God Jul!

Idag forlater man Albania for et par uker, så da blir det stille her en tid.

Dette er juletreet som står i trappeoppgangen hvor vi har kontor. Fint, ikke sant?

Hæ? Hvilken dag sa du?

Det har vært en forvirret tid siste måneden. Jeg vet jo at vi alle av og til kan rote med datoer, men i det siste har det vært helt ekstremt: Alle avtaler jeg har med andre er forskjøvet med en dag i forhold til avtalene alle andre har med meg. Men nå har jeg endelig fatta problemet. Kikk nøye på dette bildet av deler av kalenderen som jeg har hengende på veggen bak meg. Den første som finner feilen vinner en pæreis (For å oversette: utsnittet viser månedene november og desember)

De har lagt inn en ekstra dag mellom november og desember som ikke har noen dato! Ikke rart at ingenting stemmer!

..og det er bare flaks at jeg kommer meg hjem til jul når jeg hadde planlagt det: Akkurat da jeg drev med billettbestilling, brukte jeg PC-kalenderen istedenfor. Da jeg viste kalenderen til min albanske kollega, kommenterte hun naturligvis noe slik som "jammen! Den er jo helt i følge albanske standarder!"

..hadde de nå bare lagt inn den ekstra dagen i en helg, så kunne jeg godtatt det.. Men en ekstra dag midt i uka!

valgkrøll

Det går som kjent mot valgtider. Ifølge albanske lover, må kommende lokalvalg holdes mellom 20. desember og 20. januar. Men helt siden de begynte å forberede valget - sånn rundt juni i år - har det vært krangel i parliamentet: Delvis om stemmemantallet (opposisjonen godtar ikke at midlertidige registre brukes, på tross av at de var dem som innførte de midlertidige listene ved forrige valg), og delvis om valgdatoen: Det meste av Albania er ufremkommelig på grunn av snø midtvinters, og valgdeltakelsen blir heller laber hvis man ikke kan få tatt seg frem til valglokalet, så opposisjonen krever at lovene endres.

Datoen for valget nærmet seg, og det ble ingen enighet, så i forrige uke satte presidenten foten ned, og satte valgdatoen til 20. januar.

Man skulle jo tro at da var det avgjort: Ingen lover er brutt, og på tross av sannsynlig lav valgdeltakelse, så blir i det minste valget gjennomført.

Men albanerne er ikke albanere for ingenting: Det krangles fremdeles. For det første mener opposisjonen at valglovene er utgått på dato, så man har ingen hjemmel for å avholde valg overhodet. For det andre mener de at fødselsattestene - Albanias form for identifikasjonspapirer - holder for dårlig kvalitet, så det må trykkes nye fra utlandet i anledning valget (En albansk fødselsattest har bare 3 måneders gyldighet, så alle må sannsynligvis få seg en ny attest i anledning valget uansett), og for det tredje, mener de at det er altfor kort tid til 20. januar til at valgmantallet overhodet kan bli klart.

Og presidentens reaksjon på dette? I gårsdagens avis sier han (om partene) "I have been inviting them to negotiate since a long time ago." Videre svarer han på spørsmål om han er villig til å utsette valgdatoen at han vil overveie dette når partene presenterer sine forslag og meninger.

Min albanske kollega mener at valget kommer til å bli i slutten av mars, mens institusjonen som vi samarbeider med med å lage folkeregister, er sikre på at det ikke blir noen utsettelse. Det blir spennende å se.. Men de bør jammen meg snart se å bestemme seg!

Adresse? hvilken adresse?

Prosjektet med å lage folkeregister blir stadig mer omfattende - for eksempel må man nødvendigvis ha et adressesystem for at det skal være noe mening med folkeregisteret, og adresser: det har vi jo ikke i Albania, så det må vi også lage.

Men Tirana nærmer seg vel snart en millionby (ved forrige overslag antok man at det bor ca. 750 000 her): Så hvordan finner man frem uten adresser?

Jo, man bare beskriver omgivelsene til bygningen man forholder seg til. Min gamle leilighet, for eksempel: "Ismael Qemalis gate, den høye bygninga overfor presidentens residens"

Kontoret vårt har hatt adressen "Donika Kastriotis gate, bygningen overfor OSCE-bygninga". Men nå har vi et problem: OSCE har flyttet til Sheratonhotellet, så vi har ikke lenger noen adresse.

Men det som er fascinerende, er hvordan postvesenet fungerer (eller ikke fungerer) i en by uten adresser. Til all privatpost og til det meste av firmapost, bruker vi postboksen til den norske ambassaden. Men til lokale ting - som for eksempel telefonregninger - ender vi som regel med å bruke "adressen" vår, og da vi flyttet kontoret for et år siden, meldte vi adresseforandring til televerket.

Da de etter en tid sperret telefonen vår, forstod vi at noe var galt, og tok kontakt, og jo: De sendte regningen til den gamle adressen. Og uansett vi hva vi gjorde for å melde adresseforandring, så klarte ikke televerket å forholde seg til det.

Så hva skjer da? Jo, postmannen vet at vi har flyttet, så han bringer regningene våre til vår nåværende bygning - uavhengig av hva som måtte stå på konvolutten. Utrolig, ikke sant?

Forresten: Bildet under er postkassen min hjemme min nåværende leilighet med adressen "Bak den store stadionen. Samme bygninga som restaurant Oqean". Eller: Det er jo ikke bare MIN postkasse - den er hele bygningens postkasse. En nisje i veggen..

 

Søppel

Albanerne må være de verste grisene i verden. De kaster fra seg søppelet hvor de enn måtte befinne seg: På gata, i naturen, i heisen - hvorsomhelst. Det er ganske ekkelt, og jeg har ofte lurt på hvorfor det er sånn. Kanskje det har noe å gjøre med at under kommunismen ble en fra hver familie utkommandert hver lørdag for å plukke søppel, gatene ble vasket med sånne vaskebiler tre ganger om dagen, og alle var forpliktet til å male huset de bodde i hvert tredje år. Med andre ord: Det kan aldri ha vært særlig møkkete her, og de visste at søppelet kom til å forsvinne.

Men en ting er søppel i Tiranas gater. En annen ting er i naturen: Da jeg var på helgeturen min til Skrapar forrige helg, hadde vi to eldre herrer (faren til venninnen min og hans kamerat) til å vise oss rundt. De fremstod som skikkelig naturelskere, og sa de gikk tur i skogen/fjellet minst tre ganger i uka..

..men da vi kom tilbake til bilen, og Partisani, som den ene het, skulle sette seg inn i bilen, oppdaget han søppelposen vår fra bilturen dagen før, og kastet den - ut i naturen!
Senere, da vi stod på broa og kikket ned i juvet til Albanias versjon av Grand Canyon mens vi spiste frukt, moret vi oss med å kaste epleskrottene ned i elva. Og min albanske venninne kastet et plastpose med søppel. Vi reagerte og sa "Du kan da ikke kaste sånt i naturen!" Hun bare så dumt på oss og kommenterte "Jammen - dere kastet jo søppel dere og"

De forstår rett og slett ikke problemet! Og jeg tror de har en egen evne til å overse søppelet i naturen.

The mysterious bunker painter

 

Albania er på størrelse med Hedmark fylke - et knøttknøtt lite land, med andre ord. Og på denne lille plassen, er det spredt utover 700 000 bunkere. Disse ble laget på den tiden landets forhenværende diktator var på sitt galeste: han var ekstremt paranoid, og så fiender overalt. Derfor var det han fikk bygget alle disse sementklumpene som er spredt utover i landskapet uten mål og mening: Hoxha - diktatoren - visste jo ikke hvor et eventuelt angrep ville komme fra, så han måtte sikre seg fra alle kanter. Ideen var at alle var anvist "sin" bunker: 2-3 mennesker i hver, som de skulle skjule seg i ved en krigssituasjon.

Nå som kommunismen er borte og Hoxha er død, står fremdeles disse minnesmerkene hans overalt: De er altfor dyre å få fjernet.
  

Og jeg har begynt å fantasere om å liste meg ut i nattens mulm og mørke for å pynte på dem i all hemmelighet. Jeg ser for meg én bunker dekorert som en marihøne, én som en paraply, én som skilpadde, én som en vrengt parabolantenne, to ved siden av hverandre som kvinnebryst osv.

Det blir naturligvis litt av en jobb: Klarer jeg to hver natt, så er jeg ferdig med alle om 1000 år, men kanskje jeg kan verve hjelp?

Uansett: Se for dere avisoverskriftene, da!

Helgetur i paradis?

På tross av at albanere er veldig lette å bli kjent med, har jeg ikke så mange albanske venner. Antagelig mest fordi det utenlandske miljøet er så mye enklere å forholde seg til: Man bare møter opp til middagene på fredager eller onsdager, så har man alle de vennene man trenger.

Men jeg har nå ihvertfall fått meg en god venninne - opprinnelig fra bygde-Albania, men nå boende i Tirana. Og i helgen hadde jeg invitert meg selv og en australsk venninne på tur til hjembyen hennes Chorovoda i Skrapar - Kjent for landets beste raki, ost og honning, samt for de peneste jentene.

Personlig synes jeg kanskje at Skrapar burde vært kjent for den peneste naturen, og ikke bare for den beste rakien (som definitivt er god), men da jeg nevnte det for min kollega, sa hun at "Nei, Skrapar er jo ikke noe spesielt. Det er mange steder i Albania som er sånn" - og det har hun igrunnen rett i.

Så anse dette som en turistreklame: Kom til Albania! At man også opplever strøm- og vannbrudd, veier som er dårligere enn norske traktorspor i skogen og tidenes verste trafikkultur er jo bare sjarmerende!

Nasjonaldager..

Tirsdag og onsdag i neste uke er offentlige høytidsdager - og en av dem er nasjonaldagen. Problemet er bare at albanerne ikke blir enige om hvilken dag som er nasjonaldag.

28. november er uavhengighetsdagen: De feirer uavhengighet fra tyrkerne i 1912, mens 29. november er frihetsdagen, hvor de feirer frigjørelsen fra Tyskland etter 2. verdenskrig.

Og sosialistene vil ha 29. november som nasjonaldag. Problemet med dette er at frigjørelsen fra Tyskland også assosieres med begynnelsen på kommunismen, og det er jo noe man absolutt ikke vil feire, så demokratene - regjeringspartiet - påstår det at de siste tyske soldatene forlot landet noen minutter før midnatt 28. november, slik at både uavhengighetsdagen og frihetsdagen er på samme dag. At Tyskerne selv sier at de trakk seg ut den 29. spiller naturligvis ingen rolle.

Så hvordan løser albanerne dette problemet: Det er enighet at det ikke kan være opp til politikerne å bestemme, så historikerne skal ha det siste ordet. Men historikerne er jo naturligvis delt i to leire de også: Alt her i landet er jo politikk!

Og mens man venter på en løsning, går Demokratene og legger blomster på gravene til de falne i andre verdenskrig den. 28. november, mens sosialistene gjør det 29. Og nasjonaldagen feires den 29. inntil videre.

Men en annen kuriositet jeg oppdaget her en dag: I helgen var det en minne-seremoni for de falne tyskerne fra den andre verdenskrig. Minneseremoni for fienden? Er ikke det litt rart?

Opera på albansk-italiensk

Har alltid likt å gå i operaen, og i et land der de dyreste operabillettene koster mindre enn en norsk kino-billett, er det ingen grunn til å la være å gå.

Så igår var vi på Un Ballo in Maschera av Verdi. Det var et samarbeid mellom Operaene i Roma og Tirana, med kostymer og kullisser - samt 2 av hovedpersonene fra Roma, og resten albansk.

Og hvilken regi! Scenen der handlingen foregår hos spåkonen/heksen var legendarisk: plutselig fires det ned likkister og skjeletter fra taket. Og når hovedpersonene rett etterpå var på retterstedet, så var det som å se Golgata: Fullt av kors. Man kunne ikke annet enn å le.

Men en ting som er innmari irriterende med å gå i operaen her, det er albanerne. De skravler under hele forestillingen, glemmer å skru av mobiltelefonen, kommer for seint etter pausen et. Som en kamerat av (som jobber med EU-tilpasning) sa: "De fortjener rett og slett ikke å være en del av Europa!"

Så lenge det bare SER bra ut

Som kjent er det valgtider igjen. Og hva skjer: Sittende borgermester skal vise hvor flink han er til å få ting gjort, så nå driver de og graver opp alle gatene i byen, de pynter på parkene og de pynter og pusser.

..lar virkelig folk seg lure av frenetisk virksomhet to måneder før valget, mens ingenting skjer resten av valperioden?

Men det er veldig typisk albansk, dette her: Så lenge det ser bra ut på overflaten, så er det bra nok. Hjemme har jeg for eksempel et sånn digert, amerikansk fancy kjøleskap med isbitmaskin i døra, men det er naturligvis ikke koblet til vannet, så man kan ikke lage isbiter med det. Eller et annet eksempel: sist jeg skulle til Norge, surmulte jeg litt i innsjekkingen, fordi de kunne ikke sjekke meg inn lenger enn til Wien, så jeg måtte i ny innsjekkingskø der. Damen i skranken ga meg en invitasjon til businessloungen som plaster på såret, og jeg ble glad og fornøyd - helt til jeg kom til loungen og ikke slapp inn, fordi hun ikke hadde stemplet invitasjonen, og dessuten skrevet feil fligthnummer.

Et gammelt albansk munnhell går sånn: "Vi later som vi jobber, og regjeringen later som de betaler oss for det". Det er mye sannhet i det der, gitt. Og ikke bare når det gjelder arbeid..

valgtider

Det hotteste emnet i avisene for tida er forestående lokalvalg. Ifølge loven skal dette holdes en eller annen gang mellom 20. desember og 20. januar, (så og så lang tid etter forrige lokalvalg), men valg midtvinters i Albania er ingen god ide: Mange av landsbyene nordpå er uten vei det meste av vinteren, noe som gjør valgoppslutningen heller laber dersom valget holdes om vinteren.

Så det politikerne driver og diskuterer for tida, er om loven skal endres. Opposisjonen vil ha lovendringer, mens regjeringen ikke vil ha det. Og idag går fristen for å bestemme om det blir lovendring eller ikke ut. Og det er ikke nubbsjans om at de rekker å bli enige.

Så da blir det opptil presidenten å bestemme. Men hvis det ender med at lovene IKKE blir endret: Snakk om tidenes korteste valg-forberedelser og valg-kamp, da!

Plassering av skyld..

Siste 6-8 månedene har avisene vært fulle av politikerkrangel om stemmemantall for det forestående lokalvalget. Og siden stemmemantallet ikke var klart, har det vært like mye krangel om når valget skal finne sted. Man kan jo ikke godt ha valg uten å vite hvem som er stemmeberettiget.

..og igår på førstesiden av Albanian Daily news: "SMI Holds responsible Tirana OSCE office for failure of electoral standards" (SMI = Socialist Movement for Integration - et av de noenogsytti politiske partiene). Og alle de andre partiene er enige.

Vi samarbeider ganske tett med OSCE (eller OSSE som vi kaller dem i Norge), og hver gang noe skal gjøres, er det en eller annen fra dem som sier "Lar vi ikke Albanerne gjøre det selv, så kommer vi til å få skylda dersom noe går galt".

Tydeligvis klarte de ikke å overlate nok av arbeidet med endring av valglovene til albanerne.

(For å forsvare OSCE: De er ikke egentlig her som et utøvende organ. De er kun her for å veilede og gi gode råd.. Og personlig mener jeg de gjør en bra jobb - ihvertfall når det gjelder folkeregisteret)

Rørleggerproblemer

Dette er utrolig: Nå har jeg bodd her i ganske nøyaktig ett år, og jeg har hatt behov for rørlegger ikke mindre enn 3 ganger - for helt forskjellige ting.

Første gang var det hull i gulvet i dusjkabinettet (Rørleggeren kom bare en gang for å se på det, og heldigvis flyttet jeg ut av den leiligheten før repareringsarbeidet begynte.)

Neste gang var det varmtvannstanken som lekte ryggende lastebil og pep ca. hver 4 sekund døgnet rundt. Feilen viste seg å være at varmtvannstanken var skrudd på full styrke. Det tåler den ikke.

Og idag var det springen på kjøkkenet som var tilnærmet tett. Rørleggeren kom bare 3 kvarter etter avtalt tid, og fant feilen med en gang: Det der filteret ytterst i springen var fullt av gugge, så hadde tanken falt meg inn, kunne jeg greit ha fikset det selv.

Spørsmålet er: Er det meg og vannsystemene i Albania som er totalt inkompatible, eller har alle albanere besøk av rørlegger flere ganger i året. Innmari tungvindt!

Tilbake fra Eritrea

Hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe om det - at jeg har vært i Eritrea et par uker, delvis for å jobbe med et bedriftsregister jeg har holdt på med en stund, og delvis for å delta på seksjonsseminar (halvparten av kollegaene på seksjonen min jobber jo i Afrika likevel, så vi kan likegodt ha seminarene våre der som i Norge). Jeg hadde tenkt å fortsette å poste artikler til bloggen min akkurat som om jeg var i Albania hele tiden, men internettet i Afrika er jammen ikke så bra som det vi har her i Europa, gitt.. (eller ihvertfall er ikke tykkelsen på kabelen det). Så derfor har det vært stille fra meg en stund.

..og det er først når man kommer tilbake til Tirana fra et land som Eritrea, man blir oppmerksom på hvor fint jeg har det her: Jeg får tak i det meste jeg ønsker meg i butikkene, jeg har internettlinje tykk nok til å høre på radio (ihvertfall om kvelden), jeg har tilgang til de største internasjonale avisene i papirutgave, hvis jeg klør meg på et myggestikk, trenger jeg ikke å være redd for å klø hull og få en allergisk reaksjon som dobler størrelsen på foten min, jeg slipper å slite med høy luftfuktighet i førti graders varme (ihvertfall i det meste av året) osv.

Så fra nå av tror jeg jeg skal sende alle som klager på tilværelsen her i Tirana på en fjorten dagers tur til Eritrea, jeg.

Smittsom lissom-terrorisme

Dagens store nyhet er igjen om "terrorismen": Inspirert av forrige ukes hendelse, var det igår en fyr som kapret bussen mellom havnebyen Durrës og Tirana (han hær var ikke ubevæpnet: han hadde med seg en håndgranat), og tvang den til å dra til flyplassen, hvor han planla å komme seg ut av landet (vet ikke om han planla å kapre et fly også.. Tipper han ikke hadde billett).

Jeg mener fremdeles at det at mentalt ustabile individer kaprer en buss eller et fly ikke har noe med terrorisme å gjøre..

Terrorisme eller ikke?

Jeg antar at også norske aviser skrev om flykapringen i forrige uke: En tyrkisk dessertør hadde søkt om asyl i Albania for å slippe fengselsstraffen, men fikk avslag på søknaden, og ble plasser på flyet tilbake til Tyrkia. På veien kapret han flyet, og tvang dem til å lande i Brindisi, hvor han krevde å få snakke med paven. Grunnen til at han deserterte var at han ikke ville gjøre plikttjenesten i en muslimsk hær, så han ville ha asyl i Italia siden Albanerne hadde nektet ham dette.

Og det store diskusjonsemnet i Albania i disse dager, er: Var det terrorisme, eller var det ikke? Avisene slo (litt stolt) opp overskriftene "Nå er også Albania utsatt for terrorisme", og plasserte landet i bås med USA og England.

Jeg kan ikke annet enn å smile: Skal man kalle en ubevæpna desertør som prøver å rømme fra fengselsstraffen sin for terrorist, så må man da også kalle nordmannen som på 80-tallet kapret et fly, og endte med å kreve en kasse pils og fritt leide for å gi seg, for terrorist.

..og begrepet blir innmari utvannet.

Albansk helsevesen

Når man flytter til et nytt land, har man lett for å bli mye syk fordi bakterie- og basillfloraen er helt annerledes enn den du er vant til. Så også i Albania: Jeg er forkjølet for tredje gang på et år, og denne gangen har det vart i over to uker, så jeg lot meg til slutt overtale til å gå til legen. Det er mitt tredje møte med helsevesenet i Albania: Første var en kristen privatklinikk etter å ha pådratt meg salmonellainfeksjon i Eritrea, andre var en offentlig poliklinikk da jeg trengte legeattest fra 7 (!) spesialister for å få lov til å melde meg på kurs for å ta sertifikatet (nei! Ikke spør!), og igår hadde jeg altså time hos en gresk-ortodoks privatklinikk siden jeg ikke likte den kristne klinikken jeg var hos første gang. (Det ser ut til at alle ikke-offentlige helseinstitusjoner drives av religiøse grupper. Og ifølge kollegaen min vil man definitivt gå til privat-institusjon).

De startet med vanlig undersøkelse: blodtrykk, lyttet på pusten, stilte diverse spørsmål osv. Men ut over de vanlige forkjølelsessymptomene, fant ikke legen noe spesielt, så hun sendte meg til røntgenfotografering (for en forkjølelse!). Jeg ble fotografert på alle bauger og kanter, og deretter sendt til tannlegen bare for å sjekke at alt så greit ut. Deretter konkluderte legen min med at det kunne være noe galt med en av sinusene mine, men hun var ikke helt sikker, så hun ville sende meg til spesialist.
spesialisten gjennomgikk på nytt de vanlige rutinene: blodtrykk, spørsmål osv. men fant ut at sinusen så helt bra ut den. Han hadde likevel en liste med medisiner jeg skulle kjøpe, samt gode, gamle kjerringråd på veien.

Og en ting er kjerringrådene: "Spis C-vitaminer" og "ikke gå ut med vått hår" (Det er 30 grader ute!) osv. Men medisinene var mer interesante.. Spesielt en type som jeg
måtte ta om kvelden, fordi de ville gjøre meg trøtt.

Så igår kveld spiste jeg medisinen min, og.. følte jeg meg ikke litt bedre da jeg våknet til morraen idag? Joa! En dag til og jeg kommer til å være frisk som en fisk..

..helt til jeg googlet etter virkestoffene i medisinen min. Det er et antihistamin (mot allergi). Som om jeg ikke allerede spiser antihistaminer mot allergien min (nesten) daglig! Plutselig følte jeg meg ikke så frisk lenger likevel...

Forurensningen i Tirana

Ifølge miljøvernministeren har forurensningen i Tirana gått ned med 20% det siste året. Jeg lurte naturligvis på hvordan de hadde fått til det. Jo! Lastebilsjåførene hadde begynt å følge opp påleggene de hadde fått - for eksempel hadde de begynt å vaske hjulene på lastebilene sine, noe som forårsaker mye mindre støv.

Sorry - jeg tror ikke det er så enkelt å bli kvitt forurensninga.

Rett før jeg flyttet til Albania, googlet jeg for å finne ut mest mulig om landet, og jeg fant en artikkel som het "Welcome to Tirana - the pollution capital of Europe" hvor de hadde skrevet om hvor forurenset Tirana er. Løsningen DE foreslo var "Ban all stolen cars from the streets", ettersom Albania er kjent for sin import av biler som stjeles fra resten av Europa. Men dette ville naturligvis bare gjort vondt verre: Det er nye luksusbiler som stjeles og importeres. Den andre typen bilimport er mye verre: Byen er full av 70-talls mercedeser importert fra Tyskland fordi de ikke fyller opp forurensningskravene i EU.

Statsministeretterforskning eller ikke?

Statsministerens høyeste prioritering er å få gjort noe med korrupsjonen og kriminaliteten i dette landet - absolutt prisverdig.

Men nå krever opposisjonen at statsministeren og hans familie etterforskes. Hvorfor det? Fordi de er "stinkende rike"..

Spesielt er det statsministerens datters rikdom som er mystisk. Opposisjonen mener at så rik kan man ikke bli på noen lovlig måte. Men samtidig har både hun og mannen jobbet i mange år i FN i utlandet, og det blir man jo faktisk rik av - ihvertfall etter albanske standarder.

Majoriteten i parlamentet stemte uansett imot etterforskningen, og "opposisjonssjef" Edi Rama mener det er deres konstitusjonelle rett å få igang denne etterforskningen.

..det jeg aner konturer av i fremtiden er kanskje noe om å kaste sten i glasshus? En albaner kommenterte engang om Rama (som også er borgermester av Tirana) at "Klart han er rik. Han får jo en leilighet for hver bygningstillatelse han utsteder".

Følg med! Følg med! Jeg tipper vi har en føljetong igang her!

Vannproblemer

Enhver bygning i Albania har sitt eget vanndepot - som regel i form av en vann-tank eller to på taket.

 
Disse fylles opp én til to ganger om dagen. I mitt tilfelle blir tankene fylt opp klokka kvart på sju hver ettermiddag. Hvordan jeg vet det nøyaktige klokkeslettet? Naturligvis fordi nesten hver eneste dag er tankene tomme fra fire-fem-tida. Det er ikke noe stort problem. Jeg bruker sjeldent vann om ettermiddagen uansett, men forrige helg var det verre: Vannet forsvant i ett-tida på lørdag, og var ikke kommet igjen da jeg kom sjanglende hjem i tre-tida om natta. Neste morgen var det der igjen, dog. Men bare for et par timer, før det forsvant igjen. Jeg rakk ikke engang å fylle opp skurebøtta med vann som en backup-løsning.

Grunnen til at de har denne løsningen: med vanntanker på taket med påfylling et par ganger i døgnet, er at vannrørene er blitt så dårlige. de lekker som siler, så hvis det står vann i rørene hele døgnet, er det ikke nok vann til befolkningen.
Men når rørene står tomme det meste av døgnet, får bakterier og parasitter og andre vemmelige ting en glimrende sjanse til å gro. Selv om turisthåndbøkene sier at vannet trygt kan drikkes, er det ikke noe jeg ville tatt sjansen på: Tre av vennene mine har opplevd Geardia (den parasitten de hadde i vannrørene i Bergen for et par ør siden), og minst to av dem har fått et kronisk problem som følge av dette (de fikk det ikke opprinnelig her i Albania, men å stadig vekk bli utsatt for det er visstnok ikke så kjekt), og i sommer var vannrørene infisert med Hepatitt A, så mange havnet på sykehuset.

..og akkurat nå sitter jeg og har innmari lyst på kaffe, men har vi vann? Nop!

Hvor er meter-mafiaen i Paris når man trenger dem?

Dagen kan ikke begynne uten store mengder kaffi, og her i Albania har jeg valgt kaffetrakter-versjonen av kaffe (hjemme i Norge går det kun på presskannekaffi. har aldri helt forstått vitsen med en kaffetrakter).

Og siden jeg aldri har sjekket ut detaljer som "Hvor mange liter går det på en kopp" (eller omvendt), bruker jeg et litermål for å fylle på vann i trakteren. Ca. 8 desiliter vann (størrelsen på drink-shakeren som jeg brukte som litermål) er passe om morgenen.

Men for en tid siden var shakeren gått lekk, så jeg bytta den ut med et litermål. Og kaffien ble plutselig mye mindre god. Den var rett og slett så sterk at den var tilnærmet udrikkelig. Jeg antok at jeg var sloppy med målene, og tenkte ikke mer på det.

Men etter en måned med udrikkelig kaffi, fant jeg ut at det var på tide å ta seg sammen. Jeg målte opp nøyaktig en liter vann, og hadde oppi 6 måleskjeer med kaffi i trakteren (jeg pleier å gå for 7, men siden kaffen hadde vært så sterk i det siste, modererte jeg mengden litt).

Og resultatet: Totalt udrikkelig kaffi - akkurat som vanlig. Og siden trakteren var ny-renset, og kaffemerket var det samme som jeg alltid bruker, var det bare en mulighet igjen: Litermålet!

Jeg målte opp nøyaktig en liter vann i et annet litermål, og tømte oppi det målet jeg pleier å bruke til å fylle kaffetrakteren med. Sistnevnte viste 1.5 liter vann. Litermålet mitt er altså 50% feil. Det er ganske heftig!

Flaks for meg at jeg aldri har brukt det til å bake med!

Forkjølelsessesong..

Jeg føler meg ganske dårlig idag.. Frisk nok til å gå på jobb, men dårlig nok til å vite at imorra kommer jeg til å holde sengen med chai mali med sitron og honning (glimrende albansk forkjølelsesmiddel. Chai mali betyr "fjellte" og er en utrolig god urtete, men all slags te kan brukes. Alt som finnes av halssmerter bare forsvinner).

Men mens jeg venter på det uungåelige, karret jeg meg på jobb. Vel fremme, kjente jeg feberen stige, og hodepinen øke, så jeg sjekket skrivebordsskuffen for febernedsettende/smertestillende.

..og der ligger det naturligvis ett lass med piller! Grunnen til dette er at av en eller annen grunn har albanske apoteker aldri vekslepenger, så hvis du kjøper noe der, får du som regel smertestillende eller c-vitaminpiller istedenfor penger tilbake når du betaler med store sedler.

..lurer på hva helsemyndighetene i Norge hadde sagt til noe sånt, jeg.

Baker for smed

Det er ikke alltid like lett å vite hvem som skal ha skylden når tingene ikke går som planlagt..

150 albanere hadde kommet inn på skole i Italia, men de fikk ikke visum fordi italienerne mente italiensk-kunnskapene ikke var gode nok. Albanerne godtok ikke dette umiddelbart og begynte å demonstrere..

..utenfor statsminister Berishas kontor!

Som om han kunne gjøre noe fra eller til_

Valgmantallskaos.

I fjor sommer var det parliamentsvalg i Albania. Det var sosialistene som satt på makten, og de hadde som vanlig problemet med å få utarbeidet valgmantallet. Spesielt var det vanskelig med alle de menneskene som hadde flyttet på seg og stod i flere registre og lignende. For å få orden på dette, fikk regjeringen laget midlertidige lister (jeg tror det er ca. 140 000 navn på disse listene), og alle var fornøyde. Og demokratene vant valget.

Til vinteren skal det være lokalvalg, og de har fremdeles ikke noe skikkelig folkeregister til å lage valgmantall ut av, så med støtte fra OSCE og IFES, satte de igang å lage nytt valgmantall, mens de planla å bruke de midlertidige listene fra ifjor - etter oppdateringene..

Men da satte opposisjonen foten ned: de midlertidige listene skulle IKKE brukes. De var en fare for demokratiet. Her skulle det gå skikkelig for seg!

..og det har de kranglet om det siste halvåret - helt til for et par uker siden, da opposisjonen ga seg og de kom til enighet.

Det morsomme i denne saken er naturligvis at den nåværende opposisjonen - som nektet å godta de midlertidige listene i år - var de som lagde dem for halvannet år siden..

En samtale på albansk

Dette er en typisk albansk samtale:

person1: Mirë?
person2: Shumë mirë!
person2: Mirë?
person1: Mirë.

..og den er ikke en gang rar! Hva det betyr? "Mirë" betyr egentlig bra, og "Shumë mirë" betyr veldig bra, men i denne sammenhengen betyr det noe slik:

person1: Har du det bra?
person2: Veldig bra.
person2: Og du da? åssen står det til?
person1: greit.

..men albansk er ikke fullt så lett å lære når man kommer forbi de innledende høflighetsfrasene, altså!

Albanske håndtverkere

Jeg måtte til slutte bite i det sure eplet: Strategien min for å få bidetet til å slutte og lekke virket bare noen dager (se tidligere artikkel), og etter snart tre uker med vannsøl utover baderomsgulvet, innså jeg at før eller seinere kom naboen under meg til å klage på vannlekkasjer, så jeg ringte husverten og ba ham få tak i en rørlegger til meg.

..og rørleggeren skulle komme klokken 0800 presis. Yeah Right!

• ..klokka halv ni ringte jeg kollegaen for å be henne finne ut hvor det ble av ham (håndverkere snakker aldri engelsk, og albansken min er fremdeles på stadiet "Hvordan har du det?", "Takk bare bra", "Jeg vil gjerne ha to liter melk og 200 gram kokt skinke")
  
• Hun rapporterte tilbake at vaktmesteren/elektrikeren for blokka mi ventet på rørleggeren, men skulle svippe oppom meg med en gang for å se på skadene.
  
• klokka kvart på ni kom elektrikeren, som konstanterte at "Bidetet ditt lekker".
  
• Klokka ni kom TO rørleggere, som også konkluderte med at "Bidetet lekker", før de satte igang å arbeide.
  
• Kvart over ni oppdaget de at de manglet et rør, så den ene stakk til butikken, mens den andre tok seg røykepause.
  
• Halv ti kom han tilbake fra butikken.
  
• Kvart på ti kom det en dame for å se på varmtvannstanken min. Jeg aner ikke hvorfor, men hun var fornøyd med det hun så, og gikk ganske fort.
  
• Klokka ti var de ferdige med å fikse lekkasjen.
  

Og jeg pustet lettet ut: Dette var langt mer smertefritt enn forrige gang jeg hadde håndtverkere på besøk: De skulle henge opp et dusjforheng (de kommer alltid to og to). Og de kom 2 timer for seint. etter to timers arbeid fant de ut at de manglet en del og måtte til butikken, men da var dagen allerede gått, så de måtte gjøre det ferdig neste dag. Neste dag kom de også to timer for seint..

Er det rart man drøyer det i det lengste med å kontakte dem?

En dag på det lokale folkeregisterkontoret

Hadde ikke tenkt å skrive så mye om jobben min i denne bloggen, men av og til må det bare til..

I forrige uke var vi og besøkte alle de fem lokalkontorene vi samarbeider med i Durrës.
For tiden har vi ansatt folk til å legge inn dataene i en database, og så snart dette er gjort, tester vi ut systemet for å vedlikeholde dataene samt å skrive ut attester fra PCene (En fødselsattest i Albania er det eneste lovlige ID-papiret som finnes i landet, og en slik attest har bare gyldighet i 3 måneder, så pr. idag trenger hver innbygger i snitt 2 fødselsattester i året. Det er mye arbeid å skrive ut disse for hånd. Og hver gang man trenger en attest, må man regne med flere timer i kø på folkeregisterkontoret.)

..og sånn ser et typisk folkeregisterkontor ut:



Det er trangt og forferdelig og varmt og bråkete og kaotisk. Og det er ikke lovlig å ta de håndskrevne registrene ut av kontoret, så de som legger inn dataene for oss, må jobbe på samme kontor som de vanlige ansatte. Og som regel blir arbeidsstillingen sånn:




(legg merke til registeret på fanget hennes. Ville vi fått arbeidstilsynet på nakken i Norge?)

Mer moro på badet

Som kjent flyttet jeg inn i min nåværende leilighet i midten av mai, og jeg oppdaget kjapt at badet har sin helt egne personlighet: Mens sisternen fyltes opp etter at jeg hadde trukket i snoren, hørtes rørene ut som om det holdt til en vårkåt hannkatt der inne, og etter et par uker begynte varmtvannstanken å etterligne lyden av en ryggende lastebil (sånne pipelyder med noen sekunders mellomrom).

Bråket fra varmtvannstanken var verst, fordi det holdt på hele døgnet, og etter et par uker trodde jeg jeg skulle bli sprø. Problemet løste seg da en håndtverker som tilfeldigvis var innom for å flytte en seng, fortalte at jeg ikke måtte skru termostaten på fullt.

Da jeg kom hjem fra sommerferie oppdaget jeg en ny egenskap ved badet: Bideet var lekk, og siden sluken naturligvis er plassert på det høyeste stedet på gulvet, var det ganske vått der inne (Forresten: hva skal egentlig et sånt bidet brukes til? Jeg har ikke sett et eneste bad i albania uten.. Vasker man edlere deler eller noe der? Hva er galt med å ta en dusj, lissom? Uansett: Her i Albania er det innmari kjekt å ha bidet: Det er perfekt til å vaske skoene i (Dilbertstripene om Elbonia der han vasser i gjørme til livet er ikke bare kødd)).

Jeg brukte noen dager til å overveie: Hva er minst jobb: å tørke opp vann fra gulvet med jevne mellomrom, eller å si ifra til husverten for å få fikset det. Det sistnevnte kom sannsynligvis til å ta minst et par arbeidsdager: Først en dag til å vente på rørlegger som kommer mange timer for seint og som oppdager at han ikke har med seg utstyret han trenger, så en dag til til å vente på rørlegger igjen, men denne gangen har han med seg utstyret.

Men da jeg vasket badet i helgen, løste problemet seg av seg selv: Det viser seg at skrur jeg på kranen til bideet, så slutter det å lekke - for et par dager. Så fra nå av får jeg bare vaske skoene oftere..

Og til de av dere som alltid sier "Flere bilder!" når dere kommenterer bloggen min: Her er et bilde av badet mitt:

Mystisk investeringsstrategi

Albania er - ved siden av Moldova - Europas fattigste land, så de trenger absolutt utenlandske investeringer.

Og nå har Statsminister Berisha lansert initiativet "Albania, 1 Euro" for å få flere investorer. Han mener dette initiativet vil føre til at Albania blir det mest attraktive landet å investere i når dette prosjektet kommer igang, og at dette skal lede Albania ut av fattigdommen.

Han sier videre: "We will offer to these investors the land with a prize of 1 Euro; we will offer to them the qualification of the labor power with a price of 1 Euro; We will offer to them all the other necessary services with the prize of 1 Euro; We will offer to them the registration of their businesses with the prize of 1 Euro; The foreign investors can enter to Albania with the price of 1 Euro [...] Albania will become more attractive only when it will be the best and the cheapest"

Arbeidskraft for 1 Euro? Tviler på at den jevne albaner vil bli lykkelig over dette. Og "Other necessary services"? Vet ikke helt hva som ligger i dette, men det høres ut som at det lett kan bli dyrt for Albania..

Men den jeg liker best er "the land with the price of 1 Euro": Siste halvåret har krangelen i parliamentet stort sett handlet om "legaliseringsloven": Etter at kommunismen falt, flyttet folk i hundretusenvis inn til byene, hvor de bare satte opp huset sitt uten å spørre jordeieren om lov. Legaliseringsloven går ut på å legalisere disse bygningene, samt å gi jordeierne erstatning. Tviler på at problemet blir mindre dersom utlendinger plutselig skal kunne handle land for en Euro..

Tilbake i Tirana

Er tilbake i Albania etter en måneds sommerferie i Norge. Og her har ingenting forandret seg - bortsett fra restaurantene og kafeene som kommer og går, men det gjør de jo alltid.

Kjapp oversikt over hva som skjedd i sommer:

- I parliamentet har de sluttet å bare diskutere, og begynt å slåss med tørre never.

- "Legaliseringsprosessen" der de som har bygget hus ulovlig på andres eiendom og hvor de forhenværende eierne skal få kompensasjon er i full gang. Ingen vet hvor pengene skal komme fra, men "den tid den sorg".

- Et helikopter med en visestatsminister om bord falt ned på vei til Italia. Det er mistanke om sabotasje på helikopteret.

- osv.

Men det som har opptatt albanerne mest er en artikkel i Sunday times. En forferdelig onskapsfull og negativ artikkel, men forfatteren har jo rett i en del av disse tingene, da..

Og nå er det til å pløye seg gjennom stabelen med gamle aviser for å få detaljene. Gleder meg til jeg kommer til slåsskampen.

Kjentfolk

Det er utrolig hvor kort tid det tar før du kjenner "hele byen" her i Tirana. Hvis du går samme ruten til jobb hver dag, er det ikke lenge før alle de andre som pleier å befinne seg mellom hjemmet ditt og arbeidet på denne tiden av døgnet sier hei til deg. Og jogger du i parken, blir du på hils med noen hundre personer som jogger eller spaserer samtidig med deg.

Og de husker deg i alle butikker du er innom: Går du i samme butikken to ganger, er du allerede stamkunde, og kjøper du det samme de to gangene, så spør de tredje gangen om du skal ha "Det vanlige".

Mest imponerende er kelneren på fredags-stam-restauranten: Vi pleier å være 20-25 utlendinger som møtes der hver fredag for å spise middag. Og vi pleier å bli til stengetid. Og utover kvelden flytter vi oss naturligvis rundt og snakker med andre folk og slike ting. Likevel klarer han å ha separate regninger for oss alle. Vi ble nysgjerrige og spurte om hvordan han klarer det. Det viser seg at han har satt kallenavn på oss alle. Det er "Mannen med øredobb", "Giganten", "Den vakre", "Naomi" (eneste afrikaneren blant oss), "Lærerinnen" (hun er slett ingen lærerinne, men jobber med forurensningsproblemene). osv.
Han kalte meg "The dutch girl" - fordi aller første gang jeg var der, kom jeg sammen med en nederlender. Med andre ord husker han meg allerede fra det aller første besøket mitt der!

Men uansett: Det er skikkelig trivelig: Etter 8-9 måneder i Tirana treffer jeg mye flere kjentfolk på byen enn jeg noengang har gjort i Oslo - hvor jeg har bodd i 8-9 år.

Men et problem er det: Jeg legger selv aldri merke til folk rundt meg, så det er alltid masse mennesker som hilser på meg som jeg ikke aner hvem er. Jeg prøver å kompensere med å hilse på alle som ser ut som de kjenner meg, men da får jeg problemer igjen fordi alle ser på milevis avstand at jeg er utlending, og alle albanere stirrer åpenlyst på utlendinger.
Men i løpet av det neste halvåret er dette neppe noe problem lenger: Med det tempoet jeg får "bekjente" her, kommer jeg uansett til å være på hils med alle Tiranere rimelig snart uansett.

Fargerike politikere

Jeg tror ikke jeg har lest en eneste avis her nede uten å smile litt av politikernes ordkriger mot hverandre.

Dagens artikkel handler om en av de to-tre tingene som virkelig har vært krigsområde de siste månedene: Et påbegynt plankryss i byens mest travle rundkjøring. Borgermester Rama satte igang arbeidet under forrige regjerning (ledet av sosialistpartiet. Det partiet han nå selv sitter som leder av). Men statsminister Berisha mener at planene er en fare for liv og helse - både for bilister og fotgjengere, og vil fjerne hele greia, på tross av at det allerede har vært brukt en million dollar på prosjektet.

På onsdag ble rivingen av planovergangen startet, og i dagens avis (som kanskje bør ansette noen flere med engelskkompetanse) sier Rama: "I am here to declare once again that there is no other way than of resistance before this vandal, incompentent and fraudulent person. This is the way which is going to remove this unsuitable permier, not only for the Europe of 2006, the Balkan region but even for Albania, from power" og han fortsetter med "Everyone who will be part of this unprecedented barbarism at the damage of the public wealth is going to be held responsible sometimes soon"

Ganske sterkt å kalle statsministeren en bedragersk og inkompetent vandal, ikke sant?

Men Rama er ikke så veldig mye snillere med sine egne partimedlemmer. I en artikkel nylig kalte han medlemmene i et landsmøte for "Hooligans".

Når jeg blir stor, skal jeg bli sjef!

Jeg samarbeider med en offentlig institusjon her i Albania - En som driver med folkeregister, stemmemantall og lignende. De er 13 ansatte der.

..og jeg hadde vel på følelsen av at det er en rimelig topptung institusjon, men idag fikk jeg det virkelig verifisert. Institusjonen har:

1 direktør
2 underdirektører
4 sjefer

..så det skulle bety at det er 6 personer igjen til å få ting gjort, det.

Dekonstruksjonspolitiet..

Nå er de virkelig igang - "Construction Police": Alle ulovlige tilbygg i Tirana rives i disse dager, og forvirringen råder: Der det i forrige uke var en gate med utekafeer på begge sider av veien, er det denne uken bare en gate med ruiner, så man kan aldri helt vite om restauranten der man har en middagsavtale faktisk eksisterer lenger.

Men det må vel til: Man kan jo ikke bare fortsette og la folk ta seg til rette og bygge der de føler for det. Før eller seinere må man jo få litt orden - selv her i Albania.

Løsningen på mysteriet med de klagende vannrør

Vannrørene mine hadde pepet som en ryggende lastebil i 6 dager (samme lyden, bare litt mindre regelmessig - ca. hvert 5-6 sekund), og jeg var nesten igang med å vurdere beste måte å gjøre det slutt på livet på, da jeg hadde besøk av en altmuligmann/elektriker som skulle skru fra hverandre en av gjestesengene. Han hadde løsninga: Kluet var å ikke ha varmtvannstanken på maks-temperatur. Han skrudde den ned noen få grader, og vips! Etter en viss tid, ble det helt stille.

..og så kan man jo spørre seg om hvorfor lager man varmtvannstanker med temperaturskalaer som går lenger enn tanken tåler, da.

Laidback livsstil

Det er mange ting her i verden som er viktigere enn jobben din. Og det gjelder også om du er politiker på riksnivå, naturligvis.

En av de tingene som absolutt er viktigere enn jobben, kan for eksempel være fotballvm. Så derfor har parlamentet avlyst alle ettermiddagssamlinger så lenge fotballvm varer.

Jeg hater fotball, men jeg liker veldig godt den holdninga til livet og jobben.

Heia Kesh (strømverket)

Ikke-betalte strømregninger er stadig et problem for Kesh. Leste i avisen igår at selv det offentlige dropper å betale: De skylder sammenlagt ca. 25 mill Euro til Kesh! En ganske anseelig sum.

Ei heller de politiske partiene pleier å betale strømregningen sin - ifølge mine kilder. Så hvorfor venter man at privatpersoner skal gidde å betale når ikke en gang det offentlige eller de som bestemmer/ønsker å bestemme betaler?

Men nå har Kesh fått en glimrende idé for å få puber og restauranter til å betale, ihvertfall: Gjør de ikke det, så skrur Kesh av strømmen under fotball-VM!

Håperhåperhåper Kesh gjør alvor av truslene sine!

klagende vannrør

Første gangen jeg var på toalettet i den nye leiligheten min, la jeg merke til en merkelig uling i rørene idet man trekker ned. Det høres litt ut som en jamrende katt som er litt for lat til virkelig å gå helhjertet inn for det.

Ikke det at det gjorde noe: Det varte jo bare et minutts tid.

Men på fredag må det ha skjedd noe annet med vannrørene mine: De ga nemlig fra seg to korte pipelyder - omtrent som om noen spiller tonen C på en blokkfløyte - ca. hvert 6. sekund. Og dette har holdt på hele helga. Og fortsetter fremdeles!

Det er til å bli spinnsprø av! Da jeg kom på jobb idag, spurte jeg kollegaen om hva man gjør med et slikt problem. Hun hadde aldri hørt om det før, så det er tydeligvis ikke så veldig vanlig.

Mine forsøk på å bli kvitt bråket har vært å la vannet renne, å skru av varmtvannet, å la vannet renne fra alle springene samtidig, å ikke la vannet renne osv..

Noen som har gode forslag til meg?

Norske vs. albanske aviser

Det er mange forskjeller mellom Albania og Norge, men nå har jeg i det minste funnet en likhet: Avisenes glede over å publisere stygge bilder av politikerne!

Statsminister Berisha er å se daglig i de fleste aviser, og jeg har alltid tenkt at han ser da ut til å være en særdeles usympatisk mann. Men for noen dager siden var jeg på åpningen av en kunstutstilling hvor Berisha talte, og mannen så jo rett og slett hyggelig ut i virkeligheten!

Berisha 

Men når vi først snakker om Berisha: Han er kjent for å ville ha et ord med i laget i alle sammenhenger, og lar ikke en eneste avgjørelse bli tatt uten at han har et ord med i laget. Følgende bilde deiset ned i postkassen min her en dag:


Berishas regjering 

Interessant måte å takle strømmangelen på

Det er flere måneder siden vi hadde daglige strømbrudd på opptil 8-10 timer i Tirana. Med unntak av et halv-times strømbrudd som gjorde at jeg ikke gadd å stå opp til morraen idag (ingen grunn til å stå opp hvis ikke man får kaffi!) har vi faktisk stort sett hatt sammenhengende støm i ukesvis. Men resten av landet sliter fremdeles. Kesh - det nasjonale strømverket - har nemlig som strategi å skru av strømmen til områder hvor inntjeningen er dårlig for å motivere innbyggerne til å betale regningen (Logisk dette her: Man skal bli mer motivert for å betale regningen dersom man faktisk ikke får varen?) I noen områder er det opptil 50% av kundemassen som ikke betaler for strømmen.

I forrige uke hørte jeg om en interessant måte å takle Kesh på: Landsbyen Lazaret blir sett på som en rebell-sone hvor politiet ikke tør å patruljere, hvor det dyrkes marihuana i stor skala, og hvor det er en generell lovløshet og fiendlighet overfor myndighetene råder. Og her er det ingen som betaler for strømforbruket sitt. Og hvorfor ikke det? Fordi Kesh vet at dersom de stenger av strømmen til dette området, så vil de hevne seg med å sprenge transformatorer eller lignende.

Så det er derfor!

Leste i avisa idag at nå ligger det inne et lovforslag om at folk som kjøper stjålne biler skal kunne bli straffet med fengselsstraffer.

..og når man leser dette, begynner man å forstå hvorfor Albania er beryktet for sin "uoffisielle" bilimport: Klart at det er et massivt marked for stjålne biler når det ikke er noen fare forbundet ved å kjøpe dem!
Det stod også at biler tas inn i landet både med de originale registreringsnumrene fra Tyskland, og med albanske registreringsskilter. Og jeg som har trodd at alle bilene med tyske skilter ble kjørt av tyskere, og at det bare var "albanskregistrerte" biler som var stjålet.

Jeg har dessuten funnet svaret på en annen ting jeg har lurt på når det gjelder utelandske biler her: Hvorfor i huleste er det så innmari mange 70-talls-mercedeser som opplagt kommer fra Tyskland (Det er lett å se at de er tyske på den kanten som omgir registreringsskiltet. Der står det ofte navnet på den tyske bilbutikken) Det kan jo umulig være penger på å stjele disse gamle vrakene.

Svaret er at i tillegg til import av stjålne biler, så drives det også storstilt import av biler som ikke ble EU-godkjente. Ingen bryr seg jo om slike ting som sikkerhet og sånt her. Tror jeg ser nøyere etter hvilke taxier jeg kaprer fra nå av, jeg.

Avash avash

Den årlige Hash-helgeturen fant sted i helga (Hash run er noe som blir gjort i stort sett alle byer som har over en kritisk mengde utlendinger midlertidig boende i seg. Tirana-hashen er vel ganske påvirket av albansk bedagelighet, så istedenfor løpeturer som de gjør andre steder, består vår hash i en sedat fottur på et par timers gange, etterfulgt av noen glass pils hver lørdag. Se ellers http://en.wikipedia.org/wiki/Hash_House_Harriers. I Albania er hash-en en grei måte å bli kjent med både lokalbefolkningen og andre "xpats" på), og med en amerikaner som koordinator, og 3 albanere som prosjektgruppe, ble turen "typisk albansk":

Avreisen skulle være fredag klokka 1801, og ikke ett minutt senere. Sistemann av arrangørene kom på sedvanlig albansk vis dinglende 1830, så avreisen ble naturligvis en halvtime forsinket. Målet for turen var landsbyen Voskopoja: i følge turisthåndboka mi en bygd på noenhundre bønder en firetimers kjøretur sydøst for Tirana.
..men bussjåføren satte igang i feil retning. Vi antok at veiene sikkert var bedre i den retninga, og tenkte ikke noe mer på det, før vi plutselig byttet bussjåfør i nabobyen til Tirana, Durrës. Det bussjåførskiftet kostet oss en times ekstra reise.
Etter et par timers kjøretur til, begynte motoren på bussen å koke. Vi stoppet og fikk oss en velfortjent espresso mens sjåføren fiksa bussen. Neste stopp, var da sjåføren fikk fartsbot. Fra da av var det ikke flere stopp, men dårligere og dårligere veier.
Og det burde ikke kommet som noen overraskelse at den faktiske tiden det tok å kjøre til Voskopoja var 7 timer, ikke 4 som alle påstod (Hadde vi tatt korteste vei, som vi gjorde hjem igjen, tok det bare seks timer, men også det hadde nok vært lenger enn jeg ville vært villig til å sitte på bussen uten aircondition med 30 grader ute hadde jeg visst om det)

Romfordelingen var et salig kaos. Ingen visste hvor mange senger det var på de enkelte rommene eller noen ting, så litt over to om natta var vi endelig installert på rommene.

Neste morgen var sol og skyfritt - og ikke altfor varmt så høyt oppe på fjellet, så vi la ivei på hashen. og vi ble ikke avsporet før vi var nesten hjemme igjen, men det viste seg umulig å gå forbi en liten, lokal kro med lammekjøtt og iskalde pils på menyen.

Om kvelden skulle vi alle spise middag, men av hensyn til albanerne som var med oss, ønsket vi ikke en felles meny der vi bare deler regningen på antall hoder (De har som regel ikke like mye penger som oss utlendinger, og ville derfor kanskje ikke spise like mye/like dyrt som utlendingene ofte gjør).
..og igjen et totalt kaos: Noen hadde forhåndsbestilt hva de skulle spise, mens andre ikke, og kelneren tok aldri opp bestillingene på noen strukturert måte, mens ingen egentlig viste hva de hadde eller ikke hadde bestilt. Og noe slik som tallerkner eller noe å drikke kom aldri i det hele tatt. Etter en times tid begynte jeg å mistenke at jeg neppe kom til å få noe mat overhodet, og sikra meg mot å gå sulten til sengs ved å spise brødet - som faktisk var kommet på bordet. Noen glupe hoder gikk ut i bussen og henta øl, og restauranten hadde intet imot at vi drakk medbrakt. Og midt oppi det hele drev kanskje tidenes dårligste DJ og spilte albansk pop-musikk, og stemninga stod i taket og man fikk ikke helt bestemt seg for om man skulle spise eller danse.
Og det er kanskje det jeg liker best med albanerne: De bråker og krangler og roter og står i, men til syvende og sist er alt bare en fest, livet er enkelt, og imorgen blir alt enda bedre.

Neste dag skulle vi tilbake til Tirana, og vi måtte være i byen klokka seks fordi noen hadde en avtale de ikke kunne endre. Albanerne mente at vi hadde tid i haugevis, og ville stoppe både i Korcë og i Pogradec og spise lunsj på en fiskerestaurant ved Lake Ohrid osv. Men heldigvis var det en eller annen som fikk det til å synke inn at reisen kom til å ta seks timer, mens det å servere lunsj til en bøling på noenogtredve også kom til å ta et par timer, så hvis vi starta klokka ti, så kom vi til å være i Tirana akkurat klokka seks: Det var altså ikke tid til mer sprell på veien enn en lunsj.
Og det var hårfint beregnet: Vi kom oss avgårde 10:10, og stoppet utenfor stadion kl. 18:03.

..og alle var enige om at det hadde vært en fin tur, om enn litt lang og varm.

(Avash avash er det første begrepet man må lære seg på albansk. Det er opprinnelig tyrkisk og betyr noe slik som "ta det rolig"/"slapp av"/"Don't worry" etc)

Ta lappen i Albania, en føljetong i X episoder. Første del

Jeg hadde egentlig planlagt å ikke skrive om dette: Det å ta lappen i Albania. Rett og slett fordi jeg skriver om ting som er rart eller morsomt eller annerledes i forhold til Norge, og jeg håpet at det å ta lappen skulle være en helt ordinær opplevelse.

Jeg har ikke en gang begynt med kjøretimene, og jeg klarer rett og slett ikke å la være og skrive om det likevel.

Før man begynner med kjøringen må man skaffe til veie en del papirer: kopi av pass og oppholdstillatelse, 6 passbilder og et dokument fra legen som beviser at du er frisk nok til å kjøre.

Så for noen dager siden var jeg og kollegaen på den offentlige poliklinikken for å få legeattesten. Etter å ha diskutert oss gjennom resepsjonen (De likte ikke å ha utlendinger til klienter), kom vi oss opp til en lege som forklarte hva det hele gikk ut på: Jeg måtte ta en runde til ikke mindre en ni leger som skulle undersøke hver sin ting. Og disse ni legene var naturligvis ikke tilstede samtidig. Blant tingene som undersøkes er ikke uventet syn og hørsel, men også om jeg har kardiovaskulære sykdommer som diabetes og lignende, om jeg har sykdommer i nervesystemet, om jeg har psykiske problemer og går på antidepressiver, om jeg går på stoff osv. osv.
Samtidig som hun forklarte hva jeg måtte gjennom, kikket jeg rundt på pulten hennes: Der lå det massevis av slike skjemaer som jeg trengte. De var ikke fyllt ut - men hadde allerede blitt påført underskrift og stempel..

Men det mest overraskende var faktisk ikke byråkratiet man måtte gjennom. Det var siste punkt på legens liste over tester som skulle tas: De måtte finne ut hvilken blodtype jeg har. Og damen som satt og tok blodprøver gjorde jobben sin i et rom hvor det ikke en gang var innlagt vann: De hadde montert en spring til en vannkanne som de hadde hengt på veggen, og når kanna ble tom, fylte de manuelt på mer vann fra flasker som stod ved siden av.

Men nåla hun stakk meg med var ren, så for min del var det greit. Uansett: Jeg skal ihvertfall ikke havne på sykehus i Albania!

Tipper neste del av føljetongen blir etter første kjøretime til uken..

Landlige omgivelser

Da sommeren kom oppdaget jeg ganske fort hvilken tabbe jeg hadde gjort: Balkongen min hang 9 etasjer over en av byens mest trafikkerte gater. Etter en halvtime der ute innså jeg at det var et lite aktuelt sted å tilbringe sommeren, så det var til å finne seg et nytt sted å bo.

..hvilket gikk smertefritt: Allerede andre leiligheten jeg kikket på var perfekt: Med beliggenhet "til venstre for Sheraton" ligger den i et stille område, men det er likevel ikke lenger å gå enn fem minutter til Tiranas utelivsdistrikt midt i sentrum. Og den hadde hele to balkonger: En vestvendt til vinterbruk, og en nordvendt som er kjekk nå: Det er 29 grader ute ifølge CNN. Så nå i helgen flyttet jeg inn.

Mandag morgen våknet jeg til hanegal, og idag mens jeg spiste frokost på balkongen (den nordvendte), knipset jeg dette bildet av gaten under meg:




Og dette er altså midt i hjertet av Tirana! En storby med anslagsvis 750 000 mennesker!

Den nye hobbyen min..

Vet ikke om folk flest har lagt merke til det, men på den platen til å feste nummerskiltet på på bilen, står det ofte med ganske liten skrift navnet på bilforhandleren som solgte bilen.

..og nå for tida morer jeg med å lete etter tyske bilforhandlernavn på disse platene. Det er nemlig en kjent sak at det blir importert store mengder stjålne Mercedeser fra Vest-Europa, og svært mange av de kommer fra Tyskland (Denne importen er det visst blitt mindre av i det siste, fordi man kan ikke ta med seg bilen ut av landet hvis man kjøper denne typen biler, og en gang i fremtida når Albania blir medlem av EU vil det jo bli slutt på visumplikten de har overfor stort sett alle europeiske land, så da blir det kanskje aktuelt å dra på biltur ut av landet).

Men tilbake til hobbyen min: Det er faktisk overraskende mange biler som har tyske bilforhandlernavn under nummerskiltet. Jeg morer meg like mye hver gang, og tenker "De kunne jo vært LITT mer diskret".

Men når sant skal sies, så importeres det også mange brukte mercedeser lovlig til landet, da. Så disse bilene er jo ikke nødvendigvis stjålet..

Tabloidenes tid er kommet til Albania

De siste par ukene har det sirkulert et videoklipp av en albansk celebritet hvor hun er naken og sniffer kokain (Jeg har ikke sett det. Mine venner driver tydeligvis ikke med sånt). Og i forrige uke hadde en av avisene her en artikkel om episoden, der de viste bilder av henne, men med sladdet ansikt.

..og i denne helgens Tirana Times (Min favoritt-engelskspråklige avis) stod det også en artikkel - ikke om denne celebritetens gjøren og laden, men om det faktum at det er første gang i historien at en avis har publisert en sånn type artikkel. Ifølge Tirana Times er dette starten på tabloidaviser i Albania. Utrolig at det ikke har skjedd før.

Men hva koster det egentlig?

I år er det nøyaktig førti år siden albanerne strøk en null i pengeenheten sin: Lek (Lekë i flertall - man kan jo ikke annet enn å kalle det lekepenger!). Men med en null mindre, syntes albanerne at beløpene hørtes så små ut, så i dagligtale beholdt de den nullen de strøk.

Noe som naturligvis forvirrer en stakkars utlending. Jeg var forsåvidt advart om det i begynnelsen, men det var ikke så lett likevel: Jeg handler masse grønnsaker i et grønnsaksmarked, og damen sier det blir 2600 Lekë. Jeg tenker "Hmm.. Dette grønnsaksmarkedet var jo nesten like dyrt som i Norge, men kvaliteten var jo god her, så det er verdt det", og blar opp de 2600. Damen ler, og tar 260 Lekë. Heldigvis er de fleste selgerne ærlige (tror jeg).

Men etter et halvt år bør man jo ha vendt seg til dette. Problemet er at prisene tidvis er absurde og tidvis helt normale (fra et norsk synspunkt), mens selgerne av og til dropper den ekstra nullen når de forholder seg til utlendinger, og av og til ikke.

Så på markedet for noen dager siden: Jeg skulle kjøpe en veske, og mannen sa "Det blir 2000 lekë". Jeg tenkte "hmm.. 200 lekë - det blir 13 kroner. Så billig er det neppe", og prøvde meg likevel med en 200-lapp. Det var feil. Han mente 2000 denne gangen.
Jeg gikk videre, og fant ut at jeg skulle kjøpe tråd til overlock-maskinen min - en spesiell type symaskin som krever 4 digre trådsneller og som det koster 250 kroner å kjøpe tråd til i Norge. Damen i denne butikken tastet inn prisen på kalkulatoren siden hun ikke kunne engelsk og tenkte at jeg ikke kunne albansk. Det var 3600 lekë (240 kroner). Like dyrt som i Norge, tenkte jeg og begynte å prute. Hun bare lo av meg og tok 360 lekë ut av lommeboka mi.

Hva skal en stakkars utlending gjøre? Og etter førti år kommer de neppe til å endre denne forvirrende praksisen. Gleder meg til Albania blir medlem av EU slik at de kan gå over til Euro!

Mer krangel

Skrikende overskrifter i avisene mens jeg var i Norge: Lederen av justiskomiteen i parliamentet har fått sparken, men nekter å gå!

Det krevde litt bakgrunnsarbeid og utspørring for å finne ut hva som egentlig var skjedd, men det ser ut til å være følgende:

Leder av justiskomiteen, Ngjela - som også er medlem av det regjerende Demokratiske Partiet - har vært mot stort sett alle lovene som har vært forsøkt innført siden partiet kom til makten i høst. Han er nesten alltid enig med opposisjonen, og dette har naturlig nok vært et problem for statsminister Berisha. Når Ngjela i tillegg ifølge ryktene har utgitt seg for å være justisminister, og endret lovtekster på eget initiativ, bestemte Berisha seg for å ta affære og bli kvitt problemet. Han kalte derfor Ngjela inn til møte på kontoret til "speaker of the parliament" sammen med tre-fire andre høyt oppe i partiet for å avskjedige Ngjela. Det Berisha ikke visste, var at dette møtet ble tatt opp på bånd, og få timer senere var det publisert i en av tv-kanalene i landet (Ngjela har naturligvis fått skylda for at det hele er publisert, og min kilde sier at det høres ut som at Ngjela har brukt mobilen sin som opptaker: Hans egen stemme høres f. eks mye sterkere enn Berishas).

Møtet er i sin helhett gjengitt på engelsk i Albanian Daily News - avisa jeg prøver å komme meg gjennom daglig, og jeg kan bare ikke stå for fristelsen til å gjengi deler av det her:

[Litt uti møtet. De har kranglet om hvor dårlige lovene i landet er, hvilke rettigheter Berisha har som statsminister, hvem som har ansvar for hva, hva Ngjela mener er mangel på dyktige folk i nøkkelposisjoner etc]

Ngjela: It is a great luxury for the country to have a cardiologist as its prime minister, it is a great luxury, but you should have there the 30 best experts of the country.
Berisha: I am proud that I am a cardiologist.
Ngjela: We are speaking about the laws here.
Berisha: You should give your resignation today
Ngjela: I will not resign.
Berisha: If you don't give your resignation, you are dismissed.
Ngjela: How will you dismiss me?
Berisha: I communicate you the resignation.
Ngjela: Put it to vote.
Berisha: You are dismissed by vote.
Ngjela: That is put to parliamentary vote. Who can dismiss me?
Berisha: I communicate you the resignation.
Ngjela: You have taken me and brought to the elite of the party with the Labor Party member here; you have taken this who is a communist in your coalition.
Berisha: You are dismissed.
Ngjela: But I cannot be dismissed.
[krangelen går videre om Berisha har lov til å sparke Ngjela eller ikke]
Berisha: I expel you from the parliamentary group.
Ngjela: I don't give a damn about your dismissal.
Berisha: You are dismissed.
Ngjela: But, give up this policy. I am a deputy. I have taken the votes. Put it to parliamentary vote. This is the kind of language I will use to defend myself.
Berisha: Resign!
Ngjela: Put it to parliamentary vote. This is the kind of language I will use to defend myself.
Berisha: Resign!
[...]
Berisha: You are dismissed!
Ngjela: Put it to parliamentary vote. You will face a tough battle, certainly.
Berisha: Yes, I will.

osv. osv.

Enden på visa ble at det ble stemt over, og Ngjela tapte.

Politiske partier

Her i Albania må man jammen meg holde tunga rett i munnen når man skal avgi stemme til et av de politiske partiene. Ikke bare er det hele 74 partier, men noen av de største har følgende navn:

- Demokratisk parti (Største partiet i regjeringskoalisjonen)
- Sosialistpartiet (største opposisjonspartiet)
- Sosialdemokratisk parti
- Sosialdemokratipartiet
- Sosial sammenslutning for integrasjon
- Demokratisk allianse
- Nytt demokratisk parti
- Kristendemokratene

I tillegg har man naturligvis mer oppfinnsomme navn på partiene som f. eks:

- Sammenslutning for nasjonal utvikling
- Partiet for nasjonal panne (ikke stekepanne men sånn panne du har øverst i ansiktet)

osv. osv.

Tilbake i Norge en tur..

Det begynte allerede da jeg mellomlandet i Wien: "Hmm.. Kildesortering av søpla. Så lurt", og fortsatte da jeg kom til Oslo: "Væææh! De går på rødt lys! De blir drept". Litt seinere "Imponerende hvor veloppdratte bilene er i dette landet. De stopper jo når jeg skal krysse veien" og "Wooow! For et vanvittig utvalg de faktisk har i en Rema-butikk!"

..og det er bare tre måneder siden sist jeg var hjemme en tur..

Hett i parlamentet del 2

Avisene kaller det som skjer i parlamentet for tida for krise: Det startet da opposisjonen ville kvitte seg med "speaker of the parliament" som jeg skrev om for noen uker siden, og forlangte hemmelig avstemning, noe regjeringspartiet nektet. Opposisjonen svarte med å plugge ut ledningene til pcen som brukes til å stemme med, for deretter å blåse i fløyter og horn hver gang det var møte i parlamentet.

Saken har naturligvis utviklet seg i typisk albansk stil: Opposisjonen, ved Edi Rama (Leder for sosialistpartiet og borgermester i Tirana), krever nå at all avstemning i parlamentet skal skje hemmelig, noe statsminister Berisha naturligvis ikke vil ha noe av: Hans hovedmål for regjeringsperioden er å bekjempe korrupsjon, og det blir fryktelig enkelt å kjøpe stemmer dersom avstemningene er hemmelig. Og rykter vil ha det til at Rama har nok av penger..

For å få viljen sin, boikotter nå opposisjonen alle avstemninger som foretas, så avisene har nok rett: Det er krise i parlamentet, og ingen vedtak fattes.

Men hvordan argumenterer Edi Rama for hemmelig avstemning? Jo, han sier det er mer demokratisk med hemmelige avstemninger...

De gamle damene er ankommet

Albanske årstider er ikke akkurat lette å forstå: 14. mars er en offentlig høytidsdag for å feire første sommerdag. Iår var det ikke veldig sommerlig denne dagen, men til vanlig er det vær for utepils og shorts (Det er jo ganske typisk at det året jeg bor i et middelhavsland, er det den kaldeste og våteste vinteren i manns minne).

Og etterhvert kommer sol og varme, og det har faktisk vært ganske perfekt her i litt over en uke nå.

Men så kom de gamle damene idag: Ifølge albanerne kommer det alltid noen regnværsdager i begynnelsen av april. Dette er så fast, at disse dagene har fått navnet "De gamle damene".

Problemet er at ifølge gamle ottomanske tradisjoner, setter ikke våren inn før etter at de gamle damene har vært på besøk, noe som skulle bety at årstidene i albania er noe sånn: vinter, så sommer, deretter vår og så sommer igjen.

Men bare for å gni det litt inn for dere hjemme i Norge: Denne helgen ble tilbringt med lånt VIP-kort ved svømmebassenget ved et av byens luksushoteller. Vannet var små-kjølig, men bortsett fra det, kunne man ikke få det mer perfekt!

Et utvalg Albanske fornavn

Albanerne har det med å kalle ungene sine de merkeligste ting. Følgende er en liste over ganske vanlige albanske gutte- eller jentenavn med den norske oversettelsen:

Drita - Lyset
Besnik - Trofast
Jetmir - Godt liv
Bashkim - (fag-)forening
Fatmir - God lykke
Festim - fest
Shpëtim - Frelse
Sheqere - Sukker
Flutura - Sommerfugl

Enda bedre var det under diktator Hoxhas dager, da ble ungene kalt ting som Revolucionare (revolusjonær) eller Proletare.

Men mitt favorittnavn er Mbarim. Det betyr noe slikt som Avslutning - i håp om at det skal være det siste barnet familien får. Og det brukes fremdeles i avsidesliggende landsbyer. Innmari kjipt å være lillesøster eller lillebror til Mbarim!

På byen med albanere

Var ute med tre albanere her en kveld, og plutselig gikk det et lys opp for meg hvorfor det albanske samfunnet er som det er:

• To kranglet så busta føyk


• tredjemann hadde nylig slått opp med kjæresten, men tok det med fatning


• fjerdemann la hele sin sjel i å oversette alt som skjedde for meg


• femtemann sluttet aldri med å erklære sin evige kjærlighet til meg


• sjette var dypt engasjert i en heftig diskusjon på telefonen


• sjuende prøvde å overbevise meg om at jeg trengte en privatsjåfør - ham

og alle gestikulerte med disse vanvittige faktene som alle albanere alltid gjør, samtidig som humøret svingte mellom alt fra desperasjon til lykke til irritasjon til..

Hvor mange var det egentlig jeg sa jeg var sammen med? En hel bøling!

Rundtur i syd

Grunnen til at det har vært stille på denne siden en stund, er at jeg hadde besøk fra Norge, og benyttet sjansen til å se meg om i landet. Med innleid sjåfør og semi-diplomatiske skilter, var det bare å sette igang gjennom "turistruta": Berat, Gjirokaster, Sarande, Vlore og tilbake til Tirana - en runde på ca. 57 mil. Vi beregnet 4 dager på turen, og planla å ta oss god tid.

..men vi hadde jo hørt om de dårlige veiene, da..

Heldigvis var sjåføren dreven (med 20 års fartstid som sjåfør for Partiet, deretter som sjåfør for presidenten), og fjærene i bilen spretne. Det gikk så det suste. Største bekymringen var mangelen på "merkebensinstasjoner" når man kom sydover: Å kjøpe blyfri fra en vilkårlig bensinpumpe er visstnok ikke å anbefale.

Men en ting er sikkert: Albania er virkelig et vakkert land: Det har den villeste naturen, de mest autentiske og pittoreske gamlebyene, de største arkeologiske områdene og det blåeste middelhavet. Men er samtidig lengst ifra å bevare disse tingene på en god måte: Det er langt igjen til Albania blir et turistland!

Forøvrig var det ikke noen genistrek å reise utenom sesongen - spesielt ikke i år, som våren lar vente på seg: Ifjor på denne tida gikk folk flest i lette sommerklær, mens i år er det regn og kaldt, ingen oppvarming på hotellene, ikke nok oppvarming i restaurantene, overhodet intet varmt vann (Ingen grunn til å ha på varmtvannstanken når det ikke er gjester). Og vi hadde naturligvis ikke nok varme klær!

Kvinnesak på albansk

Det er kvinnedag idag - og det må jo markeres.

Men hvordan? Man kan jo velge den albanske måten å feire på - når man først er i Albania.

Og hvordan? Jo! Som kvinne får man/tar man seg fri fra jobb, og starter feiringen med en gedigen lunsj på restaurant. Når det er gjort, fortsetter man å feire resten av dagen. Jeg tipper at kvelden ikveld blir verre enn en vilkårlig lørdagskveld etter Grete Waitz-løpet i Oslo, jeg!
(Personlig blir ikke min feiring så intens: jeg hadde håndtverkere på besøk fram til tolvtida, deretter møte med den nye direktøren for sentralkontoret, før vi spiste en bedre lunsj, og returnerte til kontoret - hvor jeg planlegger å bli frem til visningen i den amerikanske filmklubben ikveld, etterfulgt av en bedre middag. Litt må man jo feire).

Tror konklusjonen blir at vi egentlig trenger to kvinnedager, jeg: En "norsk" for å kjempe for kvinnesaker, og en "albansk" for å feire oss selv.

Hett i parlamentet

Det er krise i parlamentet for tida: Opposisjonen vil ha vekk "Speaker of the parliament" (antar det tilsvarer vår stortingspresident), fordi hun visstnok ikke alltid holder seg til reglene. Demokratipartiet som sitter med makten, vil derimot ha henne.

Men opposisjonen tenkte at siden denne Topalli har fjernet mange av frynsegodene til regjeringsmedlemmene - fri bil med sjåfør og sånt - er hun sikkert upopulær blant noen av dem også, så de forlangte hemmelig valg for å bli kvitt henne.
Det sa statsminister Berisha nei til. Han skulle ikke ha noe hemmelig valg, nei!

Dette resulterte for det første i at mange av opposisjonen nektet å stemme - samtidig som Berisha i forfjamselsen glemte å stemme selv.

Men opposisjonen er rasende og vil ha ny avstemning - hemmelig. Og de vil forhindre parlamentet fra å få gjort jobben sin helt til de får viljen sin. Måten de gjør dette på, er å blåse i fløyter og horn slik at det ikke er ørens lyd å få.

For noen unger! (Men samtidig er jeg jo enig med opposisjonen, da. Det blir ikke noe skikkelig demokrati så lenge den ene parten skal kunne bestemme om en avstemning skal være hemmelig eller ikke)

Se opp for hull i veien

Jeg leste i turisthåndboka mi før jeg kom til Albania at landet er et av de tryggeste landene å være i i Europa. Den eneste virkelige faren her, er å falle ned i et hull i veien..


Dette bildet er tatt fra den gata som jeg var så glad for at de asfalterte for en tid siden. Kumlokkene fikk de aldri rota seg til å legge på plass igjen etter at veiarbeidet var unnagjort.

Utdrag fra en albansk avis

Jeg skrev i en kommentar lenger nede at jeg neppe kommer til å sitere mye direkte fra avisene, men det var før jeg leste dagens fantastiske artikkel:

Bakgrunnen er statsminister Berishas kamp mot korrupsjon og organisert kriminalitet: "The press conference of premier Sali Berisha was very disturbing in almost every dimension. It gave an apolyptical situation of the Albanian opposition. The Prime Minister himself uncovered and denounced the organized crime, drugs and corruption, and moreover the sexual perversity of the main leder of the opposition" (som er Edi Rama - Den tidligere omtalte borgermesteren av Tirana).

Opposisjonen er rasende og vil ha beviser for påstandende, hvorpå Berisha vifter med dokumenter stemplet "Top secret" foran journalistene .. "And the journalist had to believe Prime Minister's words on the reliability of those so called documents because he was facing the organized crime's coalition and perversity alliance".

Lenger nede står det "The only way of eradiciating the organized crime is through eliminating the opposition. According to Berisha, Rama is the head of the thieves together with Blushi, Majko, Ruci and Koci, while Klosi is a perverse."

I en annen artikkel i den samme avisen, sier den nevnte Blushi (en av toppene i sosialistpartiet) "Unfortunately, time has come that all of us contribute to erect a monument for Berisha whose epitaph could be 'Slanderer Berisha rests here'".

Kjøtt eller fisk?

Vi feiret starten på en utvidelse av prosjektet vårt med en bedre middag for alle de ansatte på sentralkontoret - ca. 16 stykker. Så kokken fant ut at det greieste var at han bare satte sammen en meny for oss, og etter en haug med deilige forretter, kom han og lurte på om vi ville ha kjøtt eller fisk til hovedretten. Men han konkluderte selv med "Dere får begge deler", men alle ville ha fisk, så det ble det.

..og fisken var god, den, men for meg var det et litt absurd å spørre om vi ville ha kjøtt eller fisk. Hva slags kjøtt? og hva slags fisk? Og når en av oss spurte om det, så lo alle av ham og lurte på hva han trengte å vite det for.

Og det er samme greia når man er hos slakteren: "Jeg skal ha en halvkilo lammekjøtt" Og så får man en vilkårlig bit av sauen. Man kjøper ikke en stek eller lammekoteletter eller slike ting.

Tipper at det har noe med rasjoneringa under Hoxha å gjøre: Hver familie fikk en kilo kjøtt i uka - uansett hvor mange det var i familien (så familiene ble splittet opp i mindre enheter for å få mer kjøtt), og nå er de vant til konseptet "kjøtt" men ikke "biff" eller "lammelår".

..eller kanskje det bare er meg som ikke snakker godt nok albansk? å si "Nje gjysëm kilo mish qengji, te lutem" (en halv kilo lammekjøtt, takk) er omtrent det jeg klarer. Biff får komme i neste leksjon.

Jakten på det gjenkjennbare?

Noe av det aller første som slo meg da jeg kom til Tirana, var at det ikke var en kjent butikkjede å se - ei heller en eneste vestlig fastfood-sjappe. Det må da være eneste hovedstaden i Europa uten macDonalds?

Ikke det at det er så viktig - jeg spiser lite junk uansett, og butikker som ikke er kjedebutikker er ofte mer interessante enn kjedene, men jeg lot meg likevel fascinere over mangelen på slike ting.
Helt til plutselig en dag jeg så en Lidl-pose. og ikke bare én! Halve Tirana går rundt med Lidl-poser. Og det er jo uventet: Det kan da umulig være noe å tjene for en ekstrem lavprisbutikk i et enda mer ekstremt lavpris-land.

Mysteriet løste seg en dag hos slakteren. Jeg fikk lammekjøttet mitt i en Lidl-pose. Og litt seinere fikk jeg den nye buksa jeg kjøpte i en lidl-pose..

Siste par månedene har vi forresten fått både en benetton- og en mango-butikk her, så byen blir vestligere etterhvert.

Og hva skal man med MacDonals når man Har følgende:

Slutt på strømrasjoneringen

Da jeg kom til Albania i oktober, var det massiv energikrise: Det hadde vært en tørr sommer, og alle vannmagasinene var tomme, noe som førte til strømutkoblinger opptil 8-10 timer om dagen (Fra åtte om morgenen og utover, naturligvis. Kan jo ikke la folk få jobbet!)

Etter jul fikk landet endelig kjøpt strøm fra utlandet, men vi hadde likevel uregelmessige strømbrudd fordi strømlinjene mellom albania og naboene ikke var dimensjonert stort nok.

..i de siste ukene har det igjen vært et par timer om dagen med strømutkoblinger, men denne gangen med en helt ny grunn: Verdensbanken vil ikke gjøre investeringer i det statlige strømverket med mindre de øker inntjeningen. Inntjeningen er dårlig av tre grunner: 1) folk tjuvkobler seg direkte på strømnettet, 2) Folk gidder ikke å betale strømregningen fordi de vet at Kesh (strømverket) ikke kan koble ut enkeltkunder, og så lenge noen i blokka betaler, så får de strøm likevel, og 3) 15% av kundene til Kesh har - av alle ting: ukjent adresse, så Kesh vet ikke hvor de skal sende regninga.

Og nå har Kesh kommet frem til den geniale ideen at dersom de skrur av strømmen i de områdene der de har dårligst inntjening, så øker naturligvis den totale inntjeningen pr. kilowattime, og så kommer verdensbanken til å innvestere igjen!

Virkelig en god å effektiv måte å ordne det på.

Har de glemt meg?

Leste i de norske avisene for en tid siden at alle norske hjelpearbeidere i muslimske land er hjemkalt til Norge.

Ex-president (nåværende statsminister) Berisha meldte Albania inn i en organisasjon for muslimske land for noen år siden, og statistikken sier at 60% av albanerne klassifiserer seg selv som muslimer, men jeg ble ikke hjemkalt!

Under Hoxha-regimet ble Albania erklært som verdens første ateistiske land hvor religion ble forbudt, så etter 50 år har albanere flest glemt hvordan det var de egentlig praktiserte religion. Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg føler meg truet, da..

men likevel... :)

Kyllinggalskap?

Leser i avisa idag at nå er det forbudt å spise kylling og egg og ellers alle slags fugler.
Lurer på hvordan de skal klare å få folk til å respektere den loven, jeg.

..og fugleviruset er ikke en gang funnet i Albania enda!

Hvem skal bestemme over Tirana?

I dagens avis står det at borgermester Rama skal saksøke statsråden for transport og offentlig utbygning.
Hvorfor det? Det er en lang historie:

For et par-tre innlegg siden skrev jeg om vannskadene som oppstod da de skulle bygge park over en gammel byggeplass - og det er denne byggeplassen som er stridens kjerne: Det er over 10 år siden noen byggevirksomhet har vært utført på tomta, så statsminister Berisha bestemte - i sammarbeid med den nevnte statsråden - at mens vi venter på at noe skal skje, kan man likegodt bruke materialene fra bygg som rives til fyllmasse, og lage park på området. Og de satte igang med en gang.

Og det er da Edi Rama ser rødt: Han mener det er opptil byplanleggingskontorene i kommunene å bestemme hvor parkene skal ligge - ikke regjeringen. Statsråden forsvarer seg med at kommunen er for treig: Tomta har jo stått der i ti år uten at noe har skjedd.

Utrolig at ansvarsfordelingen ikke er bedre definert (men jeg tipper at borgermesteren har rett i dette tilfellet: Det er drøyt av statsministeren å bare sette igang)

OL-fri sone!

Albania har én deltaker i OL - og han har dessuten bodd i Italia de siste ti årene, så det står ikke en eneste side i avisa mi om lekene, og ingen av albanerne er snev av interessert i å diskutere dem.

Snakk om behagelig: Å slippe unna hele OL-maset. Folk flest vet ikke en gang hvilken idrettsgren denne fyren deltar i, engang!

Akutt vannmangel

Igår ettermiddag forsvant vannet på kontoret, og utover kvelden oppdaget jeg at vannet også var forsvunnet fra pub-en jeg var på.. og fra nattklubben..

Og idag har jeg fått vite grunnen: Det er bestemt at en byggeplass som har ligget brakk i mange år skal bli park (eieren hadde latt seg inspirere av visse pyramidespill for å finansiere utbygningen av området, men da han hadde fått nok penger ombestemte han seg og stakk til utlandet for godt). Og igår startet gravearbeidet.

..Men gravemaskinisten hadde tydeligvis glemt å sjekke hvor vannrørene befinner seg. Resultatet er at halve Tirana nå er uten vann - og ingen vet hvor lenge det kommer til å vare. Heldigvis er leiligheten min i den andre halvdelen av Tirana..

Men hvorfor er jeg overhodet ikke overrasket over at slikt kan skje?

Italienske halspastiller

Forkjølelsen fra forrige uke gir seg ikke, så jeg tok meg en tur på apoteket for å få noen skikkelig effektive halspastiller.

..og jeg skal si de var effektive: Tunga dovnet øyeblikkelig bort, og halsen bare forsvant. Såntnoe får vi ikke i Norge tenkte jeg, og tok en til.. og enda en..

utpå natta fikk jeg ikke sove på grunn av hostinga, så jeg tok nok en halspastill, jeg..

Neste morgen hadde jeg feber og dundrende hodepine i tillegg til halsvondten, så jeg ringte jobben og sa ifra at jeg ble hjemme.

Dagen etter det, bestemte jeg meg for å gå på jobb, siden jeg følte meg litt friskere. Da jeg kom på jobb, fant jeg ut at jeg skulle sjekke på internett hva det effektive stoffet i de halspastillene egentlig bestod av.

Jeg finner bare munnskylle-varianten, men stoffet: benzydamine er det samme. Det brukes til følgende:

"Benzydamine liquid is used to relieve the pain and inflammation associated with a sore throat or with mouth sores caused by radiation therapy."

Joa - ser seriøst ut dette her, men når man leser om bivirkningene: "Local numbness", "headache", "Throat irritation" and "cough", så tror jeg jammen meg vi får forklaringen på hvorfor jeg følte meg så dårlig etter å ha brukt dem. Og hvorfor stoffet ikke er i bruk i Norge.

Jeg er tilbake på gode gamle Repsils, jeg!

Etter utallige oppfordringer..

..har jeg vært på fotosafari langs elva Lana der flest av Borgermesterens hus-utsmykninger befinner seg. Her er deler av resultatet:





(Dette er favoritten min!)

RosaByggBilde 

Uformell byggeboom

Etter at kommunismen falt og folk kunne flytte som de ville her i landet, har det vært en strøm av mennesker som kommer flyttende fra nord-albania hit til Tirana, noe som naturligvis har ført til en veritabel bygge-boom: Byens folkemengde var på ca 200 000 i 1990, mens den idag estimeres til ca. 750 000.
Og albanerne bryr seg ikke nødvendigvis om å ordne de formelle sidene av en sak før de setter igang, så å søke om byggetillatelse eller å kjøpe tomt, har vært noe de i liten grad har tatt seg tid til. Resultatet er det albanerne kaller "Informal areas" i utkanten av de større byene, der husene er satt opp hulter til bulter, og der man forsyner seg av vann og strøm illegalt direkte fra nettet. Etter noen år begynte kommunene å sørge for kloakk og skoler - jeg gikk forbi en barneskole med 5000 elever! Avisa forteller at det idag er ca. 220 000 illegalt oppførte "objekter" (antar at de da tar med påbygg og lignende til allerede eksisterende bygg også, da). Det betyr at dersom det i snitt bor 4 albanere pr. bygg, så bor nesten 1/3 av landets befolkning i disse områdene.

Og nå vil jordeierne ha tilbake jorda si! Eller i det minste selge til dagens markedspris med kompensasjon for disse 15 årene i tillegg. Mens husbyggerne ikke vil betale noenting. Jeg tipper det går mot et kompromiss, men uansett: Jeg får et slags merkelig Deja vu når jeg tenker på de siste åras tomtefeste-diskusjoner i Norge..



Legg spesielt merke til sikkerheten på arbeidsplassen!

Kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet

Regjeringens hovedmål for denne stortingsperioden er å bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet - og det trengs absolutt.

..men for meg stiller siste tiltaket mot korrupsjon i samme klasse som tidligere tiltak mot kriminaliteten: I klassen "nok et meningsløst tiltak".
Det som skal minke korrupsjonen denne gangen, er at man skal forby offentlige ansatte å ansette familie og venner i ledige stillinger. Tipper det virkelig kommer til å gjøre susen, jeg. På samme måten som forbudene mot småbåter og sotede bilvinduer er særs effektive tiltak mot trafficking.

Men det er et problem at man ikke nødvendigvis ansetter den best kvalifiserte for en jobb, men heller en slektning, så tiltaket er ikke så dumt på den måten: Det er mye inkompetanse der ute..

Å komme seg gjennom en rundkjøring

Albanerne har bare endret ett eneste ord i trafikkreglene som omhandler rundkjøringer i forhold til de norske reglene, tror jeg. De har byttet ut "vikeplikt" med "forkjørsrett", slik at det blir noe sånn: "De som skal inn i en rundkjøring har forkjørsrett ovenfor de som allerede er i rundkjøringen".

Og hvordan fungerer det i praksis? Du presser deg inn i rundkjøringen, og etterhvert som du kommer lenger inn, blir du spiralisert innover mot midten, helt til du er ved den avkjøringen du hadde tenkt å ta. Der stopper du, og nekter å kjøre lenger, mens du signaliserer med horn og blinklys at du vil ut.
Og når flere enn deg gjør det på denne måten, blir naturligvis hele tafikken stående bom stille. Etter noen minutter begynner albanerne å gå ut av bilene sine for å se hva som skjer og rope til hverandre om hvor imbesile sjåfører alle andre er, mens de som blir sittende i bilene sine, har fingrene solid plassert på hornet.

Det som fascinerer meg mest, er at etter en halvtimes tid eller noe, løser hele kaoset seg opp, og det blir mulig å kjøre videre. Hvordan dette skjer, har jeg ennå ikke klart å finne ut av.

Det har gått et lys opp for meg!

I tiden jeg har vært her i Albania, har hovedproblemet i prosjektet vært å få albanerne til å forstå at det å bygge et folkeregister - med tilhørende adresser og ID-kort - på et år, er en dårlig idé. Og spesielt nå som det internasjonale donorsamfunnet har klart å løsrive det å lage stemmemantall til lokalvalget om et år, fra folkeregisterjobben. Vi synes at målet bør være å ha et folkeregister relativt klart innen neste stortingsvalg i 2009.

Siste uka har avisene skrevet side opp og side ned om det faktum at den nye regjeringen nå har sittet i 100 dager. I den forbindelsen har statsminister Berisha holdt tale, og status så langt oppsummeres og evalueres: hva har regjeringen gjort? Hvilke valgløfter er brudt osv.
..og samtidig blir noen av statsrådene kritisert for å være apatiske og ikke få gjort noe, så man diskuterer om det ikke snart er på tide å gjøre utskiftninger i regjeringen - etter 3 måneder!

Og der har vi naturligvis forklaringen på hvorfor ting skal skje så innmari fort! Du sitter jammen ikke trygt som politiker her nede!

Borgermester'n

Den tidligere omtalte borgermesteren av Tirana - Edi Rama - er litt av en personlighet. Han fikk jobben for tre år siden, og er absolutt en mann som får ting gjort (mot en dollar eller to under bordet, går det som sagt rykter om).
Da han startet som borgermester, var det 12 år siden kommunismen falt, og siden den tid hadde Tirana bare forfalt. Det var stygt og nedslitt, og folk hadde tatt seg til rette og bygget på husene sine i vilden sky (på bekostning av fortauene, naturligvis). Og nå ville han pusse opp byen.

Det startet med regjeringsbyggene rundt hovedgaten: Italienske bygninger fra 20-30-tallet som ble pusset pent opp i sin opprinnelige form. Alle skurene som var dukket opp som lokk over elva som renner gjennom byen ble revet, slik at det idag er en vakker elv med gresskledte elvebredder (vannet er dog fremdeles ikke veldig rent).
Men så begynte det å ta av. Rama begynte å leke med farger på PCen sin, og lagde de villeste mønstre, som han i ettertid fikk malt hus rundt i byen i. Og etter at han først startet med dette, har andre også begynt å male hus i sprø farger og mønstre (dog aldri så ekstremt som ham).

Og resultatet? Alle vi utlendingene synes det er supert! Det har gjort at byen ligner på folkene som bor her: Fargerikt og kaotisk. Men albanerne mumler noe om at "Det ser ut som et fuckings tivoli" og misliker det intenst.

Ta en kikk på bildene og døm selv!

Kvalitet

Jeg har vært hjemme med forkjølelse i noen dager, og oppdaget en god og en dårlig ting med leiligheten min.

Den dårlige først: Mens jeg var syk, blåste det storm ute. Jeg satt krøllet opp i sofaen med pledd og papirlommetørklær, og hørte stormen ule utenfor. Utenfor? Nei, da jeg først la merke til det, hørtes det jo ut som at den kom fra trappeoppgangen. Jeg ble nysgjerrig og gikk for å sjekke, og idet jeg åpnet entredøren, oppdaget jeg at stormen forsvant. Eller ihvertfall gjorde ulinga det.
Jeg lukket døren igjen, og stormen gjenoppstod, og det var da jeg la merke til det: Stormen var faktisk mellom døra og dørkarmen min! Det var ikke antydning til tetningslister der!
Dette fikk meg til å tenke på det faktum at "jo, jeg har jo lagt merke til at soveromsgardinene blafrer i vinden - selv om vinduet er lukket", og "Yepp! Jeg kan se sola mellom vinduet og vinduskarmen". Snakker om kvalitetsbygg! Men det er kanskje ikke uventa: Folk nordfra flytter til Tirana i tusenvis, og de aller fleste av dem får seg jobb i byggebransjen, hvor det ikke er noen krav om utdannelse overhodet.

Men når jeg først var igang med å legge merke til status i leiligheten: Alt annet holder minst like dårlig kvalitet: Varmtvannsbeholderen under kjøkkenbenken er for liten til at det er mulig å ta oppvasken, gasskomfyren har to innstillinger: "ekstra varmt" og "enda varmere", dusjen er sånn deilig massasjedusj - bare det at dysene spyler så harde stråler at det gjør vondt. dvs dersom det overhodet er trykk nok til å bruke den. Skuffene i kommodene faller ut hvis du drar i dem, airconditionanlegget bråker som et uvær, men varmer ikke spesielt godt osv osv.

Og det verste er at dette gjelder ikke bare min leilighet. Da vi flytta inn i det nye kontoret viste det seg at: Det var kun ett telefonuttak, Airconditionen virka ikke, toalettet oversvømmet plutselig, vasken på kjøkkenet lakk, Sikringene tåler ikke to pcer og aircondition, Når det regner, regner det inn av vinduet, og dessuten stinker hele leiligheten kloakk når det er lavtrykk.


Den positive tingen jeg fant ut da jeg var syk, er at ikke bare kan man bytte språk fra fransk til engelsk på filmkanalene mine, men jeg har også ent ast på fjernkontrollen for å få info om når neste film begynner. Så nå har jeg ikke lenger ca. 500 tvkanaler hvor fire er på et forståelig språk, men 500 tvkanaler hvor nesten 20 er se-bare!

Yippi! De har asfaltert!

Helt siden jeg kom hit har de drevet med veiarbeid i gata utenfor huset mitt. Det har vært en slagmark uten like, og hver gang det har regnet, har man vasset i gjørme til livet.. Og generelt har det vært én eller to veiarbeidere som har stått nedi en grøft med en spade, så fremdriften har ikke vært veldig imponerende.

Grunnen til at det har gått så langsomt er korrupsjon - eller heller korrupsjonsanklager. Statsminister Berisha mener at borgermester Rama har mottatt korrupsjonsmidler i anbudsrundene for arbeidet, og stoppet derfor hele prosjektet, og ikke bare dette prosjektet, men stort sett alle byggeprosjekter i hele Tirana. Rama likte ikke å bli kalt korrupt, så han dro til European Council (Hva er nå det på norsk?) i Strasbourgh og klaget sin nød. I disse dager er det kommet en delegasjon fra Strasbourgh for å megle mellom dem.

Men en ting er å stoppe arbeidet mens krangelen pågår. Det som er verre er at Berisha vil rive ned alt som er gjort til nå hvor det har vært mistanke om korrupsjon. For eksempel krysset der motorveien med det meste av trafikk til byen kommer inn. Rama har startet å bygge et digert kryss i flere plan, og allerede brukt mangfoldige millioner på det, og dette vil altså Berisha bare fjerne. Forstå dét, dere!


Men en ting har jeg ihvertfall lært etter disse månedene med gjørme: Når du skal fjerne den fra buksebeina dine, er det én ting du ikke må gjøre: Sende buksa i vaskemaskinen. Da blir det sittende for godt. Beste måten å få det vekk på, er å vente til det er tørt, og deretter bruke en stiv børste på det (Jeg bruker neglebørste - mest fordi det er eneste børsten leiligheten min var utstyrt med).