Saturday, December 08, 2007

In the kitchen at parties..

Alle som har vært på fest er vel klar over at den beste delen av festen med de kuleste folka alltid foregår på kjøkkenet. Det er lissom der det skjer - og nå har jeg oppdaget hvorfor.

I Tirana har stort sett alle moderne leiligheter med to soverom også to bad, noe vi "Expats" har god bruk for når vi har fest: Istedenfor overfylte kjøleskap fyller vi badekaret i det ene badet med isbiter, og bruker dette for å kjøle ned drikkevarene.

Forrige gang det skjedde, la jeg plutselig merke til en uvanlig ting: Kjøkkenet var praktisk talt tomt for mennesker da jeg tuslet inn for å menge meg med de kule. "merkelig", tenkte jeg, og gikk for å finne meg en ny øl. Og da oppdaget jeg det: Kjøkken-festen var naturligvis forflyttet seg til der drikkevarene var! Badet var overfylt av mennesker.

Dessverre tenkte tydeligvis aldri arkitektene på at badet skulle bli brukt på denne måten: Det var slett ikke plass til alle de kule i et knøttlite lite bad.

Tuesday, December 04, 2007

Gripende gode slagord

Var på en biltur ut av Tirana her en dag, og det slo meg at man bruker mange forferdelig teite slagord her. Ta for eksempel t-skjorte med trykket "Sexy girl". Min første tanke er: Hvor sexy er du egentlig hvis du blir nødt til å lage et poeng ut av det på t-skjorta di? Eller en annen t-skjorte: "Don't see fashion. Be fashion!" Ikke veldig fashonabelt, spør du meg.

Men slagordene til ymse bedrifter er igrunnen enda verre. En bensinstasjonkjede - taciOil - reklamerer med "With us, you just fly!" Ville dere ha kjøpt (bil-)bensin av disse? Jeg foretrekker at bilen min har alle fire hjulene på marka, jeg. Og så har du byggevareleverandøren Metabo: "Work. Don't play". Jaja, dem om det.

Men favoritten min er Tepelene flaskevann. På den "engelskspråklige" etiketten står det "Shuffled how it gush from the source of the woods of tepelena". Les det en gang til! "shuffled how it gush.." Fantastisk, ikke sant?

..og når jeg nå likevel var igang å skrive om dette, måtte jeg google etter "Shuffled how it gush". Resultatet kan dere sjekke selv.

(Neste dag: Så flaut - det står jo "suffled how it gush.." på flaska - uten h i suffled. Ikke rart at ingen andre enn meg finner de kule google-resultatene da)

Tuesday, November 27, 2007

Bortgjemte sikringsskap

Som sagt i artikkelen under denne: Jeg håpet å få fikset sikringe-problemet mitt før helgen i forrige uke, men det gikk naturligvis ikke som håpet: Siden sikringeskapet var i kjelleren, antok jeg at jeg ikke trengte å være hjemme for å få det fikset. Jeg bare ba kollegaen ringe rette vedkommende, og be ham stikke ned i kjelleren og ordne det for meg. Og da jeg kom tuslende hjem natt til lørdag, var situasjonen akkurat som før.

Så da ble jeg sittende hele helgen uten varme i stuen, og med bare litt belysning (og det begynner å bli ganske kjølig her på denne tiden av året).

Men mandag skulle jeg få fikset det: Jeg hadde avtalt å få elektriker hjem til meg klokka to, og troppet opp hjemme til riktig tid (ihvertfall etter syd-europeiske standarder). Jeg forklarte med tegnspråk og enkle utsagn hva som var problemet "Strøm her" "ikke strøm her" mens jeg pekte på de forskjellige kontakthullene.

Hvorpå elektrikeren - som også er ansatt som vaktmester i blokka mi - resolutt gikk bort til veggen ved siden av inngangsdøren, og fjernet det maleriet som hang der. Og Voila! Under maleriet var det et sikringeskap!

Så jeg hadde altså lett etter sikringeskapet i hele leiligheten, og konkludert med at det måtte være i kjelleren, siden hovedsikringen også er der (den ryker hele tida, så den vet jeg nøyaktig hvor er), og sittet og hutret i fire dager fordi husverten min synes billige landskapsmalerier i olje er penere å se på enn sikringeskap!

Thursday, November 22, 2007

Innelåste sikringer

Sikringer som ryker er et tilbakevennende problem i Albania: En ting er at det virker som at det elektriske anlegget ofte er underdimensjonert, men en viktigere ting er at etter et strømbrudd kommer strømmen ofte plutselig tilbake med altfor høy spenning, noe som sliter hardt på det meste av elektrisk utstyr.

Samtidig sliter elektrisitetsverket KESH med at folk tyvkobler seg på anlegget og stjeler strøm. I noen byer blir bare 30 % av strømmen betalt for. Og jeg antar at dette er grunnen til at sikringeskapet i kjelleren er låst. Skapdøren til hovedsikringen lar seg lett dirke opp, noe som har vært redningen mang en gang når jeg koker og braser til nok et middagsselskap samtidig som jeg prøver å varme opp leiligheten ved å ha på air conditionen med varmluft.

Men igår satt jeg bare stille og rolig og leste en bok - med ACen på 30 grader: Det var nemlig bare 17 grader inne da jeg kom hjem fra jobb, og da er det greit å få varmet opp kjapt.

Plutselig gikk sikringen. Men ikke hovedsikringen som alltid pleier å gå, fordi lyset var fremdeles på i kjøkkenet. Jeg tok med meg dirkeverktøyet mitt, og tuslet ned i kjelleren for å dirke meg inn i sikringsskapet. Der oppdaget jeg at det kun var skapdøren til hovedsikringen som var dirk-bar. Den andre skapdøren var stengt igjen med en av de største, mest solide hengelåser jeg har sett.

Jeg innså at det var for seint på kvelden til å få noen til å låse opp for meg, og tuslet opp igjen i leiligheten for å finne ut av "skadene". Og for meg ikke-elektriker var det ganske absurd: kontakthullene i to motstående vegger i stua var uten strøm, mens de andre hadde strøm, videre var 3 av kontakthullene på kjøkkenet døde (det for kjøleskapet og et par andre, men ikke ovnen eller oppvaskmaskinen). På badet var varmtvannstanken død, mens kontakthullet lenger nede på samme vegg var i skjønneste orden. Kort sagt: Ikke snev av system!

Jeg hentet fram det jeg hadde av skjøteledninger og fikk liv i kjøleskap, batteriet hvor jeg har kobla PC, høytalere, tv og lys, samt vaskemaskinen. Resten lot jeg bare være.

Og idag skulle jeg ringe noen som har nøkkel til sikringeskapet, men av en eller annen grunn bytter alle i Albania telefonnummer med jevne mellomrom, så verken vaktmester, dørvakt eller utleieren min hadde samme telefonnummer som før.

..og det nåværende målet er å få ordnet det før helgen, i det miste..

Wednesday, October 31, 2007

Travle tider

Beklager at det har vært stille her så lenge, og beklager at jeg ikke har svart på noen av kommentarene etter forrige artikkel: Prosjektet mitt går inn i en ny fase, og jeg har rett og slett ikke hatt tid til blogging.. Og det kommer nok til å bli slik ganske lenge.

Men jeg har likevel lyst til å ta meg tid til å kommentere innleggene som sier at jeg er så ensidig negativ til Albania. jeg har fått kritikken før, og blir alltid litt paff, fordi det er slett ikke slik jeg opplever det. Jeg skriver om det jeg synes er morsomt her i Albania - på samme måten som en Albaner kanskje hadde ledd seg skakk over vårt norske mannsutvalg, over overreaksjonene på geardiavarslene i Oslo for et par uker siden, over selvhøytideligheten vår osv. osv. Det er da ikke negativt å humre litt over forskjellene, er det?

Men uansett: jeg kikket nedover i bloggen for å se hva som var så negativt, og klarer fremdeles ikke å se det. Det jeg skriver om i "The great pretenders" er jo bare ustyrtelig morsomt, mens "løsningen på søppelmysteriet" ser jeg heller på som en positiv artikkel: Det er helt logisk hva albanerne gjør når de kaster søppelet i naturen, og i dagens albania har de faktisk ikke noe valg. Videre har vi artikkelen "Reinspikka turistreklame" var ment som akkurat det: Det er et vanvittig vakkert land dette her. Kom og vær turist! Så kommer det et par egotripp-artikler som bare handler om meg selv og mine fritidsaktiviteter, før artikkelen som heter "VVS" hvor jeg forteller om pussigheter med vvs-systemer jeg har opplevd. Fremdeles ikke negativt i mine øyne. Og så er det mye om strømmangelen. Kanskje det kan oppleves som negativt, men skal jeg virkelig ikke skrive om ting som påvirker privatlivet og arbeidssituasjonen på en negativ måte 4-5 timer hver eneste dag?

Nei, jeg konkluderer med at jeg ikke er så negativ, jeg. Og så fortsetter jeg å skrive videre på samme måte, jeg. Så kan de som ikke liker det jeg skriver heller la være å lese.

Men først har jeg et folkeregister jeg må bli ferdig med!

Wednesday, October 10, 2007

The great pretenders!

Ordet "pretendoj" på albansk kan oversettes både med å påstå (to claim) og med å late som (to pretend), og albanere flest er ikke alltid like gode i engelsk - noe som av og til får morsomme følger:

Vi skal iløpet av kort tid kjøpe inn et stort antall pcer med tilhørende batterier (for å kunne drive dem ved noen timers strømbrudd), og i den forbindelse sendte vi ut forespørsel om tilbud fra forskjellige leverandører i Tirana. En av de større leverandørene her fikk aldri mailen vår, og sjefen for det firmaet kom innom kontoret vårt for å hente spesifikasjonene i papirutgave.

Vi hilste pent, og han fortalte litt om firmaet sitt - at de hadde holdt på i mange år, og at de var ganske store osv. Og så fortsetter han med "We pretend to be a serious company!"

Jeg fniste litt for meg selv som alltid når albanerne gjør den tabben, men virkelig morsomt ble det ikke før han kikket over spesifikasjonene våre og lurte på "Når dere sier Windows XP - mener dere med eller uten lisens da? Med lisens blir det mye dyrere"

Seriøst firma? *knis*

Wednesday, October 03, 2007

Løsningen på søppelmysteriet

Albania er fullt av søppel. Overalt! Vi vasser i søppel. Og jo mer landlig og vakkert, desto mer søppel.

..og det som alltid har undret meg er at alle kaster søppel overalt: Renner det en elv gjennom en landsby, kan du være sikker på at de fleste som bor i området kaster søpla si der. Ja, selv erklærte naturelskere kaster fra seg søppelet i den elskede naturen.

Under helgens vandring til Malli Korabi begynte jeg endelig å forstå hvorfor: Mitt svenske reisefølge og jeg tok oss en sjokolade og litt kjeks på toppen av fjellet (Guiden vår var midt i Ramadan, så han ville ikke ha), og da vi pakket søpla vår ned i sekken igjen, mente han at vi bare skulle kaste det utfor fjellet. Vi ble som vanlig litt sjokkerte over de lokales holdning til dette, helt til jeg kom på følgende: I landsbyen Radomirë hvor guiden bor, finnes det intet renovasjonsvesen overhode, så de har ikke noe valg: Søpla må jo tross alt kastes et eller annet sted, og det er minimum to timers kjøretid til nærmeste by - dersom du faktisk har bil. Og om søpla kastes i naturen på toppen av en fjelltopp, eller om den kastes i naturen i nærheten av landsbyen - det går jo ut på ett. Eller: det er kanskje til og med bedre å kaste den på toppen av fjellet, fordi da slipper de å se den daglig!

Det eneste logiske er faktisk å kaste søpla i naturen! Uansett: Slik blir det seende ut:





Tuesday, October 02, 2007

Reinspikka turistreklame!

Jeg og en kamerat bestemte oss for å gjennomføre et til av punktene på listen over ti ting man må gjøre før man forlater Albania i helgen, nemlig å bestige Albanias høyeste fjell: Malli Korabi på 2764 meter. Dette fjellet ligger helt øst i landet, på grensen til Makedonia, i et ganske utilgjengelig område.

Vi startet torsdag etter jobb med å kjøre til Peshkopi, hvor vi lå over en natt før vi fortsatte på grusveier til Radomirë - en knøttliten landsby i nærheten av fjellet.
Her lå vi over hos han som skulle være guiden vår ("Det er ikke noe problem å finne ham: spør etter Haxhi - alle vet hvem han er", sa de som formidlet kontakten), før vi neste dag satte i vei til fots - fra ca. 1200 meters høyde med toppen som mål:





Her ser vi endelig toppen i det fjerne:



Og her er grunnen til at jeg aldri kom meg helt opp til toppen: De siste metrene bestod av en steinrøys hvor man ville rullet hundrevis av meter nedover om man mistet fotfestet (Det var bare etpar hundre meter igjen, og de andre turte å gå opp):



Albanerne hadde sagt at turen ville ta minimum 9 timer: 5 opp og 4 ned. Vi klarte det på litt over seks, med frokostpause inkludert.

Da fotturen var unnagjort, kjørte vi videre nordover på grusveiene - eller var det egentlig et sauetråkk vi kjørte på?



Vi kjørte oss nå ihvertfall vill flere ganger - og det til tross for at kartet viste at det kun var én vei i området, og at albanerne hadde sagt at det bare var å kjøre rett frem hele tiden.

Søndagen var vi fremme i nord-Albania, og tok fergeturen fra Fierze til Koman, som er kjent for å være en av verdens 3 vakreste fergeturer (ved siden av bl.a. hurtigruten):



Wednesday, September 26, 2007

Dagens store problem

Jeg har lyst på kaffe! Vi har kaffetrakter og elektrisk komfyr - ingen primus eller lignende. Det er strømbrudd. Vi har batteri til å drive PCer, men hvor lenge varer de hvis vi begynner å bruke dem til å koke vann med?

Under strømbrudd har vi som kjent heller ikke vann - med unntak av det som allerede står i sisternen i toalettet: Gitt at jeg hadde hatt primus: Hadde det vært uhygienisk å bruke sisterne-vannet?

Løsninga på dagens store problem: Det er en kafé i første etasje. De har strømgenerator.

Tuesday, September 25, 2007

"Nederlandsk diplomat utvist som følge av hærverk"

Det holder ikke å bare lage listen over de ti tingene man må gjøre før man forlater Albania. Man må også gjøre tingene på listen - ihvertfall noen av dem.

Så forrige helg ble den virkelige bunker-painter-geriljaen dannet. Tøffe i trynet startet vi turen mot Dhermi i Tiranas største fargehandel for å bunkre spraymaling. Utvalget var ikke det beste, men vi bestemte oss til slutt for en farge hver.

..og på lørdagen skulle det skje. Men tvilen begynte å melde seg: Er det egentlig lovlig å male bunkerser? Ville landsbyboerne i Dhermi like at vi pyntet på bunkersene som ligger godt synlig midt på stranda? Var det tryggest å gjøre det i ly av mørket, eller skulle vi være åpne om (u)gjerningen? Diskusjonene gikk til det siste spørsmålet løste seg selv: Det var blitt mørkt allerede, så vi tok med noen flasker øl, en flaske raki av beste typen, 5 spraybokser med maling, og satte oss på favorittbunkersen for å få inspirasjon (Det er viktig å føle bunkersens sjel før man begynner):



Vi ble enige om et design, og satte igang:




En halvflaske raki seinere kunne vi (jeg) signere verket:



Neste dag: Fem stolte bunkersmalere returnerer til åstedet:

Monday, September 24, 2007

VVS

Vi var på helgetur til Dhermi (Albanias fineste strand-landsby/feriested) og ei venninne klagde på at hun ikke hadde varmt vann i dusjen på hotellet. Jeg lo litt av henne, og kommenterte at i min dusj var varmt- og kaldtvann omvendt av hva man pleier, så da jeg trodde jeg bare hadde kaldt vann, skrudde jeg den over på det som ellers pleier å være kaldt - og fikk mitt varme vann. Og for meg var dette en ganske opplagt ting å gjøre: Vi er jo i Albania, og der er ofte ting litt "uvante".

..men dette satte igang en prat om erfaringene med vvs generelt i Albania (og Eritrea): Jeg kommenterte at i Eritrea hadde springen min kun vært koblet til varmtvann, og det er ikke særlig OK å pusse tenner i glovarmt vann. Min venninne fortalte at sånn var det hjemme i leiligheten hennes også - og der hadde til og med doen kun varmt vann - av og til. (Jeg lurte naturligvis på hvordan hun hadde lagt merke til dette, men det er en annen historie). Men: Er det rart når man har strømkrise når man kobler doen til varmtvannsberederen?

En annen venn av meg som reiser mye rundt i landet i jobbsammenheng, kommenterte at i hotellet i Peshkopi måtte du for all del ikke få rom i tredje etasje. Får du det, så må du stå på kne å dusje: Trykket er ikke stort nok til at det kommer noe vann dersom du prøver å stå mens du dusjer.

og da blir jo mine vannproblemer for bagateller å regne: Det at vannrørene høres ut som en paringssyk katt de neste 5 minuttene etter at jeg har trukket ned i doen, eller at det forsvinner hver gang strømmen går, gjør da ingenting!

Apropos strøm: Avisen rapporterer at krisa blir verre, så i oktober øker de strømkuttene noen timer om dagen, og kommer det ikke regn iløpet av oktober, så er magasinene tomme innen november. Tror jeg belager meg på å tømme fryseboksen snart, jeg.

Monday, September 17, 2007

Strømkrisa

Ei venninne av meg fortalte sin venninne om hvor supert det er å bo i Tirana: "There are plenty of pubs and good restaurants, decent night life, nice weather, beautiful nature and great beaches just a short drive away..." hun holdt på i det uendelige å liste opp, hvorpå det kom tørt fra venninnen "..but you've got no power!", og min venninne svarte "Oh - I forgot about that".

Det blir litt sånn: Etter noen måneder med strømrasjonering og strømkutt 4-5 timer om dagen, glemmer du etterhvert å irritere deg. Du får arbeidsgiveren til å kjøpe inn batterier nok til å kunne jobbe effektivt - men også et til å drive PCen, tv og en lampe eller to der hjemme, og du prøver så godt du kan å planlegge dagen: Hjemme går strømmen for tida fra ti til ett, og fra fem til seks - mye bedre enn for noen uker siden, da den var borte ett til fire og sju til ni. Du husker å ikke sette igang vaskemaskinen mens du venter strømbrudd, planlegger middagen (dersom du faktisk spiser hjemme - det skjer igrunnen ikke så ofte) før eller etter strømstansen osv. Og etterhvert blir vanen så inngrodd at det eneste som minner deg om strømstansen er det infernalske bråket fra alle strømgeneratorene.

Men blant de tingene jeg liker minst:


  • Å komme hjem fra en joggetur og oppdage at strømmen er borte: Uten strøm, intet vann, og uten vann, ingen dusj. Man ringer rundt til de nærmeste vennene og spør om de har strøm, men ender med å gå på kontoret for å dusje - eller man tar seg en "Dutch shower": Litt gammel svette blir som ny med spraydeodorant. Nederlenderne er beinharde på at man ikke kan ta en nederlandsk dusj med roll-on!

  • Når strømmen blir borte så lenge at batteriene dør, og man blir sittende i mørket. På en annen side er det bare nok en glimrende unnskyldning til å tusle bort til nærmeste pub hvor det er plenty av andre som har samme problem

  • Å oppdage at strømmen går akkurat mens man baker brød. Albansk brød er ikke spesielt godt, så jeg importerer mine egne grove melsorter og baker selv. Men norske deig-klatter er ikke spesielt mye bedre enn albanske brød.

  • Som første punkt nesten: Å oppdage at strømmen er gått når man har vært på muslimsk pilegrimsreise og spist litt for mange mystiske ting som man definitivt ikke burde ha spist (som sagt: ingen strøm, intet vann - ei heller i klosettet)


Men verst av alt er faktisk det å gå opp til kontoret i 10. etasje hvis man har glemt lommelykta hjemme. Det er jo enkelt å holde seg i rekkverket og bare føle seg frem, men når man går opp trapper i stummende mørke, så får man ganske snart følelsen av at man kommer til å stange hodet i taket - selv om man logisk sett vet at det ikke kommer til å skje. Det er forferdelig klaustrofobisk.

Det som faktisk ikke er noe problem, er å bli sittende fast i heisen: Alle heiser jeg har vært i nærheten av, er utstyrt med batteri som tar heisen videre til nærmeste etasje og åpner døra før den dør av strømmangelen.

Friday, September 14, 2007

Eldre enn Metusalem?

Kom hjem til Tirana igår etter å ha vært nesten tre uker i Eritrea og jobbet på sideprosjektet mitt (Der er grunnen til at det har vært så stille her: Internettforbindelsen i Eritrea er så dårlig at man ikke prioriterer å blogge).

I Eritrea feiret vi nyttårsaften på tirsdag. Milleniumskifte til og med.

Så nå har jeg altså opplevd to milleniumskifter i mitt liv - hvilket faktisk gjør meg eldre enn Metusalem, som ifølge wikipedia bare ble 969 år gammel. Jyplingen!

Og hvordan foregår et Eritreisk milleniumskifte? Fra ellevetida om kvelden og utover gikk det meste av tiden med til å lete etter puber som ikke var tomme for øl. Eritreiske myndigheter hadde nemlig fått det for seg at en av ingrediensene i øl kunne de dyrke selv, og derfor nedlagt forbud mot import av denne - med øyeblikkelig virkning.

..det er godt å være hjemme igjen - Heller strømmangel enn ølmangel!

Tuesday, August 21, 2007

Muslimsk pilgrimsreise

Vi skal på muslimsk pilgrimsreise til helgen. Som kjent anslår man at ca. 70% av albanerne er "muslimer". Jeg bruker hermetegn fordi de aller fleste forholder seg til den religionen som besteforeldrene eller foreldrene tilhørte før kommunismen. I dagens Albania er folk veldig lite religiøse.

Den muslimske retningen som står sterkest i Albania er Bektashi. Blant bektashi-muslimene er det verken forbudt å spise svinekjøtt eller å drikke alkohol, og det er svært sjeldent man ser folk med slike sjal som muslimer bruker i Tirana.

..og for nesten et år siden ble jeg og en australsk venninne invitert av vår felles albanske venninne og hennes foreldre til å delta på den årlige pilgrimsreisen bektashimuslimene gjør til Tomorra-fjellet i sydalbania. Der har de fått låne en villa vi skal bo i, faren til venninnen skal skaffe lam som vi skal slakte og grille på selve festen som er 2 timers fottur unna, og ellers blir det nok full fest! Rapport følger i neste uke.

Men det som bekymrer meg litt er dagens avis. Der står det "Some 20.000 bektashi pilgrims to Tomorr, police request back ups". Videre nedover i artikkelen står det blant annet "..However, the pilgrimage has always been characterized by accidents, due to the lack of infrastructure and the large number of visitors to the mountainous area.." etc.

Jeg har allerede vært i distriktet et par ganger, og vet at her snakker vi kanskje om Albanias aller dårligste veier. Håper han som har bil får fikset air conditionen før vi drar.. Noe sier meg at dette kan bli mange timer i bilkø i stekende sol og 35+ plussgrader.

Monday, August 20, 2007

10 things to do before you leave Albania, part 3

We still haven't finished the list about 10 things to do before you leave Albania, and I've even discovered that some of the seven items we already have assembled has to be removed.

The one to get rid of first: Albania is extremely dry this summer, and the other day when I crossed the river Lana on one of the bridges, I not only noticed the intense smell from the river, but I saw a dead pig floating in it. And as I really don't want anybody to risk their lives because of this list, I think we better remove the rafting down the Lana in a cheap inflatable raft.

And the new ideas: Alwyn came up with a couple the other day. The one I liked the best was "eat a sheep's brain". As the regular readers of my blog knows, I once had the "pleasure" of eating a sheep's head in a restaurant in a village close to Tirana some months ago. And - unlike the norwegian version of this dish, the albanian didn't have the brain removed before serving, so it wouldn't be too hard to get the ingredients for this dish (but I did taste the brain, and I already know it's going to be hard to do this anyway. sheep's brains are horrible!)

Other ideas that Alwyn came up with, was "Drive the Rruga Elbasani in the dark". This one is going to be too hard for me, as I haven't got a driver's license. But I have already been a passenger on the distance, and it was much better driving there during dark than during day time: There was not a single car on the road, so we felt perfectly safe! (Only thing my driver complained about, was that there was something wrong about the car, so the lights turned itself off unless you held the switch up the whole time).

And Alwyn: didn't you come up with one more?

Anyway: seems I still need good ideas for he last couple of things to do..

Wednesday, August 15, 2007

Tilbake i Albania!

Det ble en lang sommerferie i år, men nå er man tilbake og klar for nye utfordringer igjen.

..Og hva har skjedd siden sist: Albanerne klarte faktisk å velge en ny president, uten at det ble regjeringskrise og tidlig-valg som alle hadde hadde ventet. Jeg er egentlig litt skuffet over det. Det er lissom så u-albansk at oposisjonen og regjeringspartiene blir enige om noe. Men det gjør min jobb uendelig mye enklere: istedenfor at samarbeidspartnerne mine jobber 24/7 med å lage valgmantall, så har de muligens litt tid å avse til prosjektet vårt, og det er bra.

Ellers er det strømkrise på hele Balkan, og i Albania prøver man å løse denne med strøm-rasjonering: Strømmen blir koblet ut hver dag fra 1300 - 1600 og fra 1900 - 2100, og det at vi valgte kontorlokalene vi holder til i fordi de var på samme strøm-nettet som statsministerens kontor og derfor aldri hadde strømbrudd, hjelper ikke lenger: Selv statsministeren blir berørt av rasjoneringen.

Min første strategi for å håndtere dette, var å innføre alternativ arbeidstid: fra 0700 til strømmen forsvinner, og dersom vi legger lunsjpausen til etter strømmen er gått, så mister vi bare en halvtime arbeidstid om dagen. Når vi i tillegg legger alle møtene til ettermiddagen, og dessuten jobber om kvelden av og til, så klarer vi å tyne ut full arbeidstid med strøm.
..men den andre strategien min var veldig mye bedre: Vi kjøper batterier og invertere til PCer og modem som gir nok strøm til tre timers bruk. Etter et par dager er utgiftene inntjent fordi vi blir mer effektive.

Det som er mest iøynefallende i et strøm-sparende Albania er at alle de offentlige bygningene, inkludert presidentens residens er flombelyst hele natta. Det er ingen som tenker på å spare strøm ved å skru av lyset, nei.

Monday, June 25, 2007

Hjelpsomme kundebehandlere

En amerikansk venninne har nettopp flyttet til Tirana, og det er første gang hun bor i Europa, så mange ting er naturligvis uvant for henne - som det at det faktisk finnes biler som går på Diesel istedenfor bensin.

Hun var på vei nordover til Montenegro i firmabilen, og måtte stoppe for å fylle tanken. Mannen på bensinstasjonen tok frem pumpa, og kommenterte "diesel?". Det falt naturligvis ikke min venninne inn at bilen hennes brukte diesel, så hun ba om bensin.

..og i typisk albansk ånd - her gjør man som kundene sier - fylte mannen opp tanken med bensin. Da tanken var full, pekte han på lokket på bensintanken hvor det stod "diesel", og kommenterte at hun ikke burde kjøre bilen med bensin på tanken. Min venninne ringte til en kollega for å finne ut om det faktisk spilte noen rolle at du fylte bensin på en dieselbil. "Ikke en gang tenk på å vri om nøkkelen", var svaret hun fikk. "Bilen blir ødelagt."

Så den hjelpsomme mannen på bensinstasjonen var behjelpelig å ringe etter servicebil for å få tauet bilen til verksted for å få tømt tanken igjen.

Wednesday, June 20, 2007

Ten things do to before you leave Albania, part II

Seems like I have more enemies than I knew of - and they obviously range from just disliking me up to wanting me dead. Amongst the suggestions I recieved (here in the blog or by email) are:


  • Spend a night in a bunker: Good idea to spend a night in a toilet, don't you think?

  • When leaving Albania for good, get yourself smuggled out of the country (like a lot of Albanians do, either volountarily or not): Yeah! I'd love to end up in jail for some years!

  • Swim across the artificial lake: The lake must be almost as polluted as the Lana river. Only difference is that when rafting the river, the goal is basically not to get wet - in order to survive.


But luckily I have some friends that don't want the worst for me. Gaute suggested to build an illegal building. That would indeed be very albanian. It sounds like a project that's too expencive for me, but we can downscale it a little to build a tree house in the big park. Only problem is that I really love the big park, and I don't want any more garbage in it, so I haven't quite decided yet.

Anyway: Thanks for all your help. We'll continue working on the list until it completed.

Wednesday, June 13, 2007

...Heldigvis!

En av dagens avisoverskrifter:


Skulle bare mangle! 20. juni er jo midt i ferien!

(SP er sosialistpartiet - hovedopposisjonspartiet - og det de mener ikke kan avlyses er presidentvalget: Første forsøk i parlamentet på å bli enige om en kandidat skal skje 20. juni. Når de etter 5 forsøk aldri har klart å få 3/5-dels flertall for en kandidat, blir det nyvalg i parlamentet istedenfor, så da er det på'n igjen!)

Friday, June 08, 2007

President Bush kommer til Albania

Jeg planla å skrive om dette til uken, men mens dere venter: Ta en titt på denne i dagbladet: artikkelen i dagbladet.

Ten things to do before you leave Albania

(I'm writing this in english to get input from my international friends. Hope that's OK)

A swedish friend of mine, Torbjörn, and I are creating a list on "ten things you have to do before you leave Albania", and so far I think it looks very "interesting" - so far we've found eight of them - in no particular order:


  • Sliding the pyramid


    Done that! Great fun! But the pictures got lost: Maria - can you send me some of the ones you made, please?


  • Drive one of the three wheel lorries


    This is going to be a tough one for me: I haven't got a drivers licence!


  • Shake hands with the president

    According to my sources, this shouldn't be a problem at all. Either I get help from the swede compiling this list with me - he works with the presidents daughter, or I simply show up at the restaurant in Durrës where he eats lunch most sundays, and where he shakes hands with everybody who approaches him.


  • Climb the Korrabi mountain

    This is the highest mountain in Albania, and it's a hike of about 3-4 hours in each direction.


  • Raft the Lana (in one of these 10-Euros inflatable raft that you can buy in any petrol station in Norway)



    This is the toughest one. The Lana flows though the center of Tirana, and is barely fluid because of the pollution. There's two strategies to do this:

    Do it in the summer: The water level is lower, makeing the possibility of staying dry (and thereby surviving) higher, or
    Do it in the winter: The water level is high, but the pollution is less, and the water doesn't smell that foul

    I'm gonna analyze the strategies closer and decide later


  • Paint a bunker



  • I need to stop talking about the bunker painter gerilja and start doing it.. Maybe in Dhermi this weekend?

  • Go somewhere by train

    The trains in Albania is famous for their speed. They manage to make an average of 30 km/h according to my tourist guide. In addition to this, there are never any working toilets on board, and the kids living close to the track has train window breaking as their favourite hobby. I think I'm only going to go to Durrës - the shortest distance possible



But as you all can see: There's only 7 items on the list. (I'm sure we had come up with 8, but I don't remember the last one). Does any of you out there have some good ideas for the missing three? We'd be thankfull!

Tuesday, June 05, 2007

Smalehove?

Jeg har lenge visst at sauehode er noe man spiser i Albania så vel som i Norge. Forskjellen er at albanerne bare baker hodet i ovnen (tror jeg) mens vi i Norge lager smalehove av det.

Og endelig her en dag kom jeg over en meny med Kohe Qjingji - sauehode. Jeg kunne jo ikke la en sånn sjanse gå fra meg! Ser det godt ut, eller?



En annen forskjell på norsk og albansk sauehodemiddag er at albanerne serverer hodet med hjerne. Skrapesyke er kanskje ikke noe problem i et land der sauene ikke får annen mat enn gress, men fy så ekkelt det var: Konsistensen var en mellomting mellom fløyelsgrøt og semulepudding og det smakte bare fett og salt.

Nei - jeg kommer neppe til å bestille Kohe Qingji neste gang jeg ser det på menyen noe sted..

Friday, June 01, 2007

Å gå foran med et godt eksempel?

Et av problemene de sliter med i Albania er all den "uformelle" byggevirksomheten: Jeg leste et sted at det er ca. 300 000 ulovlig oppførte bygninger/tilbygg i landet, og myndighetene prøver å få system i rotet ved å legalisere noen av bygningene og å rive andre (eller i det minste true med å rive dem).

Og så forteller en albansk kamerat av meg om kona som jobber i transportdepartementet: Det er svært mange av dem som jobber der som røyker, og med den nye røykeloven er det ikke lenger lov å røyke inne i offentlige bygg.

Så hva gjør de med dette? Jo, de planlegger å bygge et "røykerom" på taket av departementsbygningen. Men de vet at de ikke kommer til å få byggetillatelse for dette. Departementet holder nemlig til i en av de vakre bygningene som italienerne bygde på 30-tallet, og som er de eneste bygningene med snev av monumentalitet i Tirana:



Jeg bare lurer på hvordan de skal få befolkningen til å begynne å respektere lover når myndighetene ikke gjør det selv en gang.. (Og så er det jo litt komisk at de bryter byggeloven for å holde røykeloven, da..)

..men det kan jo hende det planlagte røykerommet ikke blir noe av - at det bare er løse rykter..

Monday, May 28, 2007

Røykeloven, del 2

Det jeg skrev for noen uker siden om røykeloven viste seg visst å ikke stemme helt: Loven skulle ha trådt i kraft 5. mai, men da dagen kom, var alle så uforberedte at de utsatte hele greia til 26. mai..

..så denne helgen trådte loven i kraft. Helsedepartementet hadde ifølge mine kilder gått ut og sagt at siden det ikke var bevilget ekstrapenger, kom de ikke til å ha noen mulighet for å sørge for at loven følges opp, og ryktene gikk om at de skulle innføre loven litt mer gradvist: Først gjøre offentlige bygg som sykehus og skoler og sånt røykfrie, før det generelle røykeforbudet i restauranter og barer skulle tre i kraft.

Så stor var overraskelsen i lunsjen idag: stamkafeen var blitt røykfri! Jeg måtte spørre kollegaen om hva som var skjedd: Og jo! "Helsepolitiet" hadde vært ute hele helga og bøtelagt alle restauranter som ikke fulgte opp. Hovedreportasjen hadde vært fra hotell Rogner - byens beste hotell. Der hadde eieren demonstrativt stått og røyket da røykepolitiet kom.

..men man er jo blitt litt kynisk etter halvannet år i Albania, da. Så det er to ting jeg lurer på: 1) hvor lenge kommer de til å klare å holde restaurantene røykfrie, og 2) hvor mye penger klarer røykepolitiet å håve inn i løpet av en arbeidsdag. Har hørt rykter om at trafikkpolitiet pleier å ta ca. 10% av trafikkbotens verdi for å la være å utstede den, og dette må vel kunne sies å være noe i samme gata?

Thursday, May 10, 2007

Støv

Ifølge en avisartikkel jeg nylig leste, puster vi inn 70 kg støv i lungene våre årlig, vi som bor i Tirana sentrum.

Jeg håper vi puster omtrent samme mengden ut igjen også - ellers kommer vi til å bli innmari tunge, selv om vi neppe blir fetere av det.

Tuesday, May 08, 2007

Røykelov i Albania

Ifølge pålitelige kilder trådte den nye røykeloven i kraft på lørdag, og jeg har vært litt spent på mottakelsen: Det er en kjent sak at albanere flest rett og slett ignorerer de lovene de ikke føler for å følge, og jeg hadde på følelsen av at dette var en av den typen lover.

..og jeg hadde naturligvis rett: Folk røyker som alltid i alle kafeer. Jeg har enda ikke sett en eneste røykfri sone (Loven forbyr ikke røyking på skjenkesteder totalt, men den krever at det skal være røykfrie soner). Jeg har heller ikke klart å finne et ord om loven i noen av de engelskspråklige avisene. Kort sagt virker det som at alle har glemt hele loven.

En kamerat av en kamerat er en av sjefene i et stort tobakksfirma. Han hadde fått vite gjennom en av de ansatte i helsedepartementet at de hadde ingen planer om faktisk å håndheve denne loven. Den ble bare innført for å blidgjøre EU - akkurat som forferdelig mange av de andre lovene de innfører: det holder at det ser ut som at de gjør noe med tingene.

Wednesday, April 18, 2007

Sånt ser du bare i Albania!

Det er ikke meg som har tatt dette bildet, men det er likevel for godt til ikke å blogges!

Tuesday, April 17, 2007

Utløpsdato?

Beklager at bildet ble så uskarpt, men det er bare for morsomt til ikke å blogge uansett:


(Dersom det blir for utydelig: Nederst på syltetøypakningen står det "Expire date: 1 year")

Monday, April 16, 2007

Falsk alarm..

Jeg satt som vanlig og jobbet på PCen da hele bygningen plutselig begynte å duve frem og tilbake. Jeg opplevde mitt første jordskjelv! Jeg og kollegaen gikk og stilte oss i døråpningen som vi har lært. Det var ordentlig skummelt.

Noen minutter senere var det tilgjengelig på internett: 4.9 på richters skala - i grenselandet mellom "lett" og "moderat" jordskjelv ifølge Wikipedia, men etter mine standarder et kraftig jordskjelv.

Noen timer senere møtte vi noen venner til lunsj, og da fikk jeg forklaringen: Jo høyere oppe du er, jo mer merker man jordskjelvet. Og vi har kontor i 10. etasje! Den amerikanske venninna har i 2. etasje, og de hadde bare merket litt til det, mens amerikaneren jeg traff etter lunsj hadde vært ute og gått på gatenivå - han ante ikke en gang at det hadde vært et jordskjelv, han.

Da vi kom tilbake fra lunsj, kom dørvakten i bygningen vår bort til oss, og fortalte at bygningen vår var evakuert: En av nyhetskanalene på TV hadde meldt at det var stor fare for flere skjelv, så de fleste av landets skoler var også evakuert. Vi bestemte at det var tryggest å komme oss vekk fra høye bygninger, så vi gikk for å ta oss en kopp kaffi i parken mens vi ventet - og kollegaen min prøvde å få ytterligere informasjon. Hun sa at dette hadde aldri hendt før: At TV oppfordret alle til å holde seg utendørs, så vi antok at det måtte være alvorlig.

Etter kort tid snakket hun i telefonen med noen som var i nærheten av et tv-apparat, der det var intervju med lederen for seismisk institutt på universitetet. Han opplyste om at det hele bare var tull: Det var ingen indikasjoner på at det skulle komme flere skjelv, så folk kunne ta det helt med ro. Vi tuslet tilbake til kontoret.

..Men ifølge en vi traff utenfor er vi fremdeles de eneste som har turt å gå inn igjen i bygningen..

Friday, April 13, 2007

Bunkermalergerilljaen er igang!

Ut over hele Albania er det spredt små bunkers i sement som kommunistdiktator Enver Hoxha fikk laget på sine paranoide eldre dager. Tanken var at tre og tre albanere skulle dele en bunker i tilfelle krig. Hoxha rakk å få laget ca. 700 000 av disse bunkersene. Bildet under må være en luksus-familiebunkers med tre rom: I tillegg til et rom for deg og din ektefelle, kan du stable inn svigers i et annet og ungene i et tredje:



Siden bunkersene er altfor dyre å få fjernet, lanserte jeg for en tid siden ideen om å pynte på dem (se her), og nå er "The mysterious bunker painter"-geriljaen igang:



Første forsøket: Det er vanskeligere enn man skulle trodd å male en bunkers. Vi ble aldri helt enige om vi drev og malte et amerikansk flagg eller ikke. Heldigvis har vi ca. 699 999 andre bunkerser å øve oss på..

Da første bunkers nesten endte i mytteri, trengte vi en raki-pause og stakk til nærmeste pub. Rakipauser er alltid nyttig: Etter en lang diskusjon ble vi enige om å legge om strategien til å stemme mer med Hoxhas opprinnelige bunkerfilosofi (Hver man - sin bunker), og vi ruslet ut i nattens mulm og mørke for å fortsette arbeidet.

Men er det egentlig noen grunn til å begrense prosjektet til bare å omfatte bunkerser? Søppelkontainerne i Albania er ikke akkurat pene de heller, så vi bestemte å inkludere disse i prosjektet vårt(Legg merke til katten som hopper fra den ene containeren til den andre. Dette avkrefter definitivt myten om at i mørket er alle katter grå!):



Og endelig: I grålysningen ferdigstilte vi endelig en perfekt bunker:


 



..så nå er vi igang! Når prosjektet forventes å være ferdigstilt er avhengig av hvor mange soldater vi klarer å verve til bunkerspainter-geriljaen, men er vi flinke, bør hele jobben være gjort på et par-hundre år!

(Disclaimer: Alt som står i denne artikkelen er naturligvis bare tull: Jeg og noen venner reiste rundt i Albania, og på veien lette vi etter dekorerte bunkerser. Vi har ikke malt noen av dem selv.

Forresten så tror jeg jeg har forandret mening om bunkers-dekoreringen: Istedenfor å utsmykke alle i forskjellige mønstre, vil jeg at alle skal males i oransj. Det er jo tross alt det nye svarte.)

Thursday, April 12, 2007

..og lekëpenger enda en gang

Jeg hadde planlagt å jogge en laaaang tur oppi fjellene bak innsjøen, og var kommet til landsbyen Sauk da jeg fant ut at det kanskje var lurt å ha med seg en flaske vann. Jeg stoppet på nærmeste minimarked, og ba om "Uji pa gas". Damen prøvde først å gi meg "me gas", men det ville jeg jo ikke ha siden jeg planla å ta den med meg på løpetur. Jeg kikket opp i hylla bak henne. Det stod noen flasker med blankt innhold der, men så kikket jeg på prislappen: 400 Lekë. En liten flaske vann pleier å koste 40 eller 50 Lekë, så jeg konkluderte med at det måtte være hjemmelaget raki, og det var jeg ihvertfall ikke interessert i.

Hun ga meg flasken og jeg spurte "Men er ikke det raki, da?" Hun stirret uforstående på meg. Jeg kikket nærmere på flasken: Forseglingen var ikke brutt.

..og plutselig gikk det opp for meg: Her i Sauk opererer de til og med med gamle lekë på prislappene.

Monday, April 02, 2007

Gamle og nye lekëpenger (igjen)

Pengeenheten i Albania heter Lek (lekë i flertall), og 100 lekë er verdt ca. 7 kroner. Det vil si: 100 nye lekë! I fjor var det 40 år siden albanerne devaluerte valutaen sin - de strøk en null, og dette har de ikke helt kommet over enda, så de oppgir fremdeles alle beløp i gamle lekë - de legger på en null på alle beløp som oppgis, noe vi utlendinger sliter litt med å huske på.

..som for eksempel på lørdag: Vi skulle ut på hash-en som vanlig (Et fenomen som foregår i de fleste større byer i verden. Her i albania er det ca. 50/50 albanere og utlendinger som møtes lørdag formiddag for å gå en tur i skogen/fjellet), og hadde behov for å fylle bensin på veien. Svensken som kjørte bilen ba mannen på bensinstasjonen om å fylle opp for 5000 lekë.

..det tok to sekunder, og vi ble sittende litt forvirra: det tar jo ikke to sekunder å fylle tanken i en diger jeep halvfull. Da gikk det plutselig opp for oss: Mannen på bensinstasjonen opererte natuligvis med gamle lekë, så han trodde vi ville fylle for 500 - ca. 4 liter bensin.

Vi rettet opp feilen ved å be ham fylle på for 50.000 lekë, og ba om å få kvitteringen. Albanere flest gir oss da kvittering på det faktiske beløpet - i nye lekë, men i dette tilfellet gav mannen oss en håndskrevet kvittering på 50.000 lekë. Svensken som eier bilen skal få litt av et problem med å føre regnskapet denne måneden!

Og hva var sannsynligheten for at vi ville ha fylt for 500 lekë? Det digre droget av en bil bruker sikkert et par liter på mila! (man trenger virkelig firehjulsdrift for å ta seg frem enkelte steder i Albania, så de fleste som har behov for å reise rundt i landet kjører slike enorme jeeper)

Monday, March 12, 2007

øyeproblemer, forkjølelser eller vondt i magen?

Fascinerende hvordan forskjellige kulturer ser på hvordan kroppen reagerer på forskjellige ting. Jeg pleier alltid å kjippe av meg skoene når jeg jobber, og ofte glemmer jeg å ta dem på meg hvis jeg skal sette på kaffe eller gå inn på kontoret til kollegaen for å prate eller noe. Og da kommenterer øyeblikkelig både den albanske kollegaen og vaskedamen at "Anne! Du må ikke gå barbent, da får du vondt i magen!" I magen? Hva i huleste? Vi i Norge tror jo vi blir forkjølet dersom vi blir kalde på føttende, vi får da aldri vondt i magen! (Ikke at jeg tror på noen av delene. Jeg tror jeg lærte på skolen at disse tingene kommer av virus, bakterier, basiller, amøber og lignende, jeg).

En tilsvarende ting: I Albania ødelegger du øynene dersom du leser mens du sitter i bil - eller hvis du skriver SMSer mens du går. Teorien er at øynene ikke har godt av å fokusere på noe som er i ro i forhold til deg selv mens omgivelsene beveger seg. Jeg vet ikke helt hva som skjer hvis du gjør det for lenge, informanten min hadde ikke så spesifikke kunnskaper.

Thursday, March 08, 2007

Blomster? Gi meg heller rettigheter

Det er kvinnedag i Albania også, og markeringen foregår på samme måte som i fjor: se Kvinnedagsfeiring i Albania for nærmere beskrivelse av hvordan det foregår.

Men det jeg egentlig skulle skrive om er at jeg merker jeg blir ganske sinna på mine albanske medsøstres vegne: Alle her går rundt med blomsterbuketter nå. Dersom man er hankjønn, så er det fordi man er på vei til en kvinne å gi dem til, mens hvis man er hunkjønn, så har man akkurat fått en bukett av det andre kjønn. Og det jeg reagerer på er at når menn gir blomster på denne måten til oss (til sine kvinnelige ansatte, eller sine kvinnelige sjefer, eller kolleger eller venninner eller...) på denne dagen, så tar de fra oss kvinnedagen vår. Ved å dyrke tradisjonene med å gi oss blomster, holde døra oppe etc. så tar de fra oss våpenet vårt. Det blir litt som når noen forteller deg "Åh, så søt du er når du er sint". De ufarliggjør hele greia.

..men her i landet har man kanskje ikke fortjent noe annet, siden de albanske kvinnene ikke bruker dagen til annet enn å ta seg en fest..

Tuesday, February 27, 2007

Representativt utvalg?

"Some 88% of Rural Area Women Suffering from Sexually Transmitted Diseases" forteller en av overskriftene i Albanian Daily news idag.

Det var da voldsomt, tenkte jeg, og leste videre: "Some 88 per cent of women living in rural areas suffer from sexually transmitted diseases, according to a recent study conducted by the Public Health Department."

..og jeg har visst jobbet litt for lenge i SSB til å tro på sånne tall. Kan det ha noe med utvalget å gjøre kanskje? Enda litt lenger uti artikkelen fortelles det at undersøkelsen var basert på data fra 402 kvinner som bor i to forskjellige områder i Albania - det ene rett utenfor Tirana. Tror ikke vi kan kalle det utvalget særlig representativt, jeg. Og jeg tror det er en dårlig idé å konkludere med en så bastant overskrift.

ABC nyheter

Weeh! Jeg har fått publisert min første artikkel i en norsk avis! Arikkelen kan finnes her: Albanske valgtilstander

Monday, February 26, 2007

Busstreik

Langdistansebussjåførene skulle streike, men alle var ikke like interessert i denne streiken, så noen av dem bestemte seg til å bare droppe det.

For eksempel ville ikke sjåføren som dro fra Tirana i to-tre-tida om natta med Athen som mål streike, så han startet reisen til vanlig tid.

men de streikende sjåførene mente dette var streikebryting, og begynte å bearbeide den ikke-streikende sjåføren pr. mobil, som til slutt følte seg så truet at han stoppet bussen og bare gikk sin vei - midt på natten, langt fra folk. Passasjerene ble sittende der og vente i noen timer, til det til slutt kom noen taxier og plukket dem opp.

Friday, February 23, 2007

Albanernes syn på valgprosessen..

Som skrevet tidligere syntes "noen" av oss valgobservatører at valget var rimelig kaotisk gjennomført, og den tidligere nevnte rapporten fra ODIHR slaktet hele valgprosessen - til Albanernes store overraskelse: "Dette valget gikk jo strålende! Det var ikke en gang noen som ble drept!" var kommentaren til min albanske venninne.

Thursday, February 22, 2007

Valgresultater så langt

Det er fire dager siden valget, og noe endelig resultat kommer ikke til å foreligge på lenge enda: Det telles fremdeles, og prosessen går ikke helt glatt: Igår hadde det endt med slosskamp i et av tellesentrene i Tirana. En av de involverte ligger i koma på sykehus, mens 3-4 av de andre sitter i fengsel.

Men trenden er rimelig klar allerede: Sosialistene vinner i alle de større byene, mens demokratene tar landsbygda. Og i Tirana vinner sosialstene stort: Status ifølge protestorganisasjonen Mjaft! er at Sosialistleder og nåværende borgermester Edi Rama leder med 13 prosentpoeng. Dette er et svært uventet resultat. De siste meningsmålingene en uke før valget (lovene forbyr meningsmålinger nærmere valget) viste en 50-50 fordeling. Og ingen forstår egentlig helt hva som skjedde.

Min personlige teori er at Demokratpartileder og statsminister Sali Berisha gikk for langt i valgkampen. En ting er personangrepene helt i begynnelsen da han påstod at Rama var homo, men det som fikk begeret til å renne over for Albanerne var nok nakenbildene av Rama som ble offentliggjort i forrige uke: Rama hadde vært på nudiststrand i Frankrike for 12 år siden.
Albanerne er veldig redd for nakenhet, og man regnet vel med at ingen ville stemme på en som viste seg naken offentlig. Men det som isteden skjedde var vel kanskje at Rama fikk sympati istedenfor.

Tuesday, February 20, 2007

Internasjonal valgobservasjon

Vi hadde meldt oss som internasjonale valgobservatører, og blitt tildelt Elbasan sentrum som valgområde. Pliktene våre gikk ut på å observere - først åpningen av et valglokale, deretter skulle vi tilbringe den tiden vi trengte i 10-15 valglokaler iløpet av dagen, før vi skulle være med på stengningen av et lokale, og deretter være med på å transportere stemmene til tellesenteret. Vi fikk ikke lov til å blande oss inn i prosessen overhode, kun observere.

Klokken halv sju om morgenen var vi ved første lokalet. Alt virket greit - komiteen som var ansvarlige var på plass, de hadde alt de trengte av valgmaterialet osv. Vi tenkte at dette blir en enkel jobb..

..i andre valglokalet hadde de ikke fått listen over hvem som satt i komiteen for dette lokalet, og de kunne derfor ikke åpne for stemmegivning (noe som jo er forståelig: Denne komiteen er nøye sammensatt av folk fra de forskjellige partiene, og er ikke sammensetningen riktig, kan det lett bli valgfusk ut av det).

..i tredje valglokalet var situasjonen den samme: De hadde ikke fått oversikten over hvem som skulle sitte i komiteen, og ville derfor ikke åpne.

Vi bestemte oss for å flytte oss over i mer regulerte områder av byen. De to siste lokalene hadde nemlig vært i det albanerne kaller "Uformelle områder" - dvs. bydeler hvor folk bare har bygget hus uten tillatelse, og hvor ting er mindre oversiktilige og ryddige enn vanlige bydeler.

I fjerde valglokale hadde de fått listen over komiteemedlemmene, men de manglet registre med lister over lovlig utstedte fødselsattest (En fødselsattest i Albania er essensielt eneste offentlige legitimasjon, men siden det er mange forfalskninger, skulle disse attestene sjekkes opp mot lister over faktisk utstedte attester for å avdekke forfalskningene). Så her ble de som kun hadde fødselsattest som ID nektet å stemme - de krevde pass, førerkort, studentbevis etc. i tillegg - noe slett ikke alle har.

..i femte lokale var situasjonen som i det fjerde: mange ble avvist fordi de kun hadde fødselsattest.

lokaler nummer 6 til 11 hadde ikke fått stemmesedler eller liste over komiteemedlemmer, så de hadde ikke åpnet overhodet. Da utstyret endelig kom, var komiteemedlemmene forsvunnet. Vi bestemte oss for å komme tilbake til disse lokalene senere, og tok oss en velfortjent lunsj: Klokken var blitt tolv, og av 11 lokaler vi hadde vært innom, var det bare det første som faktisk hadde vært i full drift, og vi begynte å mistenke at det var mest fordi de ikke visste hva de gjorde: Det var lite sannsynlig at de tilfeldigvis var de eneste som hadde alt i orden.

Etter lunsj fortsatte vi til en ny bydel. Her var alt i skjønneste orden: De hadde fått alt valgmateriale, det var ikke overfylt og kaotisk, og alt virket ryddig. Det eneste jeg stusset på, var at hun som satt og merket tommelfingeren til de som hadde stemt med blekk: Hun var ekstremt nøye med at blekket kun kom på neglen - ikke på fingeren i tillegg, som de var instruert. Jeg hadde naturligvis testet ut hvor godt dette blekket satt tidligere på dagen, og visste at det var veldig lett å fjerne det fra neglen..
Idet vi gikk ut av lokalet sa tolken vår "Dette var det aller verste lokalet til nå". Vi lurte på hvorfor, og det viste set at komiteen instruerte velgerne i hva de skulle stemme. I tillegg sjekket de legitimasjonen dårlig, samt at utenfor valglokalet stod det en svær, skummel fyr og sa til alle at de skulle stemme på kandidat nummer tre. Og i tillegg fikk antagelig altså utvalgte lov til å stemme flere ganger, siden blekket kun ble påført neglen.

Dagen fortsatte i samme stilen. I et valglokale kom plutselig en velkjent politiker inn og sa til valgkomiteen at fra nå av skulle de godta all form for legitimasjon - noe som ville vært mot loven. Andre steder var det totalt kaos med 30-40 mennesker inne i lokalet på en gang, og de manglende fødselssertifikat-registrene kom ikke før i tre-fire-tida.

Heldigvis klarte vi å velge det rette stemmelokalet å avslutte i: De fulgte prosedyrene til punkt og prikke, og kom seg kjapt til tellesenteret, noe som var flaks: Vi kom der som 4. eller 5. mann, så det var ingen kø, men mens vi var der, vokste køene grassat, så hadde vi vært en halvtime seinere, så hadde vi blitt stående der lenge!

Personlig synes jeg det aller verste med hele valget, var de manglende fødselsattestregistrene, som gjorde at folk med kun fødselsattester ble nektet å stemme. Dette kunne potensielt gi en voldsom skjevhet i utfallet: Andre IDpapirer som ble godtatt var pass, studiebevis, førerkort og lignende, og hva slags mennesker er det som har slike papirer? Jo, de som reiser til utlandet, de som har råd til å studere etc. Kort sagt: de med penger! Og de med penger stemmer annerledes enn de uten penger.

ODHIR (underavdeling til OSSE som stod for valgobservasjonen) har skrevet en foreløpig rapport. Albanerne ble svært overrasket over denne - de syntes valget var godt gjennomført de.

Friday, February 16, 2007

Juicy valgkampshistorier - som ikke holder når man går dem nærmere etter sømmene

På søndag er endelig valget, og for en uopplyst utlending har valgkampen vært ganske kreisi: Vi blir bare sittende å måpe over hvordan albanerne går til verks for å kapre stemmer. Men så var det det med å sjekke nærmere da - da viser det seg ofte at det bare er løse rykter eller antagelser som er satt sammen.

Ta for eksempel dagens utgave av den engelskspråklige avisa mi. Der står det at bare få minutter etter at opposisjonsleder og borgermesterkandidat Edi Rama forlot restauranten igår, var det en eksplosjon der. Og spekulasjonene var igang øyeblikkelig: Det måtte være statsminister Berisha som en gang for alle ønsket å kvitte seg med fienden!
"Nei", sa den andre leiren: "Det var garantert Rama selv som satte det i scene for å skaffe sympati og stemmer på den måten".
Vi utlendinger synes vel at begge alternativene ville vært rimelig sprøtt. Men så viser det seg etterhvert at eksplosjonen hadde vært halvannen time etter at Rama var gått, og dessuten at restauranteieren var i krangel med en fyr, så det hadde høyst sannsynlig ingenting med valgkampen å gjøre overhode. Mengden av sprengstoff som var brukt, var bare 150 gram TNT - ifølge mine kilder ikke egentlig nok til å være veldig farlig.

Eller en annen historie: Jeg var på orienteringsmøte for oss som har meldt oss som internasjonale valgobservatører igår, og der ble vi vist eksempler på tv-dekning av valgkampen.
Vi var alle både sjokkert og lattermilde over tidenes tv-intervju med Edi Rama - Der intervjuobjektet selv ikke var til stede under intervjuet! Iløpet av ca. 15 minutter krevde intervjueren svar på de villeste beskyldninger - alt fra brutte valgløfter fra tidligere valg til seriøse anklager om korrupsjon. Hver gang Rama skulle svart, var det bare en kort stillhet og bilde av hans tomme stol, hvorpå intervjueren sa "Klart svar", før han fortsatte. Og på denne måten fikk naturligvis alle beskyldningene stå uimotsagt. Vi valgobservatørene ble fortalt at det er to versjoner av historien bak intervjuet: Den ene at Rama faktisk hadde blitt invitert og takket ja, men ikke møtt opp, og den andre at TV-kanalen aldri hadde invitert ham overhodet, og lagde sendingen som en del av Berishas partis valgkamp.
Men den sanne historien (eller er det bare nok en usann version?) er at Rama hadde vært invitert og takket ja, men at eierne av tv-kanalen, som er profilerte Berisha-tilhengere, hadde avlyst det hele, og da hadde den kreative journalisten laget dette innslaget som en fleip.

ODHIR - som overvåker valget - rapporterer forøvrig at det stort sett har gått rolig for seg så langt. Det har kun vært ett dødsfall etter en skyteepisode, men da de undersøkte nærmere, viste det seg at dette var et oppgjør internt i et parti, og dermed ikke en del av valgkampen.

Wednesday, February 14, 2007

2 døgn uten strømbrudd!

Man merker at valget nærmer seg, ja: For andre kvelden på rad kunne jeg igår legge meg uten å stille radiovekkerklokka først. Regjeringspartiet satser på å bli mer populære ved å kutte ut strømrasjoneringen i noen dager, men jeg er ikke så sikker på om det hjelper: Alle albanerne jeg snakker med mumler noe om at strømsituasjonen kommer til å bli tilsvarende mye dårligere når valget er vel overstått. Og det kan jo virke sånn, siden statsminister Berisha visstnok har hatt en heller heftig diskusjon med det nasjonale strømverket Kesh, som mener at det slett ikke er forsvarlig å droppe rasjoneringen.

Men heldigvis har det begynt å regne litt i det siste, så kanskje vannmagasinene snart fylles delvis opp slik at strømsituasjonen blir bedre.

Tuesday, February 13, 2007

Nest fattigst i Europa

Det aller første som slår deg idet du kommer til Tirana, er kafélivet: Det er kaféer, restaurenter, klubber og uteliv hvor du enn går, og her min del av sentrum er det meste relativt striglet og velholdt, med en helt utrolig mengde av butikker.. Og jeg kjenner mange som sjeldent beveger seg utenfor dette området overhodet.

..og da er det lett å glemme at vi bor i noe som nesten kan kalles et u-land. I en artikkel i avisen idag, står det at Albania fremdeles er Europas nest fattigste land, kun "slått" av Moldova. Årlig innkomme er bare $2.300 pr. kapita (heter det det på norsk?). Videre står det at halve befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og at ca. 30% lever i ekstrem fattigdom.

Artikkelen forteller videre at grunnen til fattigdommen først og fremst regjeringens manglende evne til å utforme en klar politikk med initiativer for å gjøre noe med situasjonen, manglende samarbeidsevne og kapasitet til å finne finansielle kilder, samt fraværende bakgrunnsdata som grunnlag for analyse av situasjonen. Jeg tror dette stemmer ganske bra - som skrevet tidligere: Regjeringen/parlamentet er til en hver tid handlingslammet fordi man krangler, sloss og boykotter heller enn å diskutere, kompromisse og komme frem til løsninger. Alt er preget av enkle slagord og løsninger som ikke fungerer i virkeligheten, og til og med ofte strider mot grunnloven, man gjør aldri analyser over hva man faktisk trenger og hvorfor man trenger det.

I en helt annen del av avisen står det at nå skal Albania kredittvurderes av Moody's, og i den forbindelsen sier finansministeren "We are interested in being quoted at a proper position so that we benefit foreign loans at lowest interests possible".

Magafølelsen min sier at det kanskje er lurere å ikke ha en vurdering enn å havne på bunnen av skalaen? Det skal uansett bli spennende å se hvordan dette går.

Friday, February 09, 2007

Strategisk stemmegivning

Vi diskuterte det forestående valget, og jeg spurte min albanske venninne om hvem hun trodde kom til å vinne i Tirana. Hun hadde ikke peiling: meningsmålingene er omtrent 50-50, og alt er veldig usikkert. Jeg kommenterte at for meg så virker det som at Edi Rama - nåværene borgermester og kandidaten til sosialistpartiet - får mye gjort, og selv om det er en kjent sak at han er korrupt, så kan umulig valget være så vanskelig: Alle er jo korrupte her, og etter halvannet år med Demokratene i regjeringsposisjon vet vi at i den leiren er det mest skrik og lite ull, mens byen er blitt helt forandret iløpet av de seks årene med Rama som borgermester.

Men venninnen kommenterte at det er ikke så enkelt: Det er regjeringen som styrer pengestrømmen til kommunene, og med demokratene i regjeringsposisjon, vil Tirana få minimalt med offentlige midler dersom sosialistene vinner her, og Rama vil ikke kunne fortsette å utvikle byen som han har gjort tidligere. Så selv de som ville stemt sosialistisk vurderer å stemme for demokratene på grunn av dette. Litt av et demokrati de har her!

Og når jeg tenker meg om, så vet jeg at det stemmer: 5 av lokalkontorene våre i piloten har sosialistisk kommunestyre, og der er ressursene nå blitt så små at de ansatte må selv stå for kontorutstyr som kulepenner og lignende.

Thursday, February 08, 2007

Tillit?

Fremdeles et par uker igjen til valget, og det blir stadig mer fascinerende å lese avisa. Idag handler det om merkeblekk: I og med at det finnes mange falske fødselsattester (som er den eneste form for legitimasjon her) i omløp, skal man merke alle som har avgitt stemme med blekk på en av fingrene for at vedkommende ikke skal kunne stemme to ganger med falske papirer. Dette blekket er kun synlig i ultrafiolett lys, og skal være umulig å fjerne iløpet av de første 24 timene minumum.

Nå vi opposisjonen ha full dokumentasjon om hvordan blekket skal brukes, og de vil ha en verifisering om at det faktisk er umulig å fjerne. Denne verifiseringen vil de få via lab-analyser. Får de ikke viljen sin, truer de med å boykotte møtene til Central Election Commission (CEC), noe som vil lamme hele valget.

Men regjeringspartiet er redd for at dersom opposisjonen får kloa i blekket, så vil de analysere det og ved hjelp av denne analysen finne en kjemisk måte å fjerne blekket på, slik at deres tilhengere skal kunne stemme flere ganger.

Så kompromisset blir at analysen skal bli foretatt i et spesielt laboratorium med hele CEC og representanter fra partiene til stede.

..og det verste av alt er at de har all grunn til å være så mistroiske til hverandre!

slankespeil og fetespeil

Min nåværende leilighet har et ganske digert speil på badet, og de første ukene jeg bodde der, var jeg full av beundring over meg selv: Så slank og pen jeg var blitt! Det var nesten så jeg ikke kunne rive meg løs.

..men etter et par uker kom jeg på at vekten min var den samme som alltid. Jeg tok et litt kritisk blikk i de andre speilene i leiligheten og forstod poenget: Husverten min hadde kjøpt speil med slankeeffekt for å glede leieboerne sine!

Jeg nevnte dette for en venninne, og hun mente at det hadde ingenting med husverter som gleder leieboerne sine å gjøre. Hennes leilighet er nemlig full av speil, og favorittspeilet hennes er på gjesterommet - det har samme effekten som speilet mitt på badet, så når hun skal ut, pynter hun seg alltid der, og synes hun ser helt topp ut. Men problemet er at rett ved utgangsdøra har hun en hel speilvegg, og det er et ordentlig fete-speil, og hun klarer aldri å komme seg ut uten å kaste et blikk i det speilet og, noe som spolerer alt det gode humøret hun fikk av å pynte seg foran slankespeilet på gjesterommet.

Monday, February 05, 2007

Episode X i føljetongen om hva man ikke får kjøpt i Albania

Ei venninne av meg er blitt redaktør av et lokalt lite tidskrift og trengte et redigeringsprogram for PCen. Hun ble anbefalt Pagemaker, og gikk glad og fornøyd til Tiranas største IT-butikk for å kjøpe det.

"Software? nei, det selger vi ikke", svarte de der. Hun spurte om de visste noe om hvor hun kunne kjøpe det. De lo litt av henne og svarte at det var neppe til salgs noe sted i Tirana. "Ingen her i landet kjøper software!" sa de.

Tuesday, January 30, 2007

Å skaffe seg det rette imaget

I en jobb som den jeg har, har man av og til behov for å se representativ ut - noe jeg aldri hadde prøvd meg på før. Jeg har lært meg de viktigste reglene, som at om sommeren så mener amerikanere og europeere at man ha strømpebukser dersom man går med skjørt, mens australierne synes det er nok å ha nybarberte legger. Begge retningene mener dessuten at sandaler ikke er lovlig, og at om vinteren må også vi kvinner ha jakke/blazer på osv.

Jeg var jo oppmerksom på det at jeg av og til måtte se ordentlig ut før jeg flyttet nedover, og mine forberedelser var å be frisøren min ikke finne på noe sprell før jeg dro. Jeg flyttet nedover, og møtte de viktigste menneskene ganske snart, og antok at jeg hadde signalisert at jeg var en "dynamisk, profesjonell kvinne som forventer effektivitet".

Så da jeg var på korttidsoppdrag i Eritrea kort tid seinere, tenkte jeg at jeg var så godt etablert i Albania at jeg trygt kunne falle for fristelsen å få meg digert, oransje, plastikk afro-hår med afro-fletter i, og jeg elsket det.

..første som skjedde da jeg kom hjem til Albania, var at jeg måtte i møte med viseinnenriksministeren for første gang. Ikke noe å gjøre med det: jeg troppet opp med håret mitt.

Kort etter var det juleferie, og vel hjemme tenkte jeg nok en gang at jeg nå var godt etablert i Albania, og at jeg ihvertfall nå hadde truffet alle de viktigste menneskene, så jeg fikk meg oransje og lilla hair-extensions - og kom tilbake til Albania og en invitasjon til å treffe innenriksministeren!

Idag var jeg på min første pressekonferanse. Det var heldigvis ikke vi som holdt den, men vi var plassert solid oppe blant de viktigste gjestene, og alle landets tv-selskaper var godt representert. hvordan jeg så ut? Ta en kikk i margen her!

Jeg tror kanskje jeg for godt har spolert alle mine sjanser for å få image som "dynamisk, profesjonell". La oss håpe jeg klarer "faglig dyktig som får ting gjort" istedenfor.

Monday, January 29, 2007

Finn feilen

Igår var hovedsaken i nyhetsbildet en pressekonferanse om valgmantallet som endelig er klargjort før valget om tre uker. Myndighetene har 2.9 millioner stemmeberettigede i sine lister, og de antar at blant disse er det ca. 60.000 dubletter.

Samtidig som INSTAT (www.instat.gov.al - SSBs "søsterorganisasjon" i Albania) rapporterer følgende tall (fra 2005):

  • Det er drøyt 3.1 mill. innbyggere i Albania

  • Av disse er 0.8 mill. under 15 år, mens det er 0.3 mill under 19 år, så vi kan vel anta at det er ca. 1 mill. som er under stemmealder.


Hva er feil?

Thursday, January 25, 2007

Valgkampen er igang!

President Moisiu gav startskuddet for valgkampen ved å få partene til å akseptere at visse etiske grunnregler skulle følges - som for eksempel å la valgkampen handle om sak og ikke person osv.

Og statsminister Bersishas første utspill? Han sier om hovedmotstander Edi Rama:

"Den mannen er en kjeltring. Og man vet jo egentlig ikke om han er mann eller kvinne" (underforstått: han er homo). Videre fortsetter Berisha å fortelle om at nå er Rama skilt for 4. gang, noe som bare er tull: Rama har vært skilt to ganger. Siden den tid har han bare dumpet kjærestene sine - ikke giftet seg med dem. Berisha påstår til og med at Rama har stukket av med kona til broren til Berisha, mens alle albanerne tydeligvis vet at hun fremdeles er lykkelig gift og bor i USA sammen med mann og barn.

Er det mulig å ha en sånn mann til statsminister? Og Edi Rama gjør det eneste rette: Han senker seg ikke ned til det nivået - han mener han har nok av saker å ta opp i valgkampen etter halvannet år med Berishas regjering, så det er ikke nødvendig å angripe personer.

..og jeg for min del prøver fremdeles å forstå Albanere generelt og Berisha spesielt. Han kan jo ikke annet enn å tape på sånne utspill: de er jo til og med direkte løgn! Så jeg spør mine albanske venner om hvorfor Berisha gjør som han gjør. Og de har intet svar, men de er helt enige med meg i at Berisha ikke akkurat vinner på slike utsagn.

Wednesday, January 24, 2007

Vinter ved middelhavet

Jeg våknet av et brak i halvseks-tida idag. Verdens undergang var nær! Bråket fortsatte. Jeg snude meg for å se på alarmklokka, men ingen strøm, ingen klokke! Jeg ristet på hodet og prøvde å våkne nok til å forstå hva som skjedde. Det gikk langsomt opp for meg: Det var uværet som CNN hadde meldt igår.

Jeg skyndte meg opp og lukket balkongdøra (liker å sove med døra oppe), og gikk inn i stua for å kikke ut av vinduet: Hadde det ikke vært for at jeg har bodd her en tid, så hadde jeg aldri sett maken: Regnet sprutet verre enn Niagarafallene, vinden blåste alle løse ting vekk, og tordenskrallene var så kraftige at de faktisk satte igang bilalarmene der ute! Og jeg kjente gulvet riste hver gang det tordnet.

Det kom et smell fra soverommet, så jeg gikk tilbake: Balkongdøra var blåst opp igjen, og soveromsgulvet var allerede en innsjø. Jeg fikk lukket og låst døra, tørket opp, og satt over primusen for å koke kaffi.

..Og sånn vær er på en måte typisk for Albania. Dvs: Det regner ekstremt sjeldent, men når det først regner, så overdriver værgudene noe så kraftig! Jeg satte meg i sofaen med batterilampa og en kopp kaffi og tenkte at idag blir det nok ikke noen joggetur etter frokost, nei. Men tre kvarter senere var det allerede opphold og sprekker i skyene, så noen unnskyldning for ikke å jogge hadde jeg ikke.

Men gi oss mer av dette været: Noen uker med regn fyller kanskje opp vannmagasinene nok til at strømrasjoneringen kan avsluttes.

Tuesday, January 23, 2007

Det albanske språket

Jeg har i snart et år prøvd å lære meg albansk - noe som ikke er en lett sak. Status idag er at jeg klarer å kommunisere med butikkpersonale, vakten utenfor bygninga mi, samt til dels vilkårlige personer jeg møter i heisen (Albanere i heisen prater alltid med hverandre). Men som regel blir det setninger av typen "Denne setning ikke verb".

Og albanerne selv er kjempestolte av språket sitt. De skryter av at det er ett av verdens 8 eldste språk, og det tror jeg det bærer preg av: Språket har hatt altfor lang tid på seg til å utvikle de mest kompliserte og uventa strukturer, og det er stort sett ingenting som følger regler. Og jeg med min strukturerte hjerne (et hovedfag i matte gjør rare ting med hjernen din), prøver kontinuerlig å finne mønstre i språket - mønstre som rett og slett ikke eksisterer.

Ta for eksempel bøyning av verb: "Jeg ser" heter "shikoj" (De har ikke infinitiv på albansk). "Jeg så" heter "parë". "Jeg kommer" er "vij", "jeg har kommet" er "kam ardhur". Det finnes ikke en gang en verb-stamme: Man må pugge alt!

Og det fascinerer meg med alle de rare verbtidene de har: Infinitiv finnes ikke, men de har noe de kaller subjunktiv. I tillegg har de både preteritum, imperfektum og perfektum: Jeg gikk (over en kort periode), jeg gikk (over en lengere periode), og jeg har gått. De har til og med verbtider for å uttrykke at man skulle ønske noe ville skje! Det er minst 2-3 tider vi ikke har i det hele tatt på norsk.

Videre bruker de nesten ikke preposisjoner i det hele tatt. De har de vanlige kasusene: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv, men i tillegg har de ablativ, og noe de kaller clitics som ofte er en sammensetning av akkusativ og dativ, så der vi ville sagt "Jeg ga boka til deg", sier de "jeg den deg gav boka". Og eiendomspronomene bøyes ikke bare etter om det er hunkjønn eller hankjønn som eier noe (hans bok, hennes bok), men også etter kjønnet til substantivet, så ordet "hans" er forskjellig ettersom substantivet er hankjønn eller hunkjønn.

Og naturligvis har både hankjønns- og hunkjønns-substantiver to forskjellige endinger hver i bestemt form. Hankjønn bestemt form ender på i eller u, mens hunkjønn ender på a eller ja, så personlig synes jeg egentlig de har fire kjønn her. Og når det gjelder flertallsendinger, tror jeg at jeg har gitt opp å finne noe mønster overhodet.

..Men litt gøy er det jo, da!

Monday, January 15, 2007

Pinnekjøttkoking i disse strømrasjoneringstider

Som skrevet et par ganger allerede: Jeg hadde planlagt pinnekjøttmiddagsselskap på fredag, og var litt bekymret over hvordan det skulle gå - med daglige strømutkoblinger i to timer hver kveld en eller annen gang etter klokka fem. Ikke lett å beregne hvordan man skulle få kokt pinnekjøttet da.

Vel - her er historien:

Jeg hadde invitert til middagen klokka halv sju med teorien: "Det er bedre med varm mat i stearinlys-belysning enn halvkokt mat med strømbelysning", så jeg tuslet fra jobb i litt før fire for å stikke hjem og gjøre alt klart.

Vel hjemme la jeg merke til at radiovekkerklokka stod og blinket på 00:59 - altså akkurat en time siden strømmen kom tilbake. Jeg pustet lettet ut, fordi strømverket pleier å la det gå noen timer mellom hver strømutkobling, så jeg tippet at da kom ihvertfall ikke strømmen til å forsvinne før i sju-tida tidligst. Jeg satte over pinnekjøttet, satte på ovnen med vannbad (en av strategien for potensielle strømbrudd: Kålrabistappa var ferdiglagd kvelden i forveien, så nå var det bare å få varmet den. Og det kan gjøres på to måter: microen hvis man har strøm, eller i vannbad på 120 grader i ovnen. Fordelen med siste metoden, er at dersom man rekker å få varmet det opp, så holder det seg varmt lenge - selv om strømmen går.). Dessuten guffet jeg på varme på airconditionen, slik at det skulle bli nogenlunde behagelig stuetemperatur.

klokken 17:00: pinnekjøttet er igang, og kremen til de tilslørte bondepikene er vispet.. Da går strømmen! Jeg flyttet pinnekjøttet over på primusen, og skulle redde litt vann til potetene (uten strøm - intet springvann), så jeg puttet proppen i oppvaskkommen og skulle redde de siste dråpene med vann. men der fosset vannet som bare det. Rart, tenkte jeg, og kikket ut i trappeoppgangen. Den var opplyst. "Aha! Det er bare min sikring som er gåen", tenkte jeg (noe som har hendt en gang før - det var slett ikke lett å pynte seg til nyttårsaften i mørke, og desto mer irriterende å oppdage at det bare var min leilighet som hadde problemer da jeg endelig var ferdig), og stakk ned i kjelleren (7 etasjer ned - jeg tok sjansen på heisen) og fikset det.

Vel oppe igjen, flyttet jeg pinnekjøttet tilbake på komfyren, og satte fornøyd igang med å skrelle poteter. Da gikk strømmen igjen. Men denne gangen sjekket jeg likegodt oppgangen med en gang, og ja! der var det lys. Jeg begynte å forstå at aircondition, stekeovn og to kokeplater på en gang var en dårlig ide, så jeg ofret airconditionen, og stakk ned for å fikse sikringa. Og i heisen på veien opp igjen, nektet heisdøra å åpne seg.

Men da er det man er lykkelig over å ha bodd i Albania i snart halvannet år: Når teknisk utstyr oppfører seg uventa, er det bare å gjøre noe totalt ulogisk, så begynner det å virke igjen. Jeg trykka på en annen etasje, jeg. Og da funka heisen - men samtidig gikk strømmen i trappeoppgangen. Jeg tenkte at nå var det slutt på strømmen for godt - uten at det egentlig gjorde noe: man hadde da to primuser og varm ovn med vannbad, så all maten skulle bli ferdig i god tid.

Men inne i leiligheten min, oppdaget jeg at nå hadde JEG strøm - selv om trappeoppgangen var død. Og fra da av klarte jeg faktisk å koke ferdig middagen uten flere problemer. Strømmen gikk på ordentlig idet vi satte oss til bords, og ble borte - som ventet - et par timer.

Men jeg tror at jeg venter med større middagsselskaper til strømkrisa er over, jeg.

Friday, January 12, 2007

FAAAAAAAIIIIIIINEL CAAAAAAOOOOUNTDÅWN
( og litt politikk)

 

Europe kommer til byen, og xpatmiljøet (utlendingene) er i ekstase: Det er første konserten med et vestlig band så lenge jeg har vært her, og alle har sikret seg billetter på de første radene. Jeg er vel omtrent den eneste som ikke skal (Final countdown må ha vært åttitallets aller mest forhatte låt ved siden av "I just called to say I love you"). Det blir en intimkonsert på en av byens nattklubber på lørdag, og en stor konsert i kongressen på søndag.

Men det som er mer interessant for tida er de stadig vedvarende valgproblemene: Som skrevet tidligere blir ikke regjeringen og opposisjonen enige om når lokalvalget skal holdes. Grunnloven sier seinest 20. januar, men det er umulig siden det bare er 8 dager til. For tida ser det ut til at de kanskje kommer til å kompromisse på 18. februar.
Regjeringen og opposisjonen har i flere dager sittet med presidenten i sistnevntes residens og forhandlet. Både om valgdato og de andre uenighetene angående valget (hovedproblemet nå er fødselsattestene - Albanias eneste form for identifikasjonsdokumenter med unntak av pass - opposisjonen mener at de er for lette å forfalske, mens regjeringspartiet tviholder på at de er gode nok).

Og det politiske klimaet blir neppe bedre etter hva som hendte igår. Da møttes nemlig statsminister Berisha og x-statsminister Nano (ingen av disse var blant forhandlerne, og Nano er for tiden nærmest et politisk null) i presidentens residens. Og hva gjorde de der: Jo, de ignorerte presidenten og den forhandlende delegasjonen som allerede var der, tok hverandre i hendene, og bestemte at valget skal være 18. februar.

Ett av problemene er at Nano ikke har mandat til å vedta noe som helst, så dette er helt verdiløst. En annen ting er de diplomatiske sidene ved dette: bare ignorere presidenten som har brukt de siste 2-3 månedene på å prøve å skaffe enighet. Alle tv-kanalene var fulle av stoff om dette hele kvelden igår, og konklusjonen ble at Berisha har tapt en vanvittig mengde stemmer på det hele. Men ingen forstår hvorfor han gjorde det.

Og i mellomtiden går tingene sin vanlige, skjeve gang, mens resten av Europa rister oppgitt på hodet: OSSE ble bedt om å skaffe valgobservatører til 20. januar. De har tilbakekalt alt, og sitter bare på gjerdet og venter. men det kan bli vanskelig å skaffe oppslutning neste gang. Og det som er aller verst for Albania i denne sammenhengen, er at drømmen om EU-medlemskap bare blir mer og mer uoppnåelig.

Wednesday, January 10, 2007

Noe så enkelt som kremfløte..

Jeg skal ha middagsselskap på fredag: Vi blir ni stykker til pinnekjøtt med kålrabistappe og tilslørte bondepiker til dessert. Tok med både pinnekjøtt og kålrabi hjemmefra i jula, men jeg regnet med at bondepikene ikke skulle volde meg noen problemer (antok det var lettere å få tak i epler til bondepikene enn å få tak i multer til multekrem).

Men ting er ikke alltid så enkle som man tror. Jeg startet med å spørre den albanske kollegaen min om hva kremfløte heter på albansk. Hun så ut som et levende spørsmålstegn, så jeg tenkte at dette får jeg finne ut av sjøl, og slo opp i wikipedia på fløte. Det viser seg at alle typer fløter som har mer enn 30% fett kan vispes til krem - også de ultrahomogeniserte.

Så da gikk jeg til det italienske supermarkedet (eneste supermarked i sentrum med sånn tålig utvalg) og sjekka hva de hadde i hyllene: panna, panna, panna (fløte på italiensk). det var ca. 5 merker. Alle med 20 - 22% fett. Jeg gikk til neste butikk: bare panna med 22% fett - i tillegg til sånne spraybokser med "krem", samt et blandingsprodukt som kunne vispes, men som hadde samme ingredienser som "kremen" i sprayboksene.

Etter 4-5 butikker begynte jeg å innse at kremfløte kunne bli vanskelig å finne, men da fikk jeg et tips av praktikanten ved den norske ambassaden: Sjåføren der borte kjenner kokken i restauranten som holder til i samme bygningen som ambassaden, så hver gang de har behov for spesielle ting, spør de ham til råds. Jeg ringte sjåføren som lovte å sjekke det ut for meg.

..og for ti minutter siden kom sjåføren innom med en literskartong fløte med 35% fett - importert fra Hellas. Jeg lurte på hvor i huleste han hadde fått kjøpt den, og det kom en laang utredning om akkurat denne ene butikken på vei ut av byen osv. osv.

Monday, January 08, 2007

Strømmangelen

Det er én ting Norge og Albania har til felles, og det er mangelen på planlegging for strømforsyningene for vinteren. Mens men Norge bare importerer mer strøm, og evt. skrur av den mest kraftkrevende industrien, er det folk flest som får merke strømmangelen i Albania.

Og for et par dager siden ble de nye strømrasjoneringsplanene offentliggjort: I det meste av Tirana blir det 5 timer om dagen uten strøm: 3 på formiddagen, og 2 i kveldinga. Jeg synes egentlig ikke det er så ille: På kontoret har vi strøm fordi vi i fjor vinter valgte å flytte til samme område som statsministeren har kontor - for å unngå strømrasjoneringen da (Det er klart at statsministeren slipper slike trivialiteter som strømsparing), mens om kvelden har jeg batterilampe, fleecegenser og pledd, og blir det altfor ille, kan man ta seg en tur til nærmeste pub/cafe/restaurant.

Men litt frustrerende er det jo: Har man ikke strøm, så har man ikke vann heller, og det er innmari kjipt å komme tilbake fra joggeturen uten å kunne dusje (heldigvis har vi dusj på kontoret). Men det som er mest irriterende er at jeg har elektrisk komfyr. Hvilken idiot det var som kom på ideen om å kjøpe den, vet jeg ikke, men en gasskomfyr - som folk flest har her i landet - hadde vært uendelig mye greiere.

..spesielt til fredag. Da har jeg invitert til diger pinnekjøttmiddag. Lurer på om vi ender med å måtte gå på restaurant istedenfor, jeg. Planen er å forkoke pinnekjøttet på ettermiddagen, slik at det bare gjenstår en halvtimes koking når tiden nærmer seg. Håper pinnekjøttet tåler slik behandling (Kålrabistappa er grei. Den lager jeg dagen i forveien og varmer i microen mens potetene koker).

Men ingen grunn til klaging: På landsbygda har de inntil 19 timers strømbrudd daglig!

Friday, January 05, 2007

Nyttår på Albansk

Ryktene ville ha det til at nyttårsfeiring i Tirana skulle være noe helt spesielt, og en slik sjanse vil man jo ikke la gå fra seg, så returbilletten min fra Oslo var i god tid før feiringen begynte (faktisk en dag i forveien).

Vi endte opp med å bestille bord på Tirana International Hotel. Det er ingen i Albania som har private fester på denne dagen. Alle går ut og spiser, ser deretter på fyrverkeriet, før de ender på en skikkelig bytur, så det var også våre planer. Og det at Tirana International kunne varte opp med 8 retters meny og byens beste utsikt til Sheshi Skenderbeg - byens paradeplass frem for noen - gjorde valget enkelt.

Ettermiddagen kom, jeg satte på musikk på fullt, åpnet en øl, og begynte å pynte meg, men der gikk strømmen! "Kesh! Du kan ikke GJØRE dette på en dag som denne!" var min umiddelbare tanke (Kesh er strømverket i Albania, og de skrur av strømmen 4-5 timer om dagen for tida for å rasjonere). Jeg ventet tålmodig, men da strømmen ikke kom tilbake, pakket jeg sminkesakene og dro avgårde til ei venninne for å gjøre meg ferdig. Da jeg kom ut i trappeoppgangen oppdaget jeg at alle andre hadde strøm - det var bare hovedsikringen min som var gått. Etter å ha fått vaktmesteren til å skru på sikringen igjen, dro jeg likevel avgårde til venninnen for en drink og sminking.

Etter en drink eller to dro vi videre til Tirana International (snakk om dekadent: En tredje venninne av meg hadde avtale med beauty salon-en om en siste touch før kvelden startet, så hun hadde hyrt en taxi til først å ta henne til salongen, vente der, ta henne videre til der vi var, vente der mens vi tok en drink, for så å kjøre oss alle til hotellet. Tenk dere taxiregningen for dette i Norge!)

Middagen hadde bekymret meg litt: Den skulle starte i ni-halvti-tida, og jeg klarte ikke helt å forestille meg hvordan et par hundre gjester skulle bespises med 8 retter på bare 2.5 time - vi måtte jo få med oss fyrverkeriet klokka tolv. Men på den sedvanlige, sorgløse Albania-måten var ikke dette noe problem: rettene kom dinglende med ujevne mellomrom, og samtidig var det magedans- og tryllekunstunderholdning, mens atter andre danset. noen minutter på tolv, gikk alle opp på terassen i tredje for å se rakettene, for så å returnere til de resterende rettene etterpå. Middagen var ikke ferdig før klokka tre om natta.

 

Min første tanke da jeg skuet utover skenderbeg-plassen var at "I morgen kommer den nye albanske hårmoten til å være måne - for begge kjønn!". Det var nemlig konsert med noen av de mest populære bandene der ute, og en folkemengde på to-tre tusen foran scenen.. Og midt i folkemengden stod folk og skjøt opp raketter. Noen løp i sikkerhet med jakken over hodet, og det hele så ganske skummelt ut. Jeg er dessuten blitt fortalt at det ikke er uvanlig å skyte med pistoler/gevær i lufta - og kulene må jo falle ned igjen! Jeg var veldig takknemlig for min trygge plass høyt over folkemengden.

Da middagen til slutt var slutt, var det på tide å gå på byen. Først til karaokeklubben (yuk!) der britene har bestemt seg for at de har sitt stamsted, deretter på byens hippe jazzclub, for til slutt å ende på nattklubb hvor vi danset ut i de små timer.

Det beste av alt? Albanerne synes naturligvis nyttår er en mye viktigere høytid enn hva jula er, så i utgangspunktet er 1. og 2. januar fridager. I år var det dessuten en muslimsk høytidsdag som kræsjet med disse fridagene, så da måtte de ta seg en ekstra fridag den 3. januar. Plenty av tid å komme seg på, med andre ord