Jeg samarbeider med en offentlig institusjon her i Albania - En som driver med folkeregister, stemmemantall og lignende. De er 13 ansatte der.
..og jeg hadde vel på følelsen av at det er en rimelig topptung institusjon, men idag fikk jeg det virkelig verifisert. Institusjonen har:
1 direktør
2 underdirektører
4 sjefer
..så det skulle bety at det er 6 personer igjen til å få ting gjort, det.
Nå er de virkelig igang - "Construction Police": Alle ulovlige tilbygg i Tirana rives i disse dager, og forvirringen råder: Der det i forrige uke var en gate med utekafeer på begge sider av veien, er det denne uken bare en gate med ruiner, så man kan aldri helt vite om restauranten der man har en middagsavtale faktisk eksisterer lenger.
Men det må vel til: Man kan jo ikke bare fortsette og la folk ta seg til rette og bygge der de føler for det. Før eller seinere må man jo få litt orden - selv her i Albania.
Vannrørene mine hadde pepet som en ryggende lastebil i 6 dager (samme lyden, bare litt mindre regelmessig - ca. hvert 5-6 sekund), og jeg var nesten igang med å vurdere beste måte å gjøre det slutt på livet på, da jeg hadde besøk av en altmuligmann/elektriker som skulle skru fra hverandre en av gjestesengene. Han hadde løsninga: Kluet var å ikke ha varmtvannstanken på maks-temperatur. Han skrudde den ned noen få grader, og vips! Etter en viss tid, ble det helt stille.
..og så kan man jo spørre seg om hvorfor lager man varmtvannstanker med temperaturskalaer som går lenger enn tanken tåler, da.
Det er mange ting her i verden som er viktigere enn jobben din. Og det gjelder også om du er politiker på riksnivå, naturligvis.
En av de tingene som absolutt er viktigere enn jobben, kan for eksempel være fotballvm. Så derfor har parlamentet avlyst alle ettermiddagssamlinger så lenge fotballvm varer.
Jeg hater fotball, men jeg liker veldig godt den holdninga til livet og jobben.
Ikke-betalte strømregninger er stadig et problem for Kesh. Leste i avisen igår at selv det offentlige dropper å betale: De skylder sammenlagt ca. 25 mill Euro til Kesh! En ganske anseelig sum.
Ei heller de politiske partiene pleier å betale strømregningen sin - ifølge mine kilder. Så hvorfor venter man at privatpersoner skal gidde å betale når ikke en gang det offentlige eller de som bestemmer/ønsker å bestemme betaler?
Men nå har Kesh fått en glimrende idé for å få puber og restauranter til å betale, ihvertfall: Gjør de ikke det, så skrur Kesh av strømmen under fotball-VM!
Håperhåperhåper Kesh gjør alvor av truslene sine!
Første gangen jeg var på toalettet i den nye leiligheten min, la jeg merke til en merkelig uling i rørene idet man trekker ned. Det høres litt ut som en jamrende katt som er litt for lat til virkelig å gå helhjertet inn for det.
Ikke det at det gjorde noe: Det varte jo bare et minutts tid.
Men på fredag må det ha skjedd noe annet med vannrørene mine: De ga nemlig fra seg to korte pipelyder - omtrent som om noen spiller tonen C på en blokkfløyte - ca. hvert 6. sekund. Og dette har holdt på hele helga. Og fortsetter fremdeles!
Det er til å bli spinnsprø av! Da jeg kom på jobb idag, spurte jeg kollegaen om hva man gjør med et slikt problem. Hun hadde aldri hørt om det før, så det er tydeligvis ikke så veldig vanlig.
Mine forsøk på å bli kvitt bråket har vært å la vannet renne, å skru av varmtvannet, å la vannet renne fra alle springene samtidig, å ikke la vannet renne osv..
Noen som har gode forslag til meg?
Det er mange forskjeller mellom Albania og Norge, men nå har jeg i det minste funnet en likhet: Avisenes glede over å publisere stygge bilder av politikerne!
Statsminister Berisha er å se daglig i de fleste aviser, og jeg har alltid tenkt at han ser da ut til å være en særdeles usympatisk mann. Men for noen dager siden var jeg på åpningen av en kunstutstilling hvor Berisha talte, og mannen så jo rett og slett hyggelig ut i virkeligheten!
Berisha
Men når vi først snakker om Berisha: Han er kjent for å ville ha et ord med i laget i alle sammenhenger, og lar ikke en eneste avgjørelse bli tatt uten at han har et ord med i laget. Følgende bilde deiset ned i postkassen min her en dag:
Berishas regjering
Det er flere måneder siden vi hadde daglige strømbrudd på opptil 8-10 timer i Tirana. Med unntak av et halv-times strømbrudd som gjorde at jeg ikke gadd å stå opp til morraen idag (ingen grunn til å stå opp hvis ikke man får kaffi!) har vi faktisk stort sett hatt sammenhengende støm i ukesvis. Men resten av landet sliter fremdeles. Kesh - det nasjonale strømverket - har nemlig som strategi å skru av strømmen til områder hvor inntjeningen er dårlig for å motivere innbyggerne til å betale regningen (Logisk dette her: Man skal bli mer motivert for å betale regningen dersom man faktisk ikke får varen?) I noen områder er det opptil 50% av kundemassen som ikke betaler for strømmen.
I forrige uke hørte jeg om en interessant måte å takle Kesh på: Landsbyen Lazaret blir sett på som en rebell-sone hvor politiet ikke tør å patruljere, hvor det dyrkes marihuana i stor skala, og hvor det er en generell lovløshet og fiendlighet overfor myndighetene råder. Og her er det ingen som betaler for strømforbruket sitt. Og hvorfor ikke det? Fordi Kesh vet at dersom de stenger av strømmen til dette området, så vil de hevne seg med å sprenge transformatorer eller lignende.
Leste i avisa idag at nå ligger det inne et lovforslag om at folk som kjøper stjålne biler skal kunne bli straffet med fengselsstraffer.
..og når man leser dette, begynner man å forstå hvorfor Albania er beryktet for sin "uoffisielle" bilimport: Klart at det er et massivt marked for stjålne biler når det ikke er noen fare forbundet ved å kjøpe dem!
Det stod også at biler tas inn i landet både med de originale registreringsnumrene fra Tyskland, og med albanske registreringsskilter. Og jeg som har trodd at alle bilene med tyske skilter ble kjørt av tyskere, og at det bare var "albanskregistrerte" biler som var stjålet.
Jeg har dessuten funnet svaret på en annen ting jeg har lurt på når det gjelder utelandske biler her: Hvorfor i huleste er det så innmari mange 70-talls-mercedeser som opplagt kommer fra Tyskland (Det er lett å se at de er tyske på den kanten som omgir registreringsskiltet. Der står det ofte navnet på den tyske bilbutikken) Det kan jo umulig være penger på å stjele disse gamle vrakene.
Svaret er at i tillegg til import av stjålne biler, så drives det også storstilt import av biler som ikke ble EU-godkjente. Ingen bryr seg jo om slike ting som sikkerhet og sånt her. Tror jeg ser nøyere etter hvilke taxier jeg kaprer fra nå av, jeg.
Den årlige Hash-helgeturen fant sted i helga (Hash run er noe som blir gjort i stort sett alle byer som har over en kritisk mengde utlendinger midlertidig boende i seg. Tirana-hashen er vel ganske påvirket av albansk bedagelighet, så istedenfor løpeturer som de gjør andre steder, består vår hash i en sedat fottur på et par timers gange, etterfulgt av noen glass pils hver lørdag. Se ellers http://en.wikipedia.org/wiki/Hash_House_Harriers. I Albania er hash-en en grei måte å bli kjent med både lokalbefolkningen og andre "xpats" på), og med en amerikaner som koordinator, og 3 albanere som prosjektgruppe, ble turen "typisk albansk":
Avreisen skulle være fredag klokka 1801, og ikke ett minutt senere. Sistemann av arrangørene kom på sedvanlig albansk vis dinglende 1830, så avreisen ble naturligvis en halvtime forsinket. Målet for turen var landsbyen Voskopoja: i følge turisthåndboka mi en bygd på noenhundre bønder en firetimers kjøretur sydøst for Tirana.
..men bussjåføren satte igang i feil retning. Vi antok at veiene sikkert var bedre i den retninga, og tenkte ikke noe mer på det, før vi plutselig byttet bussjåfør i nabobyen til Tirana, Durrës. Det bussjåførskiftet kostet oss en times ekstra reise.
Etter et par timers kjøretur til, begynte motoren på bussen å koke. Vi stoppet og fikk oss en velfortjent espresso mens sjåføren fiksa bussen. Neste stopp, var da sjåføren fikk fartsbot. Fra da av var det ikke flere stopp, men dårligere og dårligere veier.
Og det burde ikke kommet som noen overraskelse at den faktiske tiden det tok å kjøre til Voskopoja var 7 timer, ikke 4 som alle påstod (Hadde vi tatt korteste vei, som vi gjorde hjem igjen, tok det bare seks timer, men også det hadde nok vært lenger enn jeg ville vært villig til å sitte på bussen uten aircondition med 30 grader ute hadde jeg visst om det)
Romfordelingen var et salig kaos. Ingen visste hvor mange senger det var på de enkelte rommene eller noen ting, så litt over to om natta var vi endelig installert på rommene.
Neste morgen var sol og skyfritt - og ikke altfor varmt så høyt oppe på fjellet, så vi la ivei på hashen. og vi ble ikke avsporet før vi var nesten hjemme igjen, men det viste seg umulig å gå forbi en liten, lokal kro med lammekjøtt og iskalde pils på menyen.
Om kvelden skulle vi alle spise middag, men av hensyn til albanerne som var med oss, ønsket vi ikke en felles meny der vi bare deler regningen på antall hoder (De har som regel ikke like mye penger som oss utlendinger, og ville derfor kanskje ikke spise like mye/like dyrt som utlendingene ofte gjør).
..og igjen et totalt kaos: Noen hadde forhåndsbestilt hva de skulle spise, mens andre ikke, og kelneren tok aldri opp bestillingene på noen strukturert måte, mens ingen egentlig viste hva de hadde eller ikke hadde bestilt. Og noe slik som tallerkner eller noe å drikke kom aldri i det hele tatt. Etter en times tid begynte jeg å mistenke at jeg neppe kom til å få noe mat overhodet, og sikra meg mot å gå sulten til sengs ved å spise brødet - som faktisk var kommet på bordet. Noen glupe hoder gikk ut i bussen og henta øl, og restauranten hadde intet imot at vi drakk medbrakt. Og midt oppi det hele drev kanskje tidenes dårligste DJ og spilte albansk pop-musikk, og stemninga stod i taket og man fikk ikke helt bestemt seg for om man skulle spise eller danse.
Og det er kanskje det jeg liker best med albanerne: De bråker og krangler og roter og står i, men til syvende og sist er alt bare en fest, livet er enkelt, og imorgen blir alt enda bedre.
Neste dag skulle vi tilbake til Tirana, og vi måtte være i byen klokka seks fordi noen hadde en avtale de ikke kunne endre. Albanerne mente at vi hadde tid i haugevis, og ville stoppe både i Korcë og i Pogradec og spise lunsj på en fiskerestaurant ved Lake Ohrid osv. Men heldigvis var det en eller annen som fikk det til å synke inn at reisen kom til å ta seks timer, mens det å servere lunsj til en bøling på noenogtredve også kom til å ta et par timer, så hvis vi starta klokka ti, så kom vi til å være i Tirana akkurat klokka seks: Det var altså ikke tid til mer sprell på veien enn en lunsj.
Og det var hårfint beregnet: Vi kom oss avgårde 10:10, og stoppet utenfor stadion kl. 18:03.
..og alle var enige om at det hadde vært en fin tur, om enn litt lang og varm.
(Avash avash er det første begrepet man må lære seg på albansk. Det er opprinnelig tyrkisk og betyr noe slik som "ta det rolig"/"slapp av"/"Don't worry" etc)
Jeg hadde egentlig planlagt å ikke skrive om dette: Det å ta lappen i Albania. Rett og slett fordi jeg skriver om ting som er rart eller morsomt eller annerledes i forhold til Norge, og jeg håpet at det å ta lappen skulle være en helt ordinær opplevelse.
Jeg har ikke en gang begynt med kjøretimene, og jeg klarer rett og slett ikke å la være og skrive om det likevel.
Før man begynner med kjøringen må man skaffe til veie en del papirer: kopi av pass og oppholdstillatelse, 6 passbilder og et dokument fra legen som beviser at du er frisk nok til å kjøre.
Så for noen dager siden var jeg og kollegaen på den offentlige poliklinikken for å få legeattesten. Etter å ha diskutert oss gjennom resepsjonen (De likte ikke å ha utlendinger til klienter), kom vi oss opp til en lege som forklarte hva det hele gikk ut på: Jeg måtte ta en runde til ikke mindre en ni leger som skulle undersøke hver sin ting. Og disse ni legene var naturligvis ikke tilstede samtidig. Blant tingene som undersøkes er ikke uventet syn og hørsel, men også om jeg har kardiovaskulære sykdommer som diabetes og lignende, om jeg har sykdommer i nervesystemet, om jeg har psykiske problemer og går på antidepressiver, om jeg går på stoff osv. osv.
Samtidig som hun forklarte hva jeg måtte gjennom, kikket jeg rundt på pulten hennes: Der lå det massevis av slike skjemaer som jeg trengte. De var ikke fyllt ut - men hadde allerede blitt påført underskrift og stempel..
Men det mest overraskende var faktisk ikke byråkratiet man måtte gjennom. Det var siste punkt på legens liste over tester som skulle tas: De måtte finne ut hvilken blodtype jeg har. Og damen som satt og tok blodprøver gjorde jobben sin i et rom hvor det ikke en gang var innlagt vann: De hadde montert en spring til en vannkanne som de hadde hengt på veggen, og når kanna ble tom, fylte de manuelt på mer vann fra flasker som stod ved siden av.
Men nåla hun stakk meg med var ren, så for min del var det greit. Uansett: Jeg skal ihvertfall ikke havne på sykehus i Albania!
Tipper neste del av føljetongen blir etter første kjøretime til uken..
Da sommeren kom oppdaget jeg ganske fort hvilken tabbe jeg hadde gjort: Balkongen min hang 9 etasjer over en av byens mest trafikkerte gater. Etter en halvtime der ute innså jeg at det var et lite aktuelt sted å tilbringe sommeren, så det var til å finne seg et nytt sted å bo.
..hvilket gikk smertefritt: Allerede andre leiligheten jeg kikket på var perfekt: Med beliggenhet "til venstre for Sheraton" ligger den i et stille område, men det er likevel ikke lenger å gå enn fem minutter til Tiranas utelivsdistrikt midt i sentrum. Og den hadde hele to balkonger: En vestvendt til vinterbruk, og en nordvendt som er kjekk nå: Det er 29 grader ute ifølge CNN. Så nå i helgen flyttet jeg inn.
Mandag morgen våknet jeg til hanegal, og idag mens jeg spiste frokost på balkongen (den nordvendte), knipset jeg dette bildet av gaten under meg:
Og dette er altså midt i hjertet av Tirana! En storby med anslagsvis 750 000 mennesker!
Vet ikke om folk flest har lagt merke til det, men på den platen til å feste nummerskiltet på på bilen, står det ofte med ganske liten skrift navnet på bilforhandleren som solgte bilen.
..og nå for tida morer jeg med å lete etter tyske bilforhandlernavn på disse platene. Det er nemlig en kjent sak at det blir importert store mengder stjålne Mercedeser fra Vest-Europa, og svært mange av de kommer fra Tyskland (Denne importen er det visst blitt mindre av i det siste, fordi man kan ikke ta med seg bilen ut av landet hvis man kjøper denne typen biler, og en gang i fremtida når Albania blir medlem av EU vil det jo bli slutt på visumplikten de har overfor stort sett alle europeiske land, så da blir det kanskje aktuelt å dra på biltur ut av landet).
Men tilbake til hobbyen min: Det er faktisk overraskende mange biler som har tyske bilforhandlernavn under nummerskiltet. Jeg morer meg like mye hver gang, og tenker "De kunne jo vært LITT mer diskret".
Men når sant skal sies, så importeres det også mange brukte mercedeser lovlig til landet, da. Så disse bilene er jo ikke nødvendigvis stjålet..
De siste par ukene har det sirkulert et videoklipp av en albansk celebritet hvor hun er naken og sniffer kokain (Jeg har ikke sett det. Mine venner driver tydeligvis ikke med sånt). Og i forrige uke hadde en av avisene her en artikkel om episoden, der de viste bilder av henne, men med sladdet ansikt.
..og i denne helgens Tirana Times (Min favoritt-engelskspråklige avis) stod det også en artikkel - ikke om denne celebritetens gjøren og laden, men om det faktum at det er første gang i historien at en avis har publisert en sånn type artikkel. Ifølge Tirana Times er dette starten på tabloidaviser i Albania. Utrolig at det ikke har skjedd før.
I år er det nøyaktig førti år siden albanerne strøk en null i pengeenheten sin: Lek (Lekë i flertall - man kan jo ikke annet enn å kalle det lekepenger!). Men med en null mindre, syntes albanerne at beløpene hørtes så små ut, så i dagligtale beholdt de den nullen de strøk.
Noe som naturligvis forvirrer en stakkars utlending. Jeg var forsåvidt advart om det i begynnelsen, men det var ikke så lett likevel: Jeg handler masse grønnsaker i et grønnsaksmarked, og damen sier det blir 2600 Lekë. Jeg tenker "Hmm.. Dette grønnsaksmarkedet var jo nesten like dyrt som i Norge, men kvaliteten var jo god her, så det er verdt det", og blar opp de 2600. Damen ler, og tar 260 Lekë. Heldigvis er de fleste selgerne ærlige (tror jeg).
Men etter et halvt år bør man jo ha vendt seg til dette. Problemet er at prisene tidvis er absurde og tidvis helt normale (fra et norsk synspunkt), mens selgerne av og til dropper den ekstra nullen når de forholder seg til utlendinger, og av og til ikke.
Så på markedet for noen dager siden: Jeg skulle kjøpe en veske, og mannen sa "Det blir 2000 lekë". Jeg tenkte "hmm.. 200 lekë - det blir 13 kroner. Så billig er det neppe", og prøvde meg likevel med en 200-lapp. Det var feil. Han mente 2000 denne gangen.
Jeg gikk videre, og fant ut at jeg skulle kjøpe tråd til overlock-maskinen min - en spesiell type symaskin som krever 4 digre trådsneller og som det koster 250 kroner å kjøpe tråd til i Norge. Damen i denne butikken tastet inn prisen på kalkulatoren siden hun ikke kunne engelsk og tenkte at jeg ikke kunne albansk. Det var 3600 lekë (240 kroner). Like dyrt som i Norge, tenkte jeg og begynte å prute. Hun bare lo av meg og tok 360 lekë ut av lommeboka mi.
Hva skal en stakkars utlending gjøre? Og etter førti år kommer de neppe til å endre denne forvirrende praksisen. Gleder meg til Albania blir medlem av EU slik at de kan gå over til Euro!
Skrikende overskrifter i avisene mens jeg var i Norge: Lederen av justiskomiteen i parliamentet har fått sparken, men nekter å gå!
Det krevde litt bakgrunnsarbeid og utspørring for å finne ut hva som egentlig var skjedd, men det ser ut til å være følgende:
Leder av justiskomiteen, Ngjela - som også er medlem av det regjerende Demokratiske Partiet - har vært mot stort sett alle lovene som har vært forsøkt innført siden partiet kom til makten i høst. Han er nesten alltid enig med opposisjonen, og dette har naturlig nok vært et problem for statsminister Berisha. Når Ngjela i tillegg ifølge ryktene har utgitt seg for å være justisminister, og endret lovtekster på eget initiativ, bestemte Berisha seg for å ta affære og bli kvitt problemet. Han kalte derfor Ngjela inn til møte på kontoret til "speaker of the parliament" sammen med tre-fire andre høyt oppe i partiet for å avskjedige Ngjela. Det Berisha ikke visste, var at dette møtet ble tatt opp på bånd, og få timer senere var det publisert i en av tv-kanalene i landet (Ngjela har naturligvis fått skylda for at det hele er publisert, og min kilde sier at det høres ut som at Ngjela har brukt mobilen sin som opptaker: Hans egen stemme høres f. eks mye sterkere enn Berishas).
Møtet er i sin helhett gjengitt på engelsk i Albanian Daily News - avisa jeg prøver å komme meg gjennom daglig, og jeg kan bare ikke stå for fristelsen til å gjengi deler av det her:
[Litt uti møtet. De har kranglet om hvor dårlige lovene i landet er, hvilke rettigheter Berisha har som statsminister, hvem som har ansvar for hva, hva Ngjela mener er mangel på dyktige folk i nøkkelposisjoner etc]
Ngjela: It is a great luxury for the country to have a cardiologist as its prime minister, it is a great luxury, but you should have there the 30 best experts of the country.
Berisha: I am proud that I am a cardiologist.
Ngjela: We are speaking about the laws here.
Berisha: You should give your resignation today
Ngjela: I will not resign.
Berisha: If you don't give your resignation, you are dismissed.
Ngjela: How will you dismiss me?
Berisha: I communicate you the resignation.
Ngjela: Put it to vote.
Berisha: You are dismissed by vote.
Ngjela: That is put to parliamentary vote. Who can dismiss me?
Berisha: I communicate you the resignation.
Ngjela: You have taken me and brought to the elite of the party with the Labor Party member here; you have taken this who is a communist in your coalition.
Berisha: You are dismissed.
Ngjela: But I cannot be dismissed.
[krangelen går videre om Berisha har lov til å sparke Ngjela eller ikke]
Berisha: I expel you from the parliamentary group.
Ngjela: I don't give a damn about your dismissal.
Berisha: You are dismissed.
Ngjela: But, give up this policy. I am a deputy. I have taken the votes. Put it to parliamentary vote. This is the kind of language I will use to defend myself.
Berisha: Resign!
Ngjela: Put it to parliamentary vote. This is the kind of language I will use to defend myself.
Berisha: Resign!
[...]
Berisha: You are dismissed!
Ngjela: Put it to parliamentary vote. You will face a tough battle, certainly.
Berisha: Yes, I will.
osv. osv.
Enden på visa ble at det ble stemt over, og Ngjela tapte.
Her i Albania må man jammen meg holde tunga rett i munnen når man skal avgi stemme til et av de politiske partiene. Ikke bare er det hele 74 partier, men noen av de største har følgende navn:
- Demokratisk parti (Største partiet i regjeringskoalisjonen)
- Sosialistpartiet (største opposisjonspartiet)
- Sosialdemokratisk parti
- Sosialdemokratipartiet
- Sosial sammenslutning for integrasjon
- Demokratisk allianse
- Nytt demokratisk parti
- Kristendemokratene
I tillegg har man naturligvis mer oppfinnsomme navn på partiene som f. eks:
- Sammenslutning for nasjonal utvikling
- Partiet for nasjonal panne (ikke stekepanne men sånn panne du har øverst i ansiktet)
osv. osv.
Det begynte allerede da jeg mellomlandet i Wien: "Hmm.. Kildesortering av søpla. Så lurt", og fortsatte da jeg kom til Oslo: "Væææh! De går på rødt lys! De blir drept". Litt seinere "Imponerende hvor veloppdratte bilene er i dette landet. De stopper jo når jeg skal krysse veien" og "Wooow! For et vanvittig utvalg de faktisk har i en Rema-butikk!"
..og det er bare tre måneder siden sist jeg var hjemme en tur..
Avisene kaller det som skjer i parlamentet for tida for krise: Det startet da opposisjonen ville kvitte seg med "speaker of the parliament" som jeg skrev om for noen uker siden, og forlangte hemmelig avstemning, noe regjeringspartiet nektet. Opposisjonen svarte med å plugge ut ledningene til pcen som brukes til å stemme med, for deretter å blåse i fløyter og horn hver gang det var møte i parlamentet.
Saken har naturligvis utviklet seg i typisk albansk stil: Opposisjonen, ved Edi Rama (Leder for sosialistpartiet og borgermester i Tirana), krever nå at all avstemning i parlamentet skal skje hemmelig, noe statsminister Berisha naturligvis ikke vil ha noe av: Hans hovedmål for regjeringsperioden er å bekjempe korrupsjon, og det blir fryktelig enkelt å kjøpe stemmer dersom avstemningene er hemmelig. Og rykter vil ha det til at Rama har nok av penger..
For å få viljen sin, boikotter nå opposisjonen alle avstemninger som foretas, så avisene har nok rett: Det er krise i parlamentet, og ingen vedtak fattes.
Men hvordan argumenterer Edi Rama for hemmelig avstemning? Jo, han sier det er mer demokratisk med hemmelige avstemninger...
Albanske årstider er ikke akkurat lette å forstå: 14. mars er en offentlig høytidsdag for å feire første sommerdag. Iår var det ikke veldig sommerlig denne dagen, men til vanlig er det vær for utepils og shorts (Det er jo ganske typisk at det året jeg bor i et middelhavsland, er det den kaldeste og våteste vinteren i manns minne).
Og etterhvert kommer sol og varme, og det har faktisk vært ganske perfekt her i litt over en uke nå.
Men så kom de gamle damene idag: Ifølge albanerne kommer det alltid noen regnværsdager i begynnelsen av april. Dette er så fast, at disse dagene har fått navnet "De gamle damene".
Problemet er at ifølge gamle ottomanske tradisjoner, setter ikke våren inn før etter at de gamle damene har vært på besøk, noe som skulle bety at årstidene i albania er noe sånn: vinter, så sommer, deretter vår og så sommer igjen.
Men bare for å gni det litt inn for dere hjemme i Norge: Denne helgen ble tilbringt med lånt VIP-kort ved svømmebassenget ved et av byens luksushoteller. Vannet var små-kjølig, men bortsett fra det, kunne man ikke få det mer perfekt!
