Sommerferie....

Idag kommer flyttefolket for å hente flyttelasset som har samlet seg opp på de årene jeg har bodd her, og på lørdag setter jeg meg på flyet hjem til Norge for en seks uker lang sommerferie.

..men det er ikke helt over med Albania for min del enda: Skal tilbake igjen 3 uker i slutten av august for å avslutte, skrive sluttrapport og gjøre ting klart for min etterfølger. Håper han får et like spennende opphold i Albania som jeg har hatt.

Frem til jeg er tilbake igjen: Ha en god sommer!

En dag på stranden

(Bildet er tatt av Heidi-May Schimper)

En kveld i operaen

Jeg har vært i operaen i Tirana mange ganger, og jeg burde snart bli vant til det, men det irriterer like gresselig hver gang:

På tross av at de minner publikum ikke mindre enn tre ganger på å skru av telefonen under forestillingen, ringer telefoner i ett sett. Og Albanerne prater ivei i telefonen heller enn å avvise samtalen.

..og bak meg satt tre kvinner som skravlet ivei seg imellom..

..og etter pausen var det plutselig en 4-5-årig jentunge foran meg som heller ikke kunne holde munn..

men det som virkelig irriterte var da en av damene bak meg begynte å synge til.

Og i tillegg var det minst 30 grader der inne, og akustikken er ikke veldig god.

Hvorfor utsetter man seg selv for noe slikt?

På TV nok en gang

Sveip på NRK2 liker Albania, så de intervjuet meg nok en gang igår. For dere som er interessert, ligger intervjuet her.

(tror det er ca. 45 minutter uti programmet - etter innslaget om svømmehallen i Skien)

Apropos infrastruktur

Som påpekt i forrige artikkel: Veiene er under rivende utvikling i dette landet, men resten av infrastrukturen henger ikke alltid like godt med. Det er kanskje ikke rart at strømbruddene er hyppige og langvarige når man ser hvordan strømmen transporteres i Nord-Albania:



..og når strømmen er fremme i Tirana, ser det ofte slik ut:



Det er ikke uvanlig at man tjuvkobler seg på strømnettet og forsyner seg med den strømmen man måtte trenge.

Dette gjelder forøvrig ikke bare for strøm: Ifjør sommer var det et bilvaskefirma som hadde koblet seg på vann-nettet. Noe som resulterte i 15-20 albanere på sykehus med hepatitt-forgiftning: Bilvaskerne la nemlig ikke merke til at kloakk lekket inn i vannledningen - som forsynte utelivsområdet i Tirana med vann.

Og ellers: Bra med privat initiativ, ikke sant? Her er det noen som har åpnet en liten "butikk" for salg av telefontjenester. Tipper de er billigere enn telefonkiosken ved siden av:



(hvis det er vanskelig å se: På krakken står det en telefon, med telefonledning som går inn i bygningen i bakgrunnen - som er hovedbiblioteket i Tirana)

Vanvittig utvikling

Det nærmer seg tre år siden jeg kom til Albania for aller første gangen. Og det første som møtte oss, var veien fra flyplassen til sentrum: Jeg tror aldri jeg hadde vært borti en så dårlig vei noensinne! Den var riktig nok asfaltert, men grunnlaget var så dårlig at telehivene hadde omtrent samme effekt som en berg og dalbane, og i tillegg var asfalten borte i store biter.

Nå er alt dette forandret: På denne korte tiden er ikke bare veien til flyplassen blitt splitterny, men over hele landet bygges det veier som om det stod om livet. Kystveien fra Tirana ned til sydalbania er nesten ferdig, veien nordover til Shkoder er snorrett og med finfin asfalt. Kort sagt: Albania er nesten blitt uspennende.

Men det er fremdeles noen områder som dette igjen:



Eller dette! Dette er hovedveien i innlands-Albania mellom byene Peshkopi og Kukes. Jeg og min kamerat som reiste her, hadde fått vite at det var kjempelett å finne veien: Det var bare å kjøre rett frem - det fantes ingen veikryss mellom rett nord for Peshkopi og Kukes.



..det de ikke hadde fortalt oss, var at tidvis var det svært vanskelig å se forskjellen på veien og et geitetråkk, så vi kjørte oss vill minst 3-4 ganger (og standarddiskusjonen ble: "Er du sikker på at dette er en vei?", "Nei, ikke egentlig. Hva tror du?", "Jeg tror vi er på villspor igjen, jeg")

Og på veien kan man treffe en familie på flyttefot:



eller andre rare kjøretøyer. Hva dette egentlig er, har jeg ikke peiling på:



Inne i Tirana, har det alltid vært litt spennende å bevege seg rundt. Jeg leste om byen før jeg kom hit, at det generelt var en svært trygg by: Faren for å bli utsatt for noe kriminelt, var langt mindre enn faren for å falle ned i en kum eller andre huller i asfalten, og tatt i betraktning at gatebelysningen ikke alltid er helt perfekt, er faktisk dette en reell fare. Noen albanere jeg kjenner, mener at grunnen til at så mange kummer mangler kumlokk, er rett og slett at sigøynerne selger dem som skrapjern!



Denne bilen stod ensom og forlatt en morgen jeg var på vei til jobb. Det var lissom ikke så mye man kunne gjøre med den situasjonen der alene.

Denne veien her, var aldri ment som en bilvei, men jeg synes det er et fint bilde likevel, jeg.

Feita!

Det har blitt dårlig med mine nesten-daglige løpeturer i parken de siste ukene. Mest fordi jeg har vært ute og reist en del, men også fordi jeg humpet rundt på krykker en periode og ellers var syk og slike ting.

Men da jeg kom hjem fra et korttidsoppdrag i Eritrea for en tid siden, tok jeg meg sammen og begynte å løpe igjen. Og som vanlig var de gamle damen lykkelig over å se meg igjen. Og ikke mindre enn 4 stykker kommenterte at jeg hadde lagt på meg siden sist(dårlig gjort å påpeke det! Det er bare snakk om 5 kg! Men jeg har inntrykk av at eldre albanere fremdeles synes det er et kompliment å kunne si at noen har lagt på seg..)

Men det er ganske komisk at det er kun vekten min de kommenterer, når håret mitt ser slik ut for tida!

Det er nesten elektrisk

Avisene er fulle av det for tida: Statsminister Berisha skryter av at Albania skal bli "a minor energy superpower of the region", og planene består av ikke mindre enn 400 nye vannkraftverk, samt et kjernekraftverk.

Men vi begynner jo å bli vant til alle disse høytravende planene til statsministeren, så vi leer ikke på så mange øyenbryn av dette. Ifølge dagens Albanian Daily News, har det ikke vært investert en krone i kraftverk de siste 25 årene. Og italienerne - som skulle investere i kjernekraftverket trakk seg på grunn av "security reasons", og velger å bygge det hjemme hos seg selv.

Det jeg lurer på er: Er det mulig å være en "minor superpower". Når pluss og minus kanselleres ut, så står man bare igjen med en "power"?

Forøvrig regner det så mye denne sommeren at min etterfølger går lyse tider i møte utover vinteren. Bokstavelig talt! Det kan da umulig bli så stor strømkrise i år som i fjor!

Fotosafari i Tirana

Jeg tok meg en velfortjent fleksidag for en tid siden, og bestemte meg for delvis å gjøre unna shoppingen jeg har planlagt å gjøre før jeg flytter hjemover, delvis å bevilge meg en bedre utelunsj over siste utgaven av Tirana times - den ukentlige engelskspråklige avisen her, og delvis å ta bilder av noen av de mer iøynefallende tingene i Tirana.

..og her er resultatet av fotosafarien. Jeg har alltid synes denne kafeen bare er fantastisk. Den er en av de forferdelig mange ulovlig oppførte bygningene i Tirana. Veldig snilt av utbyggerne å ta hensyn til treet som allerede stod der de ønsket å bygge:


(Det brune vi skimter innenfor døra er en enorm trestamme. Kronen på treet stikker grønn og frodig opp gjennom taket i kafeen, men det stod for mange parasoller i veien til å få bilde av det).

Det neste er en klassiker jeg tror jeg har postet før, men en god ting kan ikke gjentas for ofte:



Forøvrig finnes det også en "Google internetcafe", men den lå for langt unna shoppingruten min til at jeg fikk tatt bilde av den.
Som erstatning for det manglende google-bildet: Her har dere logoen til nyeste mobiltelefonleverandøren i landet:



Og her er beviset på at vi gjør en god jobb: Et folkeregister er liten vits i dersom man ikke også har et adresse-system, så som en del av prosjektet vårt, utarbeider vi også dette, mens Verdensbanken har tatt på seg å betale for gateskiltene. Og det siste halvåret har de poppet opp overalt:



Jeg ble litt overrasket de første sekundene etter at jeg så denne plakaten:



Helt til jeg husket at jeg til og med var invitert på premieren til denne filmen. Berit Backer var en norsk sosialantropolog som jobbet i Kosovo for kosovoalbanerne, og har nærmest heltestatus der. Senere ble hun kvalt av en kosovoalbansk asylsøker i sitt eget hjem. Men det er rart å se plakater med norsk tekst i Albania, da!


Denne plassen - som ikke lenger er noen plass, men et heller overbygd kvartal - har fått navn etter treet på bildet. Når folk snakker om området, eller avtaler å møtes der, er det alltid med referanse til "Sypress-plassen"
Lurer på hvor lenge det er til de må endre navnet, jeg..

Jeg nærmer meg slutten av fotosafarien min, og siden det ikke er lenge til Juli, så passer det å avslutte med et jul(i)-tre?



Og et aller siste bilde: Alle som kommer til Albania bør ta seg tid til å gli på pyramiden. det går kjempefort, og er virkelig skummelt. (Går det forøvrig an å gjøre det samme med operabygget i Oslo? Har ikke vært der etter at det ble ferdig, jeg)

Nye karriereplaner?

For å komme meg på jobb, pleier jeg å gå gjennom kjøpesenteret i underetasjen til Sheraton, deretter opp rulletrappa, gjennom restauranten, gjennom resepsjonen, ut i hagen, og bort til villaen der vi har kontoret vårt.

Og på toppen av rulletrappen opp fra kjøpesenteret står det alltid en eller to dresskledte menn. Deres jobb er å passe på at ingenting går galt med trappa.

..og der står de i time etter time etter time etter time og ser på en rulletrapp. Snakker om drømmejobb! Mulig man skulle vurdere en karriereendring?

Blodhevn

Blodhevn er noe som fremdeles skjer i deler av Albania. Det er en gammel tradisjon beskrevet i den gamle lovboken Kanun, og som går ut på to familier dreper hverandres mannlige medlemmer annenhver gang til enten en alle menn i den ene familien er utryddet, eller til en avtale om å avslutte hevnen nås.

Og Albanerne har lang hukommelse: Så lenge diktatoren Hoxha ledet landet, fikk han slutt på ordningen, og det ble ikke utført noen mord som følge av blodhevn så lenge han styrte. Men da kommunismen falt, husket folk nøyaktig hvem sin tur det var til å drepe neste gang, så blodføydene dukket opp igjen. Ifølge artikler jeg har lest, har det siden 1992 vært over 5000 mord som følge av blodhevn (se f.eks World visions rapport).

Resultatet av dette er at det er mange som lever skjult og ikke tør å bevege seg ut fra hjemmene sine i redsel for å bli drept, og da borgermester Edi Rama for noen år siden fikk ryddet opp elvebreddene til Lana - Elven som renner gjennom Tirana - lot han ett eneste av de ulovlig oppførste bygningene stå: Den bygningen hvor det lever en familie i skjul fordi de er med i blodhevn, og det er deres tur til å bli drept.

Her er bygningen:


..og det hender ikke en gang når man går forbi og ser lys i vinduene eller at klesvasken henger til tørk, at man ikke tenker på hvordan det må være å være i en slik situasjon.