Men hva koster det egentlig?

I år er det nøyaktig førti år siden albanerne strøk en null i pengeenheten sin: Lek (Lekë i flertall - man kan jo ikke annet enn å kalle det lekepenger!). Men med en null mindre, syntes albanerne at beløpene hørtes så små ut, så i dagligtale beholdt de den nullen de strøk.

Noe som naturligvis forvirrer en stakkars utlending. Jeg var forsåvidt advart om det i begynnelsen, men det var ikke så lett likevel: Jeg handler masse grønnsaker i et grønnsaksmarked, og damen sier det blir 2600 Lekë. Jeg tenker "Hmm.. Dette grønnsaksmarkedet var jo nesten like dyrt som i Norge, men kvaliteten var jo god her, så det er verdt det", og blar opp de 2600. Damen ler, og tar 260 Lekë. Heldigvis er de fleste selgerne ærlige (tror jeg).

Men etter et halvt år bør man jo ha vendt seg til dette. Problemet er at prisene tidvis er absurde og tidvis helt normale (fra et norsk synspunkt), mens selgerne av og til dropper den ekstra nullen når de forholder seg til utlendinger, og av og til ikke.

Så på markedet for noen dager siden: Jeg skulle kjøpe en veske, og mannen sa "Det blir 2000 lekë". Jeg tenkte "hmm.. 200 lekë - det blir 13 kroner. Så billig er det neppe", og prøvde meg likevel med en 200-lapp. Det var feil. Han mente 2000 denne gangen.
Jeg gikk videre, og fant ut at jeg skulle kjøpe tråd til overlock-maskinen min - en spesiell type symaskin som krever 4 digre trådsneller og som det koster 250 kroner å kjøpe tråd til i Norge. Damen i denne butikken tastet inn prisen på kalkulatoren siden hun ikke kunne engelsk og tenkte at jeg ikke kunne albansk. Det var 3600 lekë (240 kroner). Like dyrt som i Norge, tenkte jeg og begynte å prute. Hun bare lo av meg og tok 360 lekë ut av lommeboka mi.

Hva skal en stakkars utlending gjøre? Og etter førti år kommer de neppe til å endre denne forvirrende praksisen. Gleder meg til Albania blir medlem av EU slik at de kan gå over til Euro!