Tuesday, April 29, 2008

Turkish delight?

Jeg var som vanlig ute og jogget i parken på morgenkvisten. Og som vanlig hilste jeg på alle de hundrevis av andre som tar seg en morgentur i parken, og, som etter snart tre år i Albania, er blitt "gamle kjente" som jeg hilser på hver gang jeg treffer dem.

En av favorittene mine - en eldre, smilende dame med farget hår - begynte å prate i vei på albansk til meg. Jeg forstod at det hun sa var positivt - et kompliment - men jeg forstod ikke helt hva hun sa. Det virket som at det var noe spiselig, en frukt eller noe..

Da jeg kom til kontoret, spurte jeg kollegaen min om hva det var hun hadde sagt til meg, og kollegaen min oversatte det med noe slikt som "Det er så fint å se deg i parken om morgenen. Du er søt (eller god?) som en turkish delight med valnøtter!"

Litt av et kompliment, ikke sant?

Thursday, April 03, 2008

Gravsteinskikker

En kollega av meg fortalte om en reportasje hun hadde sett på tv. Det var om en liten landsby i sydalbania. På kirkegården der var alle gravsteinene utformet med en hatt på toppen dersom det var en mann, og et skaut om det var en kvinne.

..bortsett fra én. Den var utformet som en ståpikk. Mannen som lå der, var kjent som landsbyens store cassanova.