Albanske håndtverkere

Jeg måtte til slutte bite i det sure eplet: Strategien min for å få bidetet til å slutte og lekke virket bare noen dager (se tidligere artikkel), og etter snart tre uker med vannsøl utover baderomsgulvet, innså jeg at før eller seinere kom naboen under meg til å klage på vannlekkasjer, så jeg ringte husverten og ba ham få tak i en rørlegger til meg.

..og rørleggeren skulle komme klokken 0800 presis. Yeah Right!

• ..klokka halv ni ringte jeg kollegaen for å be henne finne ut hvor det ble av ham (håndverkere snakker aldri engelsk, og albansken min er fremdeles på stadiet "Hvordan har du det?", "Takk bare bra", "Jeg vil gjerne ha to liter melk og 200 gram kokt skinke")
  
• Hun rapporterte tilbake at vaktmesteren/elektrikeren for blokka mi ventet på rørleggeren, men skulle svippe oppom meg med en gang for å se på skadene.
  
• klokka kvart på ni kom elektrikeren, som konstanterte at "Bidetet ditt lekker".
  
• Klokka ni kom TO rørleggere, som også konkluderte med at "Bidetet lekker", før de satte igang å arbeide.
  
• Kvart over ni oppdaget de at de manglet et rør, så den ene stakk til butikken, mens den andre tok seg røykepause.
  
• Halv ti kom han tilbake fra butikken.
  
• Kvart på ti kom det en dame for å se på varmtvannstanken min. Jeg aner ikke hvorfor, men hun var fornøyd med det hun så, og gikk ganske fort.
  
• Klokka ti var de ferdige med å fikse lekkasjen.
  

Og jeg pustet lettet ut: Dette var langt mer smertefritt enn forrige gang jeg hadde håndtverkere på besøk: De skulle henge opp et dusjforheng (de kommer alltid to og to). Og de kom 2 timer for seint. etter to timers arbeid fant de ut at de manglet en del og måtte til butikken, men da var dagen allerede gått, så de måtte gjøre det ferdig neste dag. Neste dag kom de også to timer for seint..

Er det rart man drøyer det i det lengste med å kontakte dem?