Wednesday, October 31, 2007

Travle tider

Beklager at det har vært stille her så lenge, og beklager at jeg ikke har svart på noen av kommentarene etter forrige artikkel: Prosjektet mitt går inn i en ny fase, og jeg har rett og slett ikke hatt tid til blogging.. Og det kommer nok til å bli slik ganske lenge.

Men jeg har likevel lyst til å ta meg tid til å kommentere innleggene som sier at jeg er så ensidig negativ til Albania. jeg har fått kritikken før, og blir alltid litt paff, fordi det er slett ikke slik jeg opplever det. Jeg skriver om det jeg synes er morsomt her i Albania - på samme måten som en Albaner kanskje hadde ledd seg skakk over vårt norske mannsutvalg, over overreaksjonene på geardiavarslene i Oslo for et par uker siden, over selvhøytideligheten vår osv. osv. Det er da ikke negativt å humre litt over forskjellene, er det?

Men uansett: jeg kikket nedover i bloggen for å se hva som var så negativt, og klarer fremdeles ikke å se det. Det jeg skriver om i "The great pretenders" er jo bare ustyrtelig morsomt, mens "løsningen på søppelmysteriet" ser jeg heller på som en positiv artikkel: Det er helt logisk hva albanerne gjør når de kaster søppelet i naturen, og i dagens albania har de faktisk ikke noe valg. Videre har vi artikkelen "Reinspikka turistreklame" var ment som akkurat det: Det er et vanvittig vakkert land dette her. Kom og vær turist! Så kommer det et par egotripp-artikler som bare handler om meg selv og mine fritidsaktiviteter, før artikkelen som heter "VVS" hvor jeg forteller om pussigheter med vvs-systemer jeg har opplevd. Fremdeles ikke negativt i mine øyne. Og så er det mye om strømmangelen. Kanskje det kan oppleves som negativt, men skal jeg virkelig ikke skrive om ting som påvirker privatlivet og arbeidssituasjonen på en negativ måte 4-5 timer hver eneste dag?

Nei, jeg konkluderer med at jeg ikke er så negativ, jeg. Og så fortsetter jeg å skrive videre på samme måte, jeg. Så kan de som ikke liker det jeg skriver heller la være å lese.

Men først har jeg et folkeregister jeg må bli ferdig med!

Wednesday, October 10, 2007

The great pretenders!

Ordet "pretendoj" på albansk kan oversettes både med å påstå (to claim) og med å late som (to pretend), og albanere flest er ikke alltid like gode i engelsk - noe som av og til får morsomme følger:

Vi skal iløpet av kort tid kjøpe inn et stort antall pcer med tilhørende batterier (for å kunne drive dem ved noen timers strømbrudd), og i den forbindelse sendte vi ut forespørsel om tilbud fra forskjellige leverandører i Tirana. En av de større leverandørene her fikk aldri mailen vår, og sjefen for det firmaet kom innom kontoret vårt for å hente spesifikasjonene i papirutgave.

Vi hilste pent, og han fortalte litt om firmaet sitt - at de hadde holdt på i mange år, og at de var ganske store osv. Og så fortsetter han med "We pretend to be a serious company!"

Jeg fniste litt for meg selv som alltid når albanerne gjør den tabben, men virkelig morsomt ble det ikke før han kikket over spesifikasjonene våre og lurte på "Når dere sier Windows XP - mener dere med eller uten lisens da? Med lisens blir det mye dyrere"

Seriøst firma? *knis*

Wednesday, October 03, 2007

Løsningen på søppelmysteriet

Albania er fullt av søppel. Overalt! Vi vasser i søppel. Og jo mer landlig og vakkert, desto mer søppel.

..og det som alltid har undret meg er at alle kaster søppel overalt: Renner det en elv gjennom en landsby, kan du være sikker på at de fleste som bor i området kaster søpla si der. Ja, selv erklærte naturelskere kaster fra seg søppelet i den elskede naturen.

Under helgens vandring til Malli Korabi begynte jeg endelig å forstå hvorfor: Mitt svenske reisefølge og jeg tok oss en sjokolade og litt kjeks på toppen av fjellet (Guiden vår var midt i Ramadan, så han ville ikke ha), og da vi pakket søpla vår ned i sekken igjen, mente han at vi bare skulle kaste det utfor fjellet. Vi ble som vanlig litt sjokkerte over de lokales holdning til dette, helt til jeg kom på følgende: I landsbyen Radomirë hvor guiden bor, finnes det intet renovasjonsvesen overhode, så de har ikke noe valg: Søpla må jo tross alt kastes et eller annet sted, og det er minimum to timers kjøretid til nærmeste by - dersom du faktisk har bil. Og om søpla kastes i naturen på toppen av en fjelltopp, eller om den kastes i naturen i nærheten av landsbyen - det går jo ut på ett. Eller: det er kanskje til og med bedre å kaste den på toppen av fjellet, fordi da slipper de å se den daglig!

Det eneste logiske er faktisk å kaste søpla i naturen! Uansett: Slik blir det seende ut:





Tuesday, October 02, 2007

Reinspikka turistreklame!

Jeg og en kamerat bestemte oss for å gjennomføre et til av punktene på listen over ti ting man må gjøre før man forlater Albania i helgen, nemlig å bestige Albanias høyeste fjell: Malli Korabi på 2764 meter. Dette fjellet ligger helt øst i landet, på grensen til Makedonia, i et ganske utilgjengelig område.

Vi startet torsdag etter jobb med å kjøre til Peshkopi, hvor vi lå over en natt før vi fortsatte på grusveier til Radomirë - en knøttliten landsby i nærheten av fjellet.
Her lå vi over hos han som skulle være guiden vår ("Det er ikke noe problem å finne ham: spør etter Haxhi - alle vet hvem han er", sa de som formidlet kontakten), før vi neste dag satte i vei til fots - fra ca. 1200 meters høyde med toppen som mål:





Her ser vi endelig toppen i det fjerne:



Og her er grunnen til at jeg aldri kom meg helt opp til toppen: De siste metrene bestod av en steinrøys hvor man ville rullet hundrevis av meter nedover om man mistet fotfestet (Det var bare etpar hundre meter igjen, og de andre turte å gå opp):



Albanerne hadde sagt at turen ville ta minimum 9 timer: 5 opp og 4 ned. Vi klarte det på litt over seks, med frokostpause inkludert.

Da fotturen var unnagjort, kjørte vi videre nordover på grusveiene - eller var det egentlig et sauetråkk vi kjørte på?



Vi kjørte oss nå ihvertfall vill flere ganger - og det til tross for at kartet viste at det kun var én vei i området, og at albanerne hadde sagt at det bare var å kjøre rett frem hele tiden.

Søndagen var vi fremme i nord-Albania, og tok fergeturen fra Fierze til Koman, som er kjent for å være en av verdens 3 vakreste fergeturer (ved siden av bl.a. hurtigruten):