Dagens store problem

Jeg har lyst på kaffe! Vi har kaffetrakter og elektrisk komfyr - ingen primus eller lignende. Det er strømbrudd. Vi har batteri til å drive PCer, men hvor lenge varer de hvis vi begynner å bruke dem til å koke vann med?

Under strømbrudd har vi som kjent heller ikke vann - med unntak av det som allerede står i sisternen i toalettet: Gitt at jeg hadde hatt primus: Hadde det vært uhygienisk å bruke sisterne-vannet?

Løsninga på dagens store problem: Det er en kafé i første etasje. De har strømgenerator.

"Nederlandsk diplomat utvist som følge av hærverk"

Det holder ikke å bare lage listen over de ti tingene man må gjøre før man forlater Albania. Man må også gjøre tingene på listen - ihvertfall noen av dem.

Så forrige helg ble den virkelige bunker-painter-geriljaen dannet. Tøffe i trynet startet vi turen mot Dhermi i Tiranas største fargehandel for å bunkre spraymaling. Utvalget var ikke det beste, men vi bestemte oss til slutt for en farge hver.

..og på lørdagen skulle det skje. Men tvilen begynte å melde seg: Er det egentlig lovlig å male bunkerser? Ville landsbyboerne i Dhermi like at vi pyntet på bunkersene som ligger godt synlig midt på stranda? Var det tryggest å gjøre det i ly av mørket, eller skulle vi være åpne om (u)gjerningen? Diskusjonene gikk til det siste spørsmålet løste seg selv: Det var blitt mørkt allerede, så vi tok med noen flasker øl, en flaske raki av beste typen, 5 spraybokser med maling, og satte oss på favorittbunkersen for å få inspirasjon (Det er viktig å føle bunkersens sjel før man begynner):



Vi ble enige om et design, og satte igang:




En halvflaske raki seinere kunne vi (jeg) signere verket:



Neste dag: Fem stolte bunkersmalere returnerer til åstedet:

VVS

Vi var på helgetur til Dhermi (Albanias fineste strand-landsby/feriested) og ei venninne klagde på at hun ikke hadde varmt vann i dusjen på hotellet. Jeg lo litt av henne, og kommenterte at i min dusj var varmt- og kaldtvann omvendt av hva man pleier, så da jeg trodde jeg bare hadde kaldt vann, skrudde jeg den over på det som ellers pleier å være kaldt - og fikk mitt varme vann. Og for meg var dette en ganske opplagt ting å gjøre: Vi er jo i Albania, og der er ofte ting litt "uvante".

..men dette satte igang en prat om erfaringene med vvs generelt i Albania (og Eritrea): Jeg kommenterte at i Eritrea hadde springen min kun vært koblet til varmtvann, og det er ikke særlig OK å pusse tenner i glovarmt vann. Min venninne fortalte at sånn var det hjemme i leiligheten hennes også - og der hadde til og med doen kun varmt vann - av og til. (Jeg lurte naturligvis på hvordan hun hadde lagt merke til dette, men det er en annen historie). Men: Er det rart når man har strømkrise når man kobler doen til varmtvannsberederen?

En annen venn av meg som reiser mye rundt i landet i jobbsammenheng, kommenterte at i hotellet i Peshkopi måtte du for all del ikke få rom i tredje etasje. Får du det, så må du stå på kne å dusje: Trykket er ikke stort nok til at det kommer noe vann dersom du prøver å stå mens du dusjer.

og da blir jo mine vannproblemer for bagateller å regne: Det at vannrørene høres ut som en paringssyk katt de neste 5 minuttene etter at jeg har trukket ned i doen, eller at det forsvinner hver gang strømmen går, gjør da ingenting!

Apropos strøm: Avisen rapporterer at krisa blir verre, så i oktober øker de strømkuttene noen timer om dagen, og kommer det ikke regn iløpet av oktober, så er magasinene tomme innen november. Tror jeg belager meg på å tømme fryseboksen snart, jeg.

Strømkrisa

Ei venninne av meg fortalte sin venninne om hvor supert det er å bo i Tirana: "There are plenty of pubs and good restaurants, decent night life, nice weather, beautiful nature and great beaches just a short drive away..." hun holdt på i det uendelige å liste opp, hvorpå det kom tørt fra venninnen "..but you've got no power!", og min venninne svarte "Oh - I forgot about that".

Det blir litt sånn: Etter noen måneder med strømrasjonering og strømkutt 4-5 timer om dagen, glemmer du etterhvert å irritere deg. Du får arbeidsgiveren til å kjøpe inn batterier nok til å kunne jobbe effektivt - men også et til å drive PCen, tv og en lampe eller to der hjemme, og du prøver så godt du kan å planlegge dagen: Hjemme går strømmen for tida fra ti til ett, og fra fem til seks - mye bedre enn for noen uker siden, da den var borte ett til fire og sju til ni. Du husker å ikke sette igang vaskemaskinen mens du venter strømbrudd, planlegger middagen (dersom du faktisk spiser hjemme - det skjer igrunnen ikke så ofte) før eller etter strømstansen osv. Og etterhvert blir vanen så inngrodd at det eneste som minner deg om strømstansen er det infernalske bråket fra alle strømgeneratorene.

Men blant de tingene jeg liker minst:

• Å komme hjem fra en joggetur og oppdage at strømmen er borte: Uten strøm, intet vann, og uten vann, ingen dusj. Man ringer rundt til de nærmeste vennene og spør om de har strøm, men ender med å gå på kontoret for å dusje - eller man tar seg en "Dutch shower": Litt gammel svette blir som ny med spraydeodorant. Nederlenderne er beinharde på at man ikke kan ta en nederlandsk dusj med roll-on!


• Når strømmen blir borte så lenge at batteriene dør, og man blir sittende i mørket. På en annen side er det bare nok en glimrende unnskyldning til å tusle bort til nærmeste pub hvor det er plenty av andre som har samme problem


• Å oppdage at strømmen går akkurat mens man baker brød. Albansk brød er ikke spesielt godt, så jeg importerer mine egne grove melsorter og baker selv. Men norske deig-klatter er ikke spesielt mye bedre enn albanske brød.


• Som første punkt nesten: Å oppdage at strømmen er gått når man har vært på muslimsk pilegrimsreise og spist litt for mange mystiske ting som man definitivt ikke burde ha spist (som sagt: ingen strøm, intet vann - ei heller i klosettet)

Men verst av alt er faktisk det å gå opp til kontoret i 10. etasje hvis man har glemt lommelykta hjemme. Det er jo enkelt å holde seg i rekkverket og bare føle seg frem, men når man går opp trapper i stummende mørke, så får man ganske snart følelsen av at man kommer til å stange hodet i taket - selv om man logisk sett vet at det ikke kommer til å skje. Det er forferdelig klaustrofobisk.

Det som faktisk ikke er noe problem, er å bli sittende fast i heisen: Alle heiser jeg har vært i nærheten av, er utstyrt med batteri som tar heisen videre til nærmeste etasje og åpner døra før den dør av strømmangelen.

Eldre enn Metusalem?

Kom hjem til Tirana igår etter å ha vært nesten tre uker i Eritrea og jobbet på sideprosjektet mitt (Der er grunnen til at det har vært så stille her: Internettforbindelsen i Eritrea er så dårlig at man ikke prioriterer å blogge).

I Eritrea feiret vi nyttårsaften på tirsdag. Milleniumskifte til og med.

Så nå har jeg altså opplevd to milleniumskifter i mitt liv - hvilket faktisk gjør meg eldre enn Metusalem, som ifølge wikipedia bare ble 969 år gammel. Jyplingen!

Og hvordan foregår et Eritreisk milleniumskifte? Fra ellevetida om kvelden og utover gikk det meste av tiden med til å lete etter puber som ikke var tomme for øl. Eritreiske myndigheter hadde nemlig fått det for seg at en av ingrediensene i øl kunne de dyrke selv, og derfor nedlagt forbud mot import av denne - med øyeblikkelig virkning.

..det er godt å være hjemme igjen - Heller strømmangel enn ølmangel!