Rørleggerproblemer

Dette er utrolig: Nå har jeg bodd her i ganske nøyaktig ett år, og jeg har hatt behov for rørlegger ikke mindre enn 3 ganger - for helt forskjellige ting.

Første gang var det hull i gulvet i dusjkabinettet (Rørleggeren kom bare en gang for å se på det, og heldigvis flyttet jeg ut av den leiligheten før repareringsarbeidet begynte.)

Neste gang var det varmtvannstanken som lekte ryggende lastebil og pep ca. hver 4 sekund døgnet rundt. Feilen viste seg å være at varmtvannstanken var skrudd på full styrke. Det tåler den ikke.

Og idag var det springen på kjøkkenet som var tilnærmet tett. Rørleggeren kom bare 3 kvarter etter avtalt tid, og fant feilen med en gang: Det der filteret ytterst i springen var fullt av gugge, så hadde tanken falt meg inn, kunne jeg greit ha fikset det selv.

Spørsmålet er: Er det meg og vannsystemene i Albania som er totalt inkompatible, eller har alle albanere besøk av rørlegger flere ganger i året. Innmari tungvindt!

Tilbake fra Eritrea

Hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe om det - at jeg har vært i Eritrea et par uker, delvis for å jobbe med et bedriftsregister jeg har holdt på med en stund, og delvis for å delta på seksjonsseminar (halvparten av kollegaene på seksjonen min jobber jo i Afrika likevel, så vi kan likegodt ha seminarene våre der som i Norge). Jeg hadde tenkt å fortsette å poste artikler til bloggen min akkurat som om jeg var i Albania hele tiden, men internettet i Afrika er jammen ikke så bra som det vi har her i Europa, gitt.. (eller ihvertfall er ikke tykkelsen på kabelen det). Så derfor har det vært stille fra meg en stund.

..og det er først når man kommer tilbake til Tirana fra et land som Eritrea, man blir oppmerksom på hvor fint jeg har det her: Jeg får tak i det meste jeg ønsker meg i butikkene, jeg har internettlinje tykk nok til å høre på radio (ihvertfall om kvelden), jeg har tilgang til de største internasjonale avisene i papirutgave, hvis jeg klør meg på et myggestikk, trenger jeg ikke å være redd for å klø hull og få en allergisk reaksjon som dobler størrelsen på foten min, jeg slipper å slite med høy luftfuktighet i førti graders varme (ihvertfall i det meste av året) osv.

Så fra nå av tror jeg jeg skal sende alle som klager på tilværelsen her i Tirana på en fjorten dagers tur til Eritrea, jeg.

Smittsom lissom-terrorisme

Dagens store nyhet er igjen om "terrorismen": Inspirert av forrige ukes hendelse, var det igår en fyr som kapret bussen mellom havnebyen Durrës og Tirana (han hær var ikke ubevæpnet: han hadde med seg en håndgranat), og tvang den til å dra til flyplassen, hvor han planla å komme seg ut av landet (vet ikke om han planla å kapre et fly også.. Tipper han ikke hadde billett).

Jeg mener fremdeles at det at mentalt ustabile individer kaprer en buss eller et fly ikke har noe med terrorisme å gjøre..

Terrorisme eller ikke?

Jeg antar at også norske aviser skrev om flykapringen i forrige uke: En tyrkisk dessertør hadde søkt om asyl i Albania for å slippe fengselsstraffen, men fikk avslag på søknaden, og ble plasser på flyet tilbake til Tyrkia. På veien kapret han flyet, og tvang dem til å lande i Brindisi, hvor han krevde å få snakke med paven. Grunnen til at han deserterte var at han ikke ville gjøre plikttjenesten i en muslimsk hær, så han ville ha asyl i Italia siden Albanerne hadde nektet ham dette.

Og det store diskusjonsemnet i Albania i disse dager, er: Var det terrorisme, eller var det ikke? Avisene slo (litt stolt) opp overskriftene "Nå er også Albania utsatt for terrorisme", og plasserte landet i bås med USA og England.

Jeg kan ikke annet enn å smile: Skal man kalle en ubevæpna desertør som prøver å rømme fra fengselsstraffen sin for terrorist, så må man da også kalle nordmannen som på 80-tallet kapret et fly, og endte med å kreve en kasse pils og fritt leide for å gi seg, for terrorist.

..og begrepet blir innmari utvannet.

Albansk helsevesen

Når man flytter til et nytt land, har man lett for å bli mye syk fordi bakterie- og basillfloraen er helt annerledes enn den du er vant til. Så også i Albania: Jeg er forkjølet for tredje gang på et år, og denne gangen har det vart i over to uker, så jeg lot meg til slutt overtale til å gå til legen. Det er mitt tredje møte med helsevesenet i Albania: Første var en kristen privatklinikk etter å ha pådratt meg salmonellainfeksjon i Eritrea, andre var en offentlig poliklinikk da jeg trengte legeattest fra 7 (!) spesialister for å få lov til å melde meg på kurs for å ta sertifikatet (nei! Ikke spør!), og igår hadde jeg altså time hos en gresk-ortodoks privatklinikk siden jeg ikke likte den kristne klinikken jeg var hos første gang. (Det ser ut til at alle ikke-offentlige helseinstitusjoner drives av religiøse grupper. Og ifølge kollegaen min vil man definitivt gå til privat-institusjon).

De startet med vanlig undersøkelse: blodtrykk, lyttet på pusten, stilte diverse spørsmål osv. Men ut over de vanlige forkjølelsessymptomene, fant ikke legen noe spesielt, så hun sendte meg til røntgenfotografering (for en forkjølelse!). Jeg ble fotografert på alle bauger og kanter, og deretter sendt til tannlegen bare for å sjekke at alt så greit ut. Deretter konkluderte legen min med at det kunne være noe galt med en av sinusene mine, men hun var ikke helt sikker, så hun ville sende meg til spesialist.
spesialisten gjennomgikk på nytt de vanlige rutinene: blodtrykk, spørsmål osv. men fant ut at sinusen så helt bra ut den. Han hadde likevel en liste med medisiner jeg skulle kjøpe, samt gode, gamle kjerringråd på veien.

Og en ting er kjerringrådene: "Spis C-vitaminer" og "ikke gå ut med vått hår" (Det er 30 grader ute!) osv. Men medisinene var mer interesante.. Spesielt en type som jeg
måtte ta om kvelden, fordi de ville gjøre meg trøtt.

Så igår kveld spiste jeg medisinen min, og.. følte jeg meg ikke litt bedre da jeg våknet til morraen idag? Joa! En dag til og jeg kommer til å være frisk som en fisk..

..helt til jeg googlet etter virkestoffene i medisinen min. Det er et antihistamin (mot allergi). Som om jeg ikke allerede spiser antihistaminer mot allergien min (nesten) daglig! Plutselig følte jeg meg ikke så frisk lenger likevel...

Forurensningen i Tirana

Ifølge miljøvernministeren har forurensningen i Tirana gått ned med 20% det siste året. Jeg lurte naturligvis på hvordan de hadde fått til det. Jo! Lastebilsjåførene hadde begynt å følge opp påleggene de hadde fått - for eksempel hadde de begynt å vaske hjulene på lastebilene sine, noe som forårsaker mye mindre støv.

Sorry - jeg tror ikke det er så enkelt å bli kvitt forurensninga.

Rett før jeg flyttet til Albania, googlet jeg for å finne ut mest mulig om landet, og jeg fant en artikkel som het "Welcome to Tirana - the pollution capital of Europe" hvor de hadde skrevet om hvor forurenset Tirana er. Løsningen DE foreslo var "Ban all stolen cars from the streets", ettersom Albania er kjent for sin import av biler som stjeles fra resten av Europa. Men dette ville naturligvis bare gjort vondt verre: Det er nye luksusbiler som stjeles og importeres. Den andre typen bilimport er mye verre: Byen er full av 70-talls mercedeser importert fra Tyskland fordi de ikke fyller opp forurensningskravene i EU.

Statsministeretterforskning eller ikke?

Statsministerens høyeste prioritering er å få gjort noe med korrupsjonen og kriminaliteten i dette landet - absolutt prisverdig.

Men nå krever opposisjonen at statsministeren og hans familie etterforskes. Hvorfor det? Fordi de er "stinkende rike"..

Spesielt er det statsministerens datters rikdom som er mystisk. Opposisjonen mener at så rik kan man ikke bli på noen lovlig måte. Men samtidig har både hun og mannen jobbet i mange år i FN i utlandet, og det blir man jo faktisk rik av - ihvertfall etter albanske standarder.

Majoriteten i parlamentet stemte uansett imot etterforskningen, og "opposisjonssjef" Edi Rama mener det er deres konstitusjonelle rett å få igang denne etterforskningen.

..det jeg aner konturer av i fremtiden er kanskje noe om å kaste sten i glasshus? En albaner kommenterte engang om Rama (som også er borgermester av Tirana) at "Klart han er rik. Han får jo en leilighet for hver bygningstillatelse han utsteder".

Følg med! Følg med! Jeg tipper vi har en føljetong igang her!

Vannproblemer

Enhver bygning i Albania har sitt eget vanndepot - som regel i form av en vann-tank eller to på taket.

 
Disse fylles opp én til to ganger om dagen. I mitt tilfelle blir tankene fylt opp klokka kvart på sju hver ettermiddag. Hvordan jeg vet det nøyaktige klokkeslettet? Naturligvis fordi nesten hver eneste dag er tankene tomme fra fire-fem-tida. Det er ikke noe stort problem. Jeg bruker sjeldent vann om ettermiddagen uansett, men forrige helg var det verre: Vannet forsvant i ett-tida på lørdag, og var ikke kommet igjen da jeg kom sjanglende hjem i tre-tida om natta. Neste morgen var det der igjen, dog. Men bare for et par timer, før det forsvant igjen. Jeg rakk ikke engang å fylle opp skurebøtta med vann som en backup-løsning.

Grunnen til at de har denne løsningen: med vanntanker på taket med påfylling et par ganger i døgnet, er at vannrørene er blitt så dårlige. de lekker som siler, så hvis det står vann i rørene hele døgnet, er det ikke nok vann til befolkningen.
Men når rørene står tomme det meste av døgnet, får bakterier og parasitter og andre vemmelige ting en glimrende sjanse til å gro. Selv om turisthåndbøkene sier at vannet trygt kan drikkes, er det ikke noe jeg ville tatt sjansen på: Tre av vennene mine har opplevd Geardia (den parasitten de hadde i vannrørene i Bergen for et par ør siden), og minst to av dem har fått et kronisk problem som følge av dette (de fikk det ikke opprinnelig her i Albania, men å stadig vekk bli utsatt for det er visstnok ikke så kjekt), og i sommer var vannrørene infisert med Hepatitt A, så mange havnet på sykehuset.

..og akkurat nå sitter jeg og har innmari lyst på kaffe, men har vi vann? Nop!

Hvor er meter-mafiaen i Paris når man trenger dem?

Dagen kan ikke begynne uten store mengder kaffi, og her i Albania har jeg valgt kaffetrakter-versjonen av kaffe (hjemme i Norge går det kun på presskannekaffi. har aldri helt forstått vitsen med en kaffetrakter).

Og siden jeg aldri har sjekket ut detaljer som "Hvor mange liter går det på en kopp" (eller omvendt), bruker jeg et litermål for å fylle på vann i trakteren. Ca. 8 desiliter vann (størrelsen på drink-shakeren som jeg brukte som litermål) er passe om morgenen.

Men for en tid siden var shakeren gått lekk, så jeg bytta den ut med et litermål. Og kaffien ble plutselig mye mindre god. Den var rett og slett så sterk at den var tilnærmet udrikkelig. Jeg antok at jeg var sloppy med målene, og tenkte ikke mer på det.

Men etter en måned med udrikkelig kaffi, fant jeg ut at det var på tide å ta seg sammen. Jeg målte opp nøyaktig en liter vann, og hadde oppi 6 måleskjeer med kaffi i trakteren (jeg pleier å gå for 7, men siden kaffen hadde vært så sterk i det siste, modererte jeg mengden litt).

Og resultatet: Totalt udrikkelig kaffi - akkurat som vanlig. Og siden trakteren var ny-renset, og kaffemerket var det samme som jeg alltid bruker, var det bare en mulighet igjen: Litermålet!

Jeg målte opp nøyaktig en liter vann i et annet litermål, og tømte oppi det målet jeg pleier å bruke til å fylle kaffetrakteren med. Sistnevnte viste 1.5 liter vann. Litermålet mitt er altså 50% feil. Det er ganske heftig!

Flaks for meg at jeg aldri har brukt det til å bake med!

Forkjølelsessesong..

Jeg føler meg ganske dårlig idag.. Frisk nok til å gå på jobb, men dårlig nok til å vite at imorra kommer jeg til å holde sengen med chai mali med sitron og honning (glimrende albansk forkjølelsesmiddel. Chai mali betyr "fjellte" og er en utrolig god urtete, men all slags te kan brukes. Alt som finnes av halssmerter bare forsvinner).

Men mens jeg venter på det uungåelige, karret jeg meg på jobb. Vel fremme, kjente jeg feberen stige, og hodepinen øke, så jeg sjekket skrivebordsskuffen for febernedsettende/smertestillende.

..og der ligger det naturligvis ett lass med piller! Grunnen til dette er at av en eller annen grunn har albanske apoteker aldri vekslepenger, så hvis du kjøper noe der, får du som regel smertestillende eller c-vitaminpiller istedenfor penger tilbake når du betaler med store sedler.

..lurer på hva helsemyndighetene i Norge hadde sagt til noe sånt, jeg.

Baker for smed

Det er ikke alltid like lett å vite hvem som skal ha skylden når tingene ikke går som planlagt..

150 albanere hadde kommet inn på skole i Italia, men de fikk ikke visum fordi italienerne mente italiensk-kunnskapene ikke var gode nok. Albanerne godtok ikke dette umiddelbart og begynte å demonstrere..

..utenfor statsminister Berishas kontor!

Som om han kunne gjøre noe fra eller til_

Valgmantallskaos.

I fjor sommer var det parliamentsvalg i Albania. Det var sosialistene som satt på makten, og de hadde som vanlig problemet med å få utarbeidet valgmantallet. Spesielt var det vanskelig med alle de menneskene som hadde flyttet på seg og stod i flere registre og lignende. For å få orden på dette, fikk regjeringen laget midlertidige lister (jeg tror det er ca. 140 000 navn på disse listene), og alle var fornøyde. Og demokratene vant valget.

Til vinteren skal det være lokalvalg, og de har fremdeles ikke noe skikkelig folkeregister til å lage valgmantall ut av, så med støtte fra OSCE og IFES, satte de igang å lage nytt valgmantall, mens de planla å bruke de midlertidige listene fra ifjor - etter oppdateringene..

Men da satte opposisjonen foten ned: de midlertidige listene skulle IKKE brukes. De var en fare for demokratiet. Her skulle det gå skikkelig for seg!

..og det har de kranglet om det siste halvåret - helt til for et par uker siden, da opposisjonen ga seg og de kom til enighet.

Det morsomme i denne saken er naturligvis at den nåværende opposisjonen - som nektet å godta de midlertidige listene i år - var de som lagde dem for halvannet år siden..

En samtale på albansk

Dette er en typisk albansk samtale:

person1: Mirë?
person2: Shumë mirë!
person2: Mirë?
person1: Mirë.

..og den er ikke en gang rar! Hva det betyr? "Mirë" betyr egentlig bra, og "Shumë mirë" betyr veldig bra, men i denne sammenhengen betyr det noe slik:

person1: Har du det bra?
person2: Veldig bra.
person2: Og du da? åssen står det til?
person1: greit.

..men albansk er ikke fullt så lett å lære når man kommer forbi de innledende høflighetsfrasene, altså!

Albanske håndtverkere

Jeg måtte til slutte bite i det sure eplet: Strategien min for å få bidetet til å slutte og lekke virket bare noen dager (se tidligere artikkel), og etter snart tre uker med vannsøl utover baderomsgulvet, innså jeg at før eller seinere kom naboen under meg til å klage på vannlekkasjer, så jeg ringte husverten og ba ham få tak i en rørlegger til meg.

..og rørleggeren skulle komme klokken 0800 presis. Yeah Right!

• ..klokka halv ni ringte jeg kollegaen for å be henne finne ut hvor det ble av ham (håndverkere snakker aldri engelsk, og albansken min er fremdeles på stadiet "Hvordan har du det?", "Takk bare bra", "Jeg vil gjerne ha to liter melk og 200 gram kokt skinke")
  
• Hun rapporterte tilbake at vaktmesteren/elektrikeren for blokka mi ventet på rørleggeren, men skulle svippe oppom meg med en gang for å se på skadene.
  
• klokka kvart på ni kom elektrikeren, som konstanterte at "Bidetet ditt lekker".
  
• Klokka ni kom TO rørleggere, som også konkluderte med at "Bidetet lekker", før de satte igang å arbeide.
  
• Kvart over ni oppdaget de at de manglet et rør, så den ene stakk til butikken, mens den andre tok seg røykepause.
  
• Halv ti kom han tilbake fra butikken.
  
• Kvart på ti kom det en dame for å se på varmtvannstanken min. Jeg aner ikke hvorfor, men hun var fornøyd med det hun så, og gikk ganske fort.
  
• Klokka ti var de ferdige med å fikse lekkasjen.
  

Og jeg pustet lettet ut: Dette var langt mer smertefritt enn forrige gang jeg hadde håndtverkere på besøk: De skulle henge opp et dusjforheng (de kommer alltid to og to). Og de kom 2 timer for seint. etter to timers arbeid fant de ut at de manglet en del og måtte til butikken, men da var dagen allerede gått, så de måtte gjøre det ferdig neste dag. Neste dag kom de også to timer for seint..

Er det rart man drøyer det i det lengste med å kontakte dem?

En dag på det lokale folkeregisterkontoret

Hadde ikke tenkt å skrive så mye om jobben min i denne bloggen, men av og til må det bare til..

I forrige uke var vi og besøkte alle de fem lokalkontorene vi samarbeider med i Durrës.
For tiden har vi ansatt folk til å legge inn dataene i en database, og så snart dette er gjort, tester vi ut systemet for å vedlikeholde dataene samt å skrive ut attester fra PCene (En fødselsattest i Albania er det eneste lovlige ID-papiret som finnes i landet, og en slik attest har bare gyldighet i 3 måneder, så pr. idag trenger hver innbygger i snitt 2 fødselsattester i året. Det er mye arbeid å skrive ut disse for hånd. Og hver gang man trenger en attest, må man regne med flere timer i kø på folkeregisterkontoret.)

..og sånn ser et typisk folkeregisterkontor ut:



Det er trangt og forferdelig og varmt og bråkete og kaotisk. Og det er ikke lovlig å ta de håndskrevne registrene ut av kontoret, så de som legger inn dataene for oss, må jobbe på samme kontor som de vanlige ansatte. Og som regel blir arbeidsstillingen sånn:




(legg merke til registeret på fanget hennes. Ville vi fått arbeidstilsynet på nakken i Norge?)

Mer moro på badet

Som kjent flyttet jeg inn i min nåværende leilighet i midten av mai, og jeg oppdaget kjapt at badet har sin helt egne personlighet: Mens sisternen fyltes opp etter at jeg hadde trukket i snoren, hørtes rørene ut som om det holdt til en vårkåt hannkatt der inne, og etter et par uker begynte varmtvannstanken å etterligne lyden av en ryggende lastebil (sånne pipelyder med noen sekunders mellomrom).

Bråket fra varmtvannstanken var verst, fordi det holdt på hele døgnet, og etter et par uker trodde jeg jeg skulle bli sprø. Problemet løste seg da en håndtverker som tilfeldigvis var innom for å flytte en seng, fortalte at jeg ikke måtte skru termostaten på fullt.

Da jeg kom hjem fra sommerferie oppdaget jeg en ny egenskap ved badet: Bideet var lekk, og siden sluken naturligvis er plassert på det høyeste stedet på gulvet, var det ganske vått der inne (Forresten: hva skal egentlig et sånt bidet brukes til? Jeg har ikke sett et eneste bad i albania uten.. Vasker man edlere deler eller noe der? Hva er galt med å ta en dusj, lissom? Uansett: Her i Albania er det innmari kjekt å ha bidet: Det er perfekt til å vaske skoene i (Dilbertstripene om Elbonia der han vasser i gjørme til livet er ikke bare kødd)).

Jeg brukte noen dager til å overveie: Hva er minst jobb: å tørke opp vann fra gulvet med jevne mellomrom, eller å si ifra til husverten for å få fikset det. Det sistnevnte kom sannsynligvis til å ta minst et par arbeidsdager: Først en dag til å vente på rørlegger som kommer mange timer for seint og som oppdager at han ikke har med seg utstyret han trenger, så en dag til til å vente på rørlegger igjen, men denne gangen har han med seg utstyret.

Men da jeg vasket badet i helgen, løste problemet seg av seg selv: Det viser seg at skrur jeg på kranen til bideet, så slutter det å lekke - for et par dager. Så fra nå av får jeg bare vaske skoene oftere..

Og til de av dere som alltid sier "Flere bilder!" når dere kommenterer bloggen min: Her er et bilde av badet mitt:

Mystisk investeringsstrategi

Albania er - ved siden av Moldova - Europas fattigste land, så de trenger absolutt utenlandske investeringer.

Og nå har Statsminister Berisha lansert initiativet "Albania, 1 Euro" for å få flere investorer. Han mener dette initiativet vil føre til at Albania blir det mest attraktive landet å investere i når dette prosjektet kommer igang, og at dette skal lede Albania ut av fattigdommen.

Han sier videre: "We will offer to these investors the land with a prize of 1 Euro; we will offer to them the qualification of the labor power with a price of 1 Euro; We will offer to them all the other necessary services with the prize of 1 Euro; We will offer to them the registration of their businesses with the prize of 1 Euro; The foreign investors can enter to Albania with the price of 1 Euro [...] Albania will become more attractive only when it will be the best and the cheapest"

Arbeidskraft for 1 Euro? Tviler på at den jevne albaner vil bli lykkelig over dette. Og "Other necessary services"? Vet ikke helt hva som ligger i dette, men det høres ut som at det lett kan bli dyrt for Albania..

Men den jeg liker best er "the land with the price of 1 Euro": Siste halvåret har krangelen i parliamentet stort sett handlet om "legaliseringsloven": Etter at kommunismen falt, flyttet folk i hundretusenvis inn til byene, hvor de bare satte opp huset sitt uten å spørre jordeieren om lov. Legaliseringsloven går ut på å legalisere disse bygningene, samt å gi jordeierne erstatning. Tviler på at problemet blir mindre dersom utlendinger plutselig skal kunne handle land for en Euro..

Tilbake i Tirana

Er tilbake i Albania etter en måneds sommerferie i Norge. Og her har ingenting forandret seg - bortsett fra restaurantene og kafeene som kommer og går, men det gjør de jo alltid.

Kjapp oversikt over hva som skjedd i sommer:

- I parliamentet har de sluttet å bare diskutere, og begynt å slåss med tørre never.

- "Legaliseringsprosessen" der de som har bygget hus ulovlig på andres eiendom og hvor de forhenværende eierne skal få kompensasjon er i full gang. Ingen vet hvor pengene skal komme fra, men "den tid den sorg".

- Et helikopter med en visestatsminister om bord falt ned på vei til Italia. Det er mistanke om sabotasje på helikopteret.

- osv.

Men det som har opptatt albanerne mest er en artikkel i Sunday times. En forferdelig onskapsfull og negativ artikkel, men forfatteren har jo rett i en del av disse tingene, da..

Og nå er det til å pløye seg gjennom stabelen med gamle aviser for å få detaljene. Gleder meg til jeg kommer til slåsskampen.

Kjentfolk

Det er utrolig hvor kort tid det tar før du kjenner "hele byen" her i Tirana. Hvis du går samme ruten til jobb hver dag, er det ikke lenge før alle de andre som pleier å befinne seg mellom hjemmet ditt og arbeidet på denne tiden av døgnet sier hei til deg. Og jogger du i parken, blir du på hils med noen hundre personer som jogger eller spaserer samtidig med deg.

Og de husker deg i alle butikker du er innom: Går du i samme butikken to ganger, er du allerede stamkunde, og kjøper du det samme de to gangene, så spør de tredje gangen om du skal ha "Det vanlige".

Mest imponerende er kelneren på fredags-stam-restauranten: Vi pleier å være 20-25 utlendinger som møtes der hver fredag for å spise middag. Og vi pleier å bli til stengetid. Og utover kvelden flytter vi oss naturligvis rundt og snakker med andre folk og slike ting. Likevel klarer han å ha separate regninger for oss alle. Vi ble nysgjerrige og spurte om hvordan han klarer det. Det viser seg at han har satt kallenavn på oss alle. Det er "Mannen med øredobb", "Giganten", "Den vakre", "Naomi" (eneste afrikaneren blant oss), "Lærerinnen" (hun er slett ingen lærerinne, men jobber med forurensningsproblemene). osv.
Han kalte meg "The dutch girl" - fordi aller første gang jeg var der, kom jeg sammen med en nederlender. Med andre ord husker han meg allerede fra det aller første besøket mitt der!

Men uansett: Det er skikkelig trivelig: Etter 8-9 måneder i Tirana treffer jeg mye flere kjentfolk på byen enn jeg noengang har gjort i Oslo - hvor jeg har bodd i 8-9 år.

Men et problem er det: Jeg legger selv aldri merke til folk rundt meg, så det er alltid masse mennesker som hilser på meg som jeg ikke aner hvem er. Jeg prøver å kompensere med å hilse på alle som ser ut som de kjenner meg, men da får jeg problemer igjen fordi alle ser på milevis avstand at jeg er utlending, og alle albanere stirrer åpenlyst på utlendinger.
Men i løpet av det neste halvåret er dette neppe noe problem lenger: Med det tempoet jeg får "bekjente" her, kommer jeg uansett til å være på hils med alle Tiranere rimelig snart uansett.

Fargerike politikere

Jeg tror ikke jeg har lest en eneste avis her nede uten å smile litt av politikernes ordkriger mot hverandre.

Dagens artikkel handler om en av de to-tre tingene som virkelig har vært krigsområde de siste månedene: Et påbegynt plankryss i byens mest travle rundkjøring. Borgermester Rama satte igang arbeidet under forrige regjerning (ledet av sosialistpartiet. Det partiet han nå selv sitter som leder av). Men statsminister Berisha mener at planene er en fare for liv og helse - både for bilister og fotgjengere, og vil fjerne hele greia, på tross av at det allerede har vært brukt en million dollar på prosjektet.

På onsdag ble rivingen av planovergangen startet, og i dagens avis (som kanskje bør ansette noen flere med engelskkompetanse) sier Rama: "I am here to declare once again that there is no other way than of resistance before this vandal, incompentent and fraudulent person. This is the way which is going to remove this unsuitable permier, not only for the Europe of 2006, the Balkan region but even for Albania, from power" og han fortsetter med "Everyone who will be part of this unprecedented barbarism at the damage of the public wealth is going to be held responsible sometimes soon"

Ganske sterkt å kalle statsministeren en bedragersk og inkompetent vandal, ikke sant?

Men Rama er ikke så veldig mye snillere med sine egne partimedlemmer. I en artikkel nylig kalte han medlemmene i et landsmøte for "Hooligans".