Sånt ser du bare i Albania!

Det er ikke meg som har tatt dette bildet, men det er likevel for godt til ikke å blogges!

Utløpsdato?

Beklager at bildet ble så uskarpt, men det er bare for morsomt til ikke å blogge uansett:


(Dersom det blir for utydelig: Nederst på syltetøypakningen står det "Expire date: 1 year")

Falsk alarm..

Jeg satt som vanlig og jobbet på PCen da hele bygningen plutselig begynte å duve frem og tilbake. Jeg opplevde mitt første jordskjelv! Jeg og kollegaen gikk og stilte oss i døråpningen som vi har lært. Det var ordentlig skummelt.

Noen minutter senere var det tilgjengelig på internett: 4.9 på richters skala - i grenselandet mellom "lett" og "moderat" jordskjelv ifølge Wikipedia, men etter mine standarder et kraftig jordskjelv.

Noen timer senere møtte vi noen venner til lunsj, og da fikk jeg forklaringen: Jo høyere oppe du er, jo mer merker man jordskjelvet. Og vi har kontor i 10. etasje! Den amerikanske venninna har i 2. etasje, og de hadde bare merket litt til det, mens amerikaneren jeg traff etter lunsj hadde vært ute og gått på gatenivå - han ante ikke en gang at det hadde vært et jordskjelv, han.

Da vi kom tilbake fra lunsj, kom dørvakten i bygningen vår bort til oss, og fortalte at bygningen vår var evakuert: En av nyhetskanalene på TV hadde meldt at det var stor fare for flere skjelv, så de fleste av landets skoler var også evakuert. Vi bestemte at det var tryggest å komme oss vekk fra høye bygninger, så vi gikk for å ta oss en kopp kaffi i parken mens vi ventet - og kollegaen min prøvde å få ytterligere informasjon. Hun sa at dette hadde aldri hendt før: At TV oppfordret alle til å holde seg utendørs, så vi antok at det måtte være alvorlig.

Etter kort tid snakket hun i telefonen med noen som var i nærheten av et tv-apparat, der det var intervju med lederen for seismisk institutt på universitetet. Han opplyste om at det hele bare var tull: Det var ingen indikasjoner på at det skulle komme flere skjelv, så folk kunne ta det helt med ro. Vi tuslet tilbake til kontoret.

..Men ifølge en vi traff utenfor er vi fremdeles de eneste som har turt å gå inn igjen i bygningen..

Bunkermalergerilljaen er igang!

Ut over hele Albania er det spredt små bunkers i sement som kommunistdiktator Enver Hoxha fikk laget på sine paranoide eldre dager. Tanken var at tre og tre albanere skulle dele en bunker i tilfelle krig. Hoxha rakk å få laget ca. 700 000 av disse bunkersene. Bildet under må være en luksus-familiebunkers med tre rom: I tillegg til et rom for deg og din ektefelle, kan du stable inn svigers i et annet og ungene i et tredje:



Siden bunkersene er altfor dyre å få fjernet, lanserte jeg for en tid siden ideen om å pynte på dem (se her), og nå er "The mysterious bunker painter"-geriljaen igang:



Første forsøket: Det er vanskeligere enn man skulle trodd å male en bunkers. Vi ble aldri helt enige om vi drev og malte et amerikansk flagg eller ikke. Heldigvis har vi ca. 699 999 andre bunkerser å øve oss på..

Da første bunkers nesten endte i mytteri, trengte vi en raki-pause og stakk til nærmeste pub. Rakipauser er alltid nyttig: Etter en lang diskusjon ble vi enige om å legge om strategien til å stemme mer med Hoxhas opprinnelige bunkerfilosofi (Hver man - sin bunker), og vi ruslet ut i nattens mulm og mørke for å fortsette arbeidet.

Men er det egentlig noen grunn til å begrense prosjektet til bare å omfatte bunkerser? Søppelkontainerne i Albania er ikke akkurat pene de heller, så vi bestemte å inkludere disse i prosjektet vårt(Legg merke til katten som hopper fra den ene containeren til den andre. Dette avkrefter definitivt myten om at i mørket er alle katter grå!):



Og endelig: I grålysningen ferdigstilte vi endelig en perfekt bunker:


 



..så nå er vi igang! Når prosjektet forventes å være ferdigstilt er avhengig av hvor mange soldater vi klarer å verve til bunkerspainter-geriljaen, men er vi flinke, bør hele jobben være gjort på et par-hundre år!

(Disclaimer: Alt som står i denne artikkelen er naturligvis bare tull: Jeg og noen venner reiste rundt i Albania, og på veien lette vi etter dekorerte bunkerser. Vi har ikke malt noen av dem selv.

Forresten så tror jeg jeg har forandret mening om bunkers-dekoreringen: Istedenfor å utsmykke alle i forskjellige mønstre, vil jeg at alle skal males i oransj. Det er jo tross alt det nye svarte.)

..og lekëpenger enda en gang

Jeg hadde planlagt å jogge en laaaang tur oppi fjellene bak innsjøen, og var kommet til landsbyen Sauk da jeg fant ut at det kanskje var lurt å ha med seg en flaske vann. Jeg stoppet på nærmeste minimarked, og ba om "Uji pa gas". Damen prøvde først å gi meg "me gas", men det ville jeg jo ikke ha siden jeg planla å ta den med meg på løpetur. Jeg kikket opp i hylla bak henne. Det stod noen flasker med blankt innhold der, men så kikket jeg på prislappen: 400 Lekë. En liten flaske vann pleier å koste 40 eller 50 Lekë, så jeg konkluderte med at det måtte være hjemmelaget raki, og det var jeg ihvertfall ikke interessert i.

Hun ga meg flasken og jeg spurte "Men er ikke det raki, da?" Hun stirret uforstående på meg. Jeg kikket nærmere på flasken: Forseglingen var ikke brutt.

..og plutselig gikk det opp for meg: Her i Sauk opererer de til og med med gamle lekë på prislappene.

Gamle og nye lekëpenger (igjen)

Pengeenheten i Albania heter Lek (lekë i flertall), og 100 lekë er verdt ca. 7 kroner. Det vil si: 100 nye lekë! I fjor var det 40 år siden albanerne devaluerte valutaen sin - de strøk en null, og dette har de ikke helt kommet over enda, så de oppgir fremdeles alle beløp i gamle lekë - de legger på en null på alle beløp som oppgis, noe vi utlendinger sliter litt med å huske på.

..som for eksempel på lørdag: Vi skulle ut på hash-en som vanlig (Et fenomen som foregår i de fleste større byer i verden. Her i albania er det ca. 50/50 albanere og utlendinger som møtes lørdag formiddag for å gå en tur i skogen/fjellet), og hadde behov for å fylle bensin på veien. Svensken som kjørte bilen ba mannen på bensinstasjonen om å fylle opp for 5000 lekë.

..det tok to sekunder, og vi ble sittende litt forvirra: det tar jo ikke to sekunder å fylle tanken i en diger jeep halvfull. Da gikk det plutselig opp for oss: Mannen på bensinstasjonen opererte natuligvis med gamle lekë, så han trodde vi ville fylle for 500 - ca. 4 liter bensin.

Vi rettet opp feilen ved å be ham fylle på for 50.000 lekë, og ba om å få kvitteringen. Albanere flest gir oss da kvittering på det faktiske beløpet - i nye lekë, men i dette tilfellet gav mannen oss en håndskrevet kvittering på 50.000 lekë. Svensken som eier bilen skal få litt av et problem med å føre regnskapet denne måneden!

Og hva var sannsynligheten for at vi ville ha fylt for 500 lekë? Det digre droget av en bil bruker sikkert et par liter på mila! (man trenger virkelig firehjulsdrift for å ta seg frem enkelte steder i Albania, så de fleste som har behov for å reise rundt i landet kjører slike enorme jeeper)