Representativt utvalg?

"Some 88% of Rural Area Women Suffering from Sexually Transmitted Diseases" forteller en av overskriftene i Albanian Daily news idag.

Det var da voldsomt, tenkte jeg, og leste videre: "Some 88 per cent of women living in rural areas suffer from sexually transmitted diseases, according to a recent study conducted by the Public Health Department."

..og jeg har visst jobbet litt for lenge i SSB til å tro på sånne tall. Kan det ha noe med utvalget å gjøre kanskje? Enda litt lenger uti artikkelen fortelles det at undersøkelsen var basert på data fra 402 kvinner som bor i to forskjellige områder i Albania - det ene rett utenfor Tirana. Tror ikke vi kan kalle det utvalget særlig representativt, jeg. Og jeg tror det er en dårlig idé å konkludere med en så bastant overskrift.

ABC nyheter

Weeh! Jeg har fått publisert min første artikkel i en norsk avis! Arikkelen kan finnes her: Albanske valgtilstander

Busstreik

Langdistansebussjåførene skulle streike, men alle var ikke like interessert i denne streiken, så noen av dem bestemte seg til å bare droppe det.

For eksempel ville ikke sjåføren som dro fra Tirana i to-tre-tida om natta med Athen som mål streike, så han startet reisen til vanlig tid.

men de streikende sjåførene mente dette var streikebryting, og begynte å bearbeide den ikke-streikende sjåføren pr. mobil, som til slutt følte seg så truet at han stoppet bussen og bare gikk sin vei - midt på natten, langt fra folk. Passasjerene ble sittende der og vente i noen timer, til det til slutt kom noen taxier og plukket dem opp.

Albanernes syn på valgprosessen..

Som skrevet tidligere syntes "noen" av oss valgobservatører at valget var rimelig kaotisk gjennomført, og den tidligere nevnte rapporten fra ODIHR slaktet hele valgprosessen - til Albanernes store overraskelse: "Dette valget gikk jo strålende! Det var ikke en gang noen som ble drept!" var kommentaren til min albanske venninne.

Valgresultater så langt

Det er fire dager siden valget, og noe endelig resultat kommer ikke til å foreligge på lenge enda: Det telles fremdeles, og prosessen går ikke helt glatt: Igår hadde det endt med slosskamp i et av tellesentrene i Tirana. En av de involverte ligger i koma på sykehus, mens 3-4 av de andre sitter i fengsel.

Men trenden er rimelig klar allerede: Sosialistene vinner i alle de større byene, mens demokratene tar landsbygda. Og i Tirana vinner sosialstene stort: Status ifølge protestorganisasjonen Mjaft! er at Sosialistleder og nåværende borgermester Edi Rama leder med 13 prosentpoeng. Dette er et svært uventet resultat. De siste meningsmålingene en uke før valget (lovene forbyr meningsmålinger nærmere valget) viste en 50-50 fordeling. Og ingen forstår egentlig helt hva som skjedde.

Min personlige teori er at Demokratpartileder og statsminister Sali Berisha gikk for langt i valgkampen. En ting er personangrepene helt i begynnelsen da han påstod at Rama var homo, men det som fikk begeret til å renne over for Albanerne var nok nakenbildene av Rama som ble offentliggjort i forrige uke: Rama hadde vært på nudiststrand i Frankrike for 12 år siden.
Albanerne er veldig redd for nakenhet, og man regnet vel med at ingen ville stemme på en som viste seg naken offentlig. Men det som isteden skjedde var vel kanskje at Rama fikk sympati istedenfor.

Internasjonal valgobservasjon

Vi hadde meldt oss som internasjonale valgobservatører, og blitt tildelt Elbasan sentrum som valgområde. Pliktene våre gikk ut på å observere - først åpningen av et valglokale, deretter skulle vi tilbringe den tiden vi trengte i 10-15 valglokaler iløpet av dagen, før vi skulle være med på stengningen av et lokale, og deretter være med på å transportere stemmene til tellesenteret. Vi fikk ikke lov til å blande oss inn i prosessen overhode, kun observere.

Klokken halv sju om morgenen var vi ved første lokalet. Alt virket greit - komiteen som var ansvarlige var på plass, de hadde alt de trengte av valgmaterialet osv. Vi tenkte at dette blir en enkel jobb..

..i andre valglokalet hadde de ikke fått listen over hvem som satt i komiteen for dette lokalet, og de kunne derfor ikke åpne for stemmegivning (noe som jo er forståelig: Denne komiteen er nøye sammensatt av folk fra de forskjellige partiene, og er ikke sammensetningen riktig, kan det lett bli valgfusk ut av det).

..i tredje valglokalet var situasjonen den samme: De hadde ikke fått oversikten over hvem som skulle sitte i komiteen, og ville derfor ikke åpne.

Vi bestemte oss for å flytte oss over i mer regulerte områder av byen. De to siste lokalene hadde nemlig vært i det albanerne kaller "Uformelle områder" - dvs. bydeler hvor folk bare har bygget hus uten tillatelse, og hvor ting er mindre oversiktilige og ryddige enn vanlige bydeler.

I fjerde valglokale hadde de fått listen over komiteemedlemmene, men de manglet registre med lister over lovlig utstedte fødselsattest (En fødselsattest i Albania er essensielt eneste offentlige legitimasjon, men siden det er mange forfalskninger, skulle disse attestene sjekkes opp mot lister over faktisk utstedte attester for å avdekke forfalskningene). Så her ble de som kun hadde fødselsattest som ID nektet å stemme - de krevde pass, førerkort, studentbevis etc. i tillegg - noe slett ikke alle har.

..i femte lokale var situasjonen som i det fjerde: mange ble avvist fordi de kun hadde fødselsattest.

lokaler nummer 6 til 11 hadde ikke fått stemmesedler eller liste over komiteemedlemmer, så de hadde ikke åpnet overhodet. Da utstyret endelig kom, var komiteemedlemmene forsvunnet. Vi bestemte oss for å komme tilbake til disse lokalene senere, og tok oss en velfortjent lunsj: Klokken var blitt tolv, og av 11 lokaler vi hadde vært innom, var det bare det første som faktisk hadde vært i full drift, og vi begynte å mistenke at det var mest fordi de ikke visste hva de gjorde: Det var lite sannsynlig at de tilfeldigvis var de eneste som hadde alt i orden.

Etter lunsj fortsatte vi til en ny bydel. Her var alt i skjønneste orden: De hadde fått alt valgmateriale, det var ikke overfylt og kaotisk, og alt virket ryddig. Det eneste jeg stusset på, var at hun som satt og merket tommelfingeren til de som hadde stemt med blekk: Hun var ekstremt nøye med at blekket kun kom på neglen - ikke på fingeren i tillegg, som de var instruert. Jeg hadde naturligvis testet ut hvor godt dette blekket satt tidligere på dagen, og visste at det var veldig lett å fjerne det fra neglen..
Idet vi gikk ut av lokalet sa tolken vår "Dette var det aller verste lokalet til nå". Vi lurte på hvorfor, og det viste set at komiteen instruerte velgerne i hva de skulle stemme. I tillegg sjekket de legitimasjonen dårlig, samt at utenfor valglokalet stod det en svær, skummel fyr og sa til alle at de skulle stemme på kandidat nummer tre. Og i tillegg fikk antagelig altså utvalgte lov til å stemme flere ganger, siden blekket kun ble påført neglen.

Dagen fortsatte i samme stilen. I et valglokale kom plutselig en velkjent politiker inn og sa til valgkomiteen at fra nå av skulle de godta all form for legitimasjon - noe som ville vært mot loven. Andre steder var det totalt kaos med 30-40 mennesker inne i lokalet på en gang, og de manglende fødselssertifikat-registrene kom ikke før i tre-fire-tida.

Heldigvis klarte vi å velge det rette stemmelokalet å avslutte i: De fulgte prosedyrene til punkt og prikke, og kom seg kjapt til tellesenteret, noe som var flaks: Vi kom der som 4. eller 5. mann, så det var ingen kø, men mens vi var der, vokste køene grassat, så hadde vi vært en halvtime seinere, så hadde vi blitt stående der lenge!

Personlig synes jeg det aller verste med hele valget, var de manglende fødselsattestregistrene, som gjorde at folk med kun fødselsattester ble nektet å stemme. Dette kunne potensielt gi en voldsom skjevhet i utfallet: Andre IDpapirer som ble godtatt var pass, studiebevis, førerkort og lignende, og hva slags mennesker er det som har slike papirer? Jo, de som reiser til utlandet, de som har råd til å studere etc. Kort sagt: de med penger! Og de med penger stemmer annerledes enn de uten penger.

ODHIR (underavdeling til OSSE som stod for valgobservasjonen) har skrevet en foreløpig rapport. Albanerne ble svært overrasket over denne - de syntes valget var godt gjennomført de.

Juicy valgkampshistorier - som ikke holder når man går dem nærmere etter sømmene

På søndag er endelig valget, og for en uopplyst utlending har valgkampen vært ganske kreisi: Vi blir bare sittende å måpe over hvordan albanerne går til verks for å kapre stemmer. Men så var det det med å sjekke nærmere da - da viser det seg ofte at det bare er løse rykter eller antagelser som er satt sammen.

Ta for eksempel dagens utgave av den engelskspråklige avisa mi. Der står det at bare få minutter etter at opposisjonsleder og borgermesterkandidat Edi Rama forlot restauranten igår, var det en eksplosjon der. Og spekulasjonene var igang øyeblikkelig: Det måtte være statsminister Berisha som en gang for alle ønsket å kvitte seg med fienden!
"Nei", sa den andre leiren: "Det var garantert Rama selv som satte det i scene for å skaffe sympati og stemmer på den måten".
Vi utlendinger synes vel at begge alternativene ville vært rimelig sprøtt. Men så viser det seg etterhvert at eksplosjonen hadde vært halvannen time etter at Rama var gått, og dessuten at restauranteieren var i krangel med en fyr, så det hadde høyst sannsynlig ingenting med valgkampen å gjøre overhode. Mengden av sprengstoff som var brukt, var bare 150 gram TNT - ifølge mine kilder ikke egentlig nok til å være veldig farlig.

Eller en annen historie: Jeg var på orienteringsmøte for oss som har meldt oss som internasjonale valgobservatører igår, og der ble vi vist eksempler på tv-dekning av valgkampen.
Vi var alle både sjokkert og lattermilde over tidenes tv-intervju med Edi Rama - Der intervjuobjektet selv ikke var til stede under intervjuet! Iløpet av ca. 15 minutter krevde intervjueren svar på de villeste beskyldninger - alt fra brutte valgløfter fra tidligere valg til seriøse anklager om korrupsjon. Hver gang Rama skulle svart, var det bare en kort stillhet og bilde av hans tomme stol, hvorpå intervjueren sa "Klart svar", før han fortsatte. Og på denne måten fikk naturligvis alle beskyldningene stå uimotsagt. Vi valgobservatørene ble fortalt at det er to versjoner av historien bak intervjuet: Den ene at Rama faktisk hadde blitt invitert og takket ja, men ikke møtt opp, og den andre at TV-kanalen aldri hadde invitert ham overhodet, og lagde sendingen som en del av Berishas partis valgkamp.
Men den sanne historien (eller er det bare nok en usann version?) er at Rama hadde vært invitert og takket ja, men at eierne av tv-kanalen, som er profilerte Berisha-tilhengere, hadde avlyst det hele, og da hadde den kreative journalisten laget dette innslaget som en fleip.

ODHIR - som overvåker valget - rapporterer forøvrig at det stort sett har gått rolig for seg så langt. Det har kun vært ett dødsfall etter en skyteepisode, men da de undersøkte nærmere, viste det seg at dette var et oppgjør internt i et parti, og dermed ikke en del av valgkampen.

2 døgn uten strømbrudd!

Man merker at valget nærmer seg, ja: For andre kvelden på rad kunne jeg igår legge meg uten å stille radiovekkerklokka først. Regjeringspartiet satser på å bli mer populære ved å kutte ut strømrasjoneringen i noen dager, men jeg er ikke så sikker på om det hjelper: Alle albanerne jeg snakker med mumler noe om at strømsituasjonen kommer til å bli tilsvarende mye dårligere når valget er vel overstått. Og det kan jo virke sånn, siden statsminister Berisha visstnok har hatt en heller heftig diskusjon med det nasjonale strømverket Kesh, som mener at det slett ikke er forsvarlig å droppe rasjoneringen.

Men heldigvis har det begynt å regne litt i det siste, så kanskje vannmagasinene snart fylles delvis opp slik at strømsituasjonen blir bedre.

Nest fattigst i Europa

Det aller første som slår deg idet du kommer til Tirana, er kafélivet: Det er kaféer, restaurenter, klubber og uteliv hvor du enn går, og her min del av sentrum er det meste relativt striglet og velholdt, med en helt utrolig mengde av butikker.. Og jeg kjenner mange som sjeldent beveger seg utenfor dette området overhodet.

..og da er det lett å glemme at vi bor i noe som nesten kan kalles et u-land. I en artikkel i avisen idag, står det at Albania fremdeles er Europas nest fattigste land, kun "slått" av Moldova. Årlig innkomme er bare $2.300 pr. kapita (heter det det på norsk?). Videre står det at halve befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og at ca. 30% lever i ekstrem fattigdom.

Artikkelen forteller videre at grunnen til fattigdommen først og fremst regjeringens manglende evne til å utforme en klar politikk med initiativer for å gjøre noe med situasjonen, manglende samarbeidsevne og kapasitet til å finne finansielle kilder, samt fraværende bakgrunnsdata som grunnlag for analyse av situasjonen. Jeg tror dette stemmer ganske bra - som skrevet tidligere: Regjeringen/parlamentet er til en hver tid handlingslammet fordi man krangler, sloss og boykotter heller enn å diskutere, kompromisse og komme frem til løsninger. Alt er preget av enkle slagord og løsninger som ikke fungerer i virkeligheten, og til og med ofte strider mot grunnloven, man gjør aldri analyser over hva man faktisk trenger og hvorfor man trenger det.

I en helt annen del av avisen står det at nå skal Albania kredittvurderes av Moody's, og i den forbindelsen sier finansministeren "We are interested in being quoted at a proper position so that we benefit foreign loans at lowest interests possible".

Magafølelsen min sier at det kanskje er lurere å ikke ha en vurdering enn å havne på bunnen av skalaen? Det skal uansett bli spennende å se hvordan dette går.

Strategisk stemmegivning

Vi diskuterte det forestående valget, og jeg spurte min albanske venninne om hvem hun trodde kom til å vinne i Tirana. Hun hadde ikke peiling: meningsmålingene er omtrent 50-50, og alt er veldig usikkert. Jeg kommenterte at for meg så virker det som at Edi Rama - nåværene borgermester og kandidaten til sosialistpartiet - får mye gjort, og selv om det er en kjent sak at han er korrupt, så kan umulig valget være så vanskelig: Alle er jo korrupte her, og etter halvannet år med Demokratene i regjeringsposisjon vet vi at i den leiren er det mest skrik og lite ull, mens byen er blitt helt forandret iløpet av de seks årene med Rama som borgermester.

Men venninnen kommenterte at det er ikke så enkelt: Det er regjeringen som styrer pengestrømmen til kommunene, og med demokratene i regjeringsposisjon, vil Tirana få minimalt med offentlige midler dersom sosialistene vinner her, og Rama vil ikke kunne fortsette å utvikle byen som han har gjort tidligere. Så selv de som ville stemt sosialistisk vurderer å stemme for demokratene på grunn av dette. Litt av et demokrati de har her!

Og når jeg tenker meg om, så vet jeg at det stemmer: 5 av lokalkontorene våre i piloten har sosialistisk kommunestyre, og der er ressursene nå blitt så små at de ansatte må selv stå for kontorutstyr som kulepenner og lignende.

Tillit?

Fremdeles et par uker igjen til valget, og det blir stadig mer fascinerende å lese avisa. Idag handler det om merkeblekk: I og med at det finnes mange falske fødselsattester (som er den eneste form for legitimasjon her) i omløp, skal man merke alle som har avgitt stemme med blekk på en av fingrene for at vedkommende ikke skal kunne stemme to ganger med falske papirer. Dette blekket er kun synlig i ultrafiolett lys, og skal være umulig å fjerne iløpet av de første 24 timene minumum.

Nå vi opposisjonen ha full dokumentasjon om hvordan blekket skal brukes, og de vil ha en verifisering om at det faktisk er umulig å fjerne. Denne verifiseringen vil de få via lab-analyser. Får de ikke viljen sin, truer de med å boykotte møtene til Central Election Commission (CEC), noe som vil lamme hele valget.

Men regjeringspartiet er redd for at dersom opposisjonen får kloa i blekket, så vil de analysere det og ved hjelp av denne analysen finne en kjemisk måte å fjerne blekket på, slik at deres tilhengere skal kunne stemme flere ganger.

Så kompromisset blir at analysen skal bli foretatt i et spesielt laboratorium med hele CEC og representanter fra partiene til stede.

..og det verste av alt er at de har all grunn til å være så mistroiske til hverandre!

slankespeil og fetespeil

Min nåværende leilighet har et ganske digert speil på badet, og de første ukene jeg bodde der, var jeg full av beundring over meg selv: Så slank og pen jeg var blitt! Det var nesten så jeg ikke kunne rive meg løs.

..men etter et par uker kom jeg på at vekten min var den samme som alltid. Jeg tok et litt kritisk blikk i de andre speilene i leiligheten og forstod poenget: Husverten min hadde kjøpt speil med slankeeffekt for å glede leieboerne sine!

Jeg nevnte dette for en venninne, og hun mente at det hadde ingenting med husverter som gleder leieboerne sine å gjøre. Hennes leilighet er nemlig full av speil, og favorittspeilet hennes er på gjesterommet - det har samme effekten som speilet mitt på badet, så når hun skal ut, pynter hun seg alltid der, og synes hun ser helt topp ut. Men problemet er at rett ved utgangsdøra har hun en hel speilvegg, og det er et ordentlig fete-speil, og hun klarer aldri å komme seg ut uten å kaste et blikk i det speilet og, noe som spolerer alt det gode humøret hun fikk av å pynte seg foran slankespeilet på gjesterommet.

Episode X i føljetongen om hva man ikke får kjøpt i Albania

Ei venninne av meg er blitt redaktør av et lokalt lite tidskrift og trengte et redigeringsprogram for PCen. Hun ble anbefalt Pagemaker, og gikk glad og fornøyd til Tiranas største IT-butikk for å kjøpe det.

"Software? nei, det selger vi ikke", svarte de der. Hun spurte om de visste noe om hvor hun kunne kjøpe det. De lo litt av henne og svarte at det var neppe til salgs noe sted i Tirana. "Ingen her i landet kjøper software!" sa de.