Saturday, December 08, 2007

In the kitchen at parties..

Alle som har vært på fest er vel klar over at den beste delen av festen med de kuleste folka alltid foregår på kjøkkenet. Det er lissom der det skjer - og nå har jeg oppdaget hvorfor.

I Tirana har stort sett alle moderne leiligheter med to soverom også to bad, noe vi "Expats" har god bruk for når vi har fest: Istedenfor overfylte kjøleskap fyller vi badekaret i det ene badet med isbiter, og bruker dette for å kjøle ned drikkevarene.

Forrige gang det skjedde, la jeg plutselig merke til en uvanlig ting: Kjøkkenet var praktisk talt tomt for mennesker da jeg tuslet inn for å menge meg med de kule. "merkelig", tenkte jeg, og gikk for å finne meg en ny øl. Og da oppdaget jeg det: Kjøkken-festen var naturligvis forflyttet seg til der drikkevarene var! Badet var overfylt av mennesker.

Dessverre tenkte tydeligvis aldri arkitektene på at badet skulle bli brukt på denne måten: Det var slett ikke plass til alle de kule i et knøttlite lite bad.

Tuesday, December 04, 2007

Gripende gode slagord

Var på en biltur ut av Tirana her en dag, og det slo meg at man bruker mange forferdelig teite slagord her. Ta for eksempel t-skjorte med trykket "Sexy girl". Min første tanke er: Hvor sexy er du egentlig hvis du blir nødt til å lage et poeng ut av det på t-skjorta di? Eller en annen t-skjorte: "Don't see fashion. Be fashion!" Ikke veldig fashonabelt, spør du meg.

Men slagordene til ymse bedrifter er igrunnen enda verre. En bensinstasjonkjede - taciOil - reklamerer med "With us, you just fly!" Ville dere ha kjøpt (bil-)bensin av disse? Jeg foretrekker at bilen min har alle fire hjulene på marka, jeg. Og så har du byggevareleverandøren Metabo: "Work. Don't play". Jaja, dem om det.

Men favoritten min er Tepelene flaskevann. På den "engelskspråklige" etiketten står det "Shuffled how it gush from the source of the woods of tepelena". Les det en gang til! "shuffled how it gush.." Fantastisk, ikke sant?

..og når jeg nå likevel var igang å skrive om dette, måtte jeg google etter "Shuffled how it gush". Resultatet kan dere sjekke selv.

(Neste dag: Så flaut - det står jo "suffled how it gush.." på flaska - uten h i suffled. Ikke rart at ingen andre enn meg finner de kule google-resultatene da)

Tuesday, November 27, 2007

Bortgjemte sikringsskap

Som sagt i artikkelen under denne: Jeg håpet å få fikset sikringe-problemet mitt før helgen i forrige uke, men det gikk naturligvis ikke som håpet: Siden sikringeskapet var i kjelleren, antok jeg at jeg ikke trengte å være hjemme for å få det fikset. Jeg bare ba kollegaen ringe rette vedkommende, og be ham stikke ned i kjelleren og ordne det for meg. Og da jeg kom tuslende hjem natt til lørdag, var situasjonen akkurat som før.

Så da ble jeg sittende hele helgen uten varme i stuen, og med bare litt belysning (og det begynner å bli ganske kjølig her på denne tiden av året).

Men mandag skulle jeg få fikset det: Jeg hadde avtalt å få elektriker hjem til meg klokka to, og troppet opp hjemme til riktig tid (ihvertfall etter syd-europeiske standarder). Jeg forklarte med tegnspråk og enkle utsagn hva som var problemet "Strøm her" "ikke strøm her" mens jeg pekte på de forskjellige kontakthullene.

Hvorpå elektrikeren - som også er ansatt som vaktmester i blokka mi - resolutt gikk bort til veggen ved siden av inngangsdøren, og fjernet det maleriet som hang der. Og Voila! Under maleriet var det et sikringeskap!

Så jeg hadde altså lett etter sikringeskapet i hele leiligheten, og konkludert med at det måtte være i kjelleren, siden hovedsikringen også er der (den ryker hele tida, så den vet jeg nøyaktig hvor er), og sittet og hutret i fire dager fordi husverten min synes billige landskapsmalerier i olje er penere å se på enn sikringeskap!

Thursday, November 22, 2007

Innelåste sikringer

Sikringer som ryker er et tilbakevennende problem i Albania: En ting er at det virker som at det elektriske anlegget ofte er underdimensjonert, men en viktigere ting er at etter et strømbrudd kommer strømmen ofte plutselig tilbake med altfor høy spenning, noe som sliter hardt på det meste av elektrisk utstyr.

Samtidig sliter elektrisitetsverket KESH med at folk tyvkobler seg på anlegget og stjeler strøm. I noen byer blir bare 30 % av strømmen betalt for. Og jeg antar at dette er grunnen til at sikringeskapet i kjelleren er låst. Skapdøren til hovedsikringen lar seg lett dirke opp, noe som har vært redningen mang en gang når jeg koker og braser til nok et middagsselskap samtidig som jeg prøver å varme opp leiligheten ved å ha på air conditionen med varmluft.

Men igår satt jeg bare stille og rolig og leste en bok - med ACen på 30 grader: Det var nemlig bare 17 grader inne da jeg kom hjem fra jobb, og da er det greit å få varmet opp kjapt.

Plutselig gikk sikringen. Men ikke hovedsikringen som alltid pleier å gå, fordi lyset var fremdeles på i kjøkkenet. Jeg tok med meg dirkeverktøyet mitt, og tuslet ned i kjelleren for å dirke meg inn i sikringsskapet. Der oppdaget jeg at det kun var skapdøren til hovedsikringen som var dirk-bar. Den andre skapdøren var stengt igjen med en av de største, mest solide hengelåser jeg har sett.

Jeg innså at det var for seint på kvelden til å få noen til å låse opp for meg, og tuslet opp igjen i leiligheten for å finne ut av "skadene". Og for meg ikke-elektriker var det ganske absurd: kontakthullene i to motstående vegger i stua var uten strøm, mens de andre hadde strøm, videre var 3 av kontakthullene på kjøkkenet døde (det for kjøleskapet og et par andre, men ikke ovnen eller oppvaskmaskinen). På badet var varmtvannstanken død, mens kontakthullet lenger nede på samme vegg var i skjønneste orden. Kort sagt: Ikke snev av system!

Jeg hentet fram det jeg hadde av skjøteledninger og fikk liv i kjøleskap, batteriet hvor jeg har kobla PC, høytalere, tv og lys, samt vaskemaskinen. Resten lot jeg bare være.

Og idag skulle jeg ringe noen som har nøkkel til sikringeskapet, men av en eller annen grunn bytter alle i Albania telefonnummer med jevne mellomrom, så verken vaktmester, dørvakt eller utleieren min hadde samme telefonnummer som før.

..og det nåværende målet er å få ordnet det før helgen, i det miste..

Wednesday, October 31, 2007

Travle tider

Beklager at det har vært stille her så lenge, og beklager at jeg ikke har svart på noen av kommentarene etter forrige artikkel: Prosjektet mitt går inn i en ny fase, og jeg har rett og slett ikke hatt tid til blogging.. Og det kommer nok til å bli slik ganske lenge.

Men jeg har likevel lyst til å ta meg tid til å kommentere innleggene som sier at jeg er så ensidig negativ til Albania. jeg har fått kritikken før, og blir alltid litt paff, fordi det er slett ikke slik jeg opplever det. Jeg skriver om det jeg synes er morsomt her i Albania - på samme måten som en Albaner kanskje hadde ledd seg skakk over vårt norske mannsutvalg, over overreaksjonene på geardiavarslene i Oslo for et par uker siden, over selvhøytideligheten vår osv. osv. Det er da ikke negativt å humre litt over forskjellene, er det?

Men uansett: jeg kikket nedover i bloggen for å se hva som var så negativt, og klarer fremdeles ikke å se det. Det jeg skriver om i "The great pretenders" er jo bare ustyrtelig morsomt, mens "løsningen på søppelmysteriet" ser jeg heller på som en positiv artikkel: Det er helt logisk hva albanerne gjør når de kaster søppelet i naturen, og i dagens albania har de faktisk ikke noe valg. Videre har vi artikkelen "Reinspikka turistreklame" var ment som akkurat det: Det er et vanvittig vakkert land dette her. Kom og vær turist! Så kommer det et par egotripp-artikler som bare handler om meg selv og mine fritidsaktiviteter, før artikkelen som heter "VVS" hvor jeg forteller om pussigheter med vvs-systemer jeg har opplevd. Fremdeles ikke negativt i mine øyne. Og så er det mye om strømmangelen. Kanskje det kan oppleves som negativt, men skal jeg virkelig ikke skrive om ting som påvirker privatlivet og arbeidssituasjonen på en negativ måte 4-5 timer hver eneste dag?

Nei, jeg konkluderer med at jeg ikke er så negativ, jeg. Og så fortsetter jeg å skrive videre på samme måte, jeg. Så kan de som ikke liker det jeg skriver heller la være å lese.

Men først har jeg et folkeregister jeg må bli ferdig med!

Wednesday, October 10, 2007

The great pretenders!

Ordet "pretendoj" på albansk kan oversettes både med å påstå (to claim) og med å late som (to pretend), og albanere flest er ikke alltid like gode i engelsk - noe som av og til får morsomme følger:

Vi skal iløpet av kort tid kjøpe inn et stort antall pcer med tilhørende batterier (for å kunne drive dem ved noen timers strømbrudd), og i den forbindelse sendte vi ut forespørsel om tilbud fra forskjellige leverandører i Tirana. En av de større leverandørene her fikk aldri mailen vår, og sjefen for det firmaet kom innom kontoret vårt for å hente spesifikasjonene i papirutgave.

Vi hilste pent, og han fortalte litt om firmaet sitt - at de hadde holdt på i mange år, og at de var ganske store osv. Og så fortsetter han med "We pretend to be a serious company!"

Jeg fniste litt for meg selv som alltid når albanerne gjør den tabben, men virkelig morsomt ble det ikke før han kikket over spesifikasjonene våre og lurte på "Når dere sier Windows XP - mener dere med eller uten lisens da? Med lisens blir det mye dyrere"

Seriøst firma? *knis*

Wednesday, October 03, 2007

Løsningen på søppelmysteriet

Albania er fullt av søppel. Overalt! Vi vasser i søppel. Og jo mer landlig og vakkert, desto mer søppel.

..og det som alltid har undret meg er at alle kaster søppel overalt: Renner det en elv gjennom en landsby, kan du være sikker på at de fleste som bor i området kaster søpla si der. Ja, selv erklærte naturelskere kaster fra seg søppelet i den elskede naturen.

Under helgens vandring til Malli Korabi begynte jeg endelig å forstå hvorfor: Mitt svenske reisefølge og jeg tok oss en sjokolade og litt kjeks på toppen av fjellet (Guiden vår var midt i Ramadan, så han ville ikke ha), og da vi pakket søpla vår ned i sekken igjen, mente han at vi bare skulle kaste det utfor fjellet. Vi ble som vanlig litt sjokkerte over de lokales holdning til dette, helt til jeg kom på følgende: I landsbyen Radomirë hvor guiden bor, finnes det intet renovasjonsvesen overhode, så de har ikke noe valg: Søpla må jo tross alt kastes et eller annet sted, og det er minimum to timers kjøretid til nærmeste by - dersom du faktisk har bil. Og om søpla kastes i naturen på toppen av en fjelltopp, eller om den kastes i naturen i nærheten av landsbyen - det går jo ut på ett. Eller: det er kanskje til og med bedre å kaste den på toppen av fjellet, fordi da slipper de å se den daglig!

Det eneste logiske er faktisk å kaste søpla i naturen! Uansett: Slik blir det seende ut:





Tuesday, October 02, 2007

Reinspikka turistreklame!

Jeg og en kamerat bestemte oss for å gjennomføre et til av punktene på listen over ti ting man må gjøre før man forlater Albania i helgen, nemlig å bestige Albanias høyeste fjell: Malli Korabi på 2764 meter. Dette fjellet ligger helt øst i landet, på grensen til Makedonia, i et ganske utilgjengelig område.

Vi startet torsdag etter jobb med å kjøre til Peshkopi, hvor vi lå over en natt før vi fortsatte på grusveier til Radomirë - en knøttliten landsby i nærheten av fjellet.
Her lå vi over hos han som skulle være guiden vår ("Det er ikke noe problem å finne ham: spør etter Haxhi - alle vet hvem han er", sa de som formidlet kontakten), før vi neste dag satte i vei til fots - fra ca. 1200 meters høyde med toppen som mål:





Her ser vi endelig toppen i det fjerne:



Og her er grunnen til at jeg aldri kom meg helt opp til toppen: De siste metrene bestod av en steinrøys hvor man ville rullet hundrevis av meter nedover om man mistet fotfestet (Det var bare etpar hundre meter igjen, og de andre turte å gå opp):



Albanerne hadde sagt at turen ville ta minimum 9 timer: 5 opp og 4 ned. Vi klarte det på litt over seks, med frokostpause inkludert.

Da fotturen var unnagjort, kjørte vi videre nordover på grusveiene - eller var det egentlig et sauetråkk vi kjørte på?



Vi kjørte oss nå ihvertfall vill flere ganger - og det til tross for at kartet viste at det kun var én vei i området, og at albanerne hadde sagt at det bare var å kjøre rett frem hele tiden.

Søndagen var vi fremme i nord-Albania, og tok fergeturen fra Fierze til Koman, som er kjent for å være en av verdens 3 vakreste fergeturer (ved siden av bl.a. hurtigruten):



Wednesday, September 26, 2007

Dagens store problem

Jeg har lyst på kaffe! Vi har kaffetrakter og elektrisk komfyr - ingen primus eller lignende. Det er strømbrudd. Vi har batteri til å drive PCer, men hvor lenge varer de hvis vi begynner å bruke dem til å koke vann med?

Under strømbrudd har vi som kjent heller ikke vann - med unntak av det som allerede står i sisternen i toalettet: Gitt at jeg hadde hatt primus: Hadde det vært uhygienisk å bruke sisterne-vannet?

Løsninga på dagens store problem: Det er en kafé i første etasje. De har strømgenerator.

Tuesday, September 25, 2007

"Nederlandsk diplomat utvist som følge av hærverk"

Det holder ikke å bare lage listen over de ti tingene man må gjøre før man forlater Albania. Man må også gjøre tingene på listen - ihvertfall noen av dem.

Så forrige helg ble den virkelige bunker-painter-geriljaen dannet. Tøffe i trynet startet vi turen mot Dhermi i Tiranas største fargehandel for å bunkre spraymaling. Utvalget var ikke det beste, men vi bestemte oss til slutt for en farge hver.

..og på lørdagen skulle det skje. Men tvilen begynte å melde seg: Er det egentlig lovlig å male bunkerser? Ville landsbyboerne i Dhermi like at vi pyntet på bunkersene som ligger godt synlig midt på stranda? Var det tryggest å gjøre det i ly av mørket, eller skulle vi være åpne om (u)gjerningen? Diskusjonene gikk til det siste spørsmålet løste seg selv: Det var blitt mørkt allerede, så vi tok med noen flasker øl, en flaske raki av beste typen, 5 spraybokser med maling, og satte oss på favorittbunkersen for å få inspirasjon (Det er viktig å føle bunkersens sjel før man begynner):



Vi ble enige om et design, og satte igang:




En halvflaske raki seinere kunne vi (jeg) signere verket:



Neste dag: Fem stolte bunkersmalere returnerer til åstedet:

Monday, September 24, 2007

VVS

Vi var på helgetur til Dhermi (Albanias fineste strand-landsby/feriested) og ei venninne klagde på at hun ikke hadde varmt vann i dusjen på hotellet. Jeg lo litt av henne, og kommenterte at i min dusj var varmt- og kaldtvann omvendt av hva man pleier, så da jeg trodde jeg bare hadde kaldt vann, skrudde jeg den over på det som ellers pleier å være kaldt - og fikk mitt varme vann. Og for meg var dette en ganske opplagt ting å gjøre: Vi er jo i Albania, og der er ofte ting litt "uvante".

..men dette satte igang en prat om erfaringene med vvs generelt i Albania (og Eritrea): Jeg kommenterte at i Eritrea hadde springen min kun vært koblet til varmtvann, og det er ikke særlig OK å pusse tenner i glovarmt vann. Min venninne fortalte at sånn var det hjemme i leiligheten hennes også - og der hadde til og med doen kun varmt vann - av og til. (Jeg lurte naturligvis på hvordan hun hadde lagt merke til dette, men det er en annen historie). Men: Er det rart når man har strømkrise når man kobler doen til varmtvannsberederen?

En annen venn av meg som reiser mye rundt i landet i jobbsammenheng, kommenterte at i hotellet i Peshkopi måtte du for all del ikke få rom i tredje etasje. Får du det, så må du stå på kne å dusje: Trykket er ikke stort nok til at det kommer noe vann dersom du prøver å stå mens du dusjer.

og da blir jo mine vannproblemer for bagateller å regne: Det at vannrørene høres ut som en paringssyk katt de neste 5 minuttene etter at jeg har trukket ned i doen, eller at det forsvinner hver gang strømmen går, gjør da ingenting!

Apropos strøm: Avisen rapporterer at krisa blir verre, så i oktober øker de strømkuttene noen timer om dagen, og kommer det ikke regn iløpet av oktober, så er magasinene tomme innen november. Tror jeg belager meg på å tømme fryseboksen snart, jeg.

Monday, September 17, 2007

Strømkrisa

Ei venninne av meg fortalte sin venninne om hvor supert det er å bo i Tirana: "There are plenty of pubs and good restaurants, decent night life, nice weather, beautiful nature and great beaches just a short drive away..." hun holdt på i det uendelige å liste opp, hvorpå det kom tørt fra venninnen "..but you've got no power!", og min venninne svarte "Oh - I forgot about that".

Det blir litt sånn: Etter noen måneder med strømrasjonering og strømkutt 4-5 timer om dagen, glemmer du etterhvert å irritere deg. Du får arbeidsgiveren til å kjøpe inn batterier nok til å kunne jobbe effektivt - men også et til å drive PCen, tv og en lampe eller to der hjemme, og du prøver så godt du kan å planlegge dagen: Hjemme går strømmen for tida fra ti til ett, og fra fem til seks - mye bedre enn for noen uker siden, da den var borte ett til fire og sju til ni. Du husker å ikke sette igang vaskemaskinen mens du venter strømbrudd, planlegger middagen (dersom du faktisk spiser hjemme - det skjer igrunnen ikke så ofte) før eller etter strømstansen osv. Og etterhvert blir vanen så inngrodd at det eneste som minner deg om strømstansen er det infernalske bråket fra alle strømgeneratorene.

Men blant de tingene jeg liker minst:


  • Å komme hjem fra en joggetur og oppdage at strømmen er borte: Uten strøm, intet vann, og uten vann, ingen dusj. Man ringer rundt til de nærmeste vennene og spør om de har strøm, men ender med å gå på kontoret for å dusje - eller man tar seg en "Dutch shower": Litt gammel svette blir som ny med spraydeodorant. Nederlenderne er beinharde på at man ikke kan ta en nederlandsk dusj med roll-on!

  • Når strømmen blir borte så lenge at batteriene dør, og man blir sittende i mørket. På en annen side er det bare nok en glimrende unnskyldning til å tusle bort til nærmeste pub hvor det er plenty av andre som har samme problem

  • Å oppdage at strømmen går akkurat mens man baker brød. Albansk brød er ikke spesielt godt, så jeg importerer mine egne grove melsorter og baker selv. Men norske deig-klatter er ikke spesielt mye bedre enn albanske brød.

  • Som første punkt nesten: Å oppdage at strømmen er gått når man har vært på muslimsk pilegrimsreise og spist litt for mange mystiske ting som man definitivt ikke burde ha spist (som sagt: ingen strøm, intet vann - ei heller i klosettet)


Men verst av alt er faktisk det å gå opp til kontoret i 10. etasje hvis man har glemt lommelykta hjemme. Det er jo enkelt å holde seg i rekkverket og bare føle seg frem, men når man går opp trapper i stummende mørke, så får man ganske snart følelsen av at man kommer til å stange hodet i taket - selv om man logisk sett vet at det ikke kommer til å skje. Det er forferdelig klaustrofobisk.

Det som faktisk ikke er noe problem, er å bli sittende fast i heisen: Alle heiser jeg har vært i nærheten av, er utstyrt med batteri som tar heisen videre til nærmeste etasje og åpner døra før den dør av strømmangelen.

Friday, September 14, 2007

Eldre enn Metusalem?

Kom hjem til Tirana igår etter å ha vært nesten tre uker i Eritrea og jobbet på sideprosjektet mitt (Der er grunnen til at det har vært så stille her: Internettforbindelsen i Eritrea er så dårlig at man ikke prioriterer å blogge).

I Eritrea feiret vi nyttårsaften på tirsdag. Milleniumskifte til og med.

Så nå har jeg altså opplevd to milleniumskifter i mitt liv - hvilket faktisk gjør meg eldre enn Metusalem, som ifølge wikipedia bare ble 969 år gammel. Jyplingen!

Og hvordan foregår et Eritreisk milleniumskifte? Fra ellevetida om kvelden og utover gikk det meste av tiden med til å lete etter puber som ikke var tomme for øl. Eritreiske myndigheter hadde nemlig fått det for seg at en av ingrediensene i øl kunne de dyrke selv, og derfor nedlagt forbud mot import av denne - med øyeblikkelig virkning.

..det er godt å være hjemme igjen - Heller strømmangel enn ølmangel!

Tuesday, August 21, 2007

Muslimsk pilgrimsreise

Vi skal på muslimsk pilgrimsreise til helgen. Som kjent anslår man at ca. 70% av albanerne er "muslimer". Jeg bruker hermetegn fordi de aller fleste forholder seg til den religionen som besteforeldrene eller foreldrene tilhørte før kommunismen. I dagens Albania er folk veldig lite religiøse.

Den muslimske retningen som står sterkest i Albania er Bektashi. Blant bektashi-muslimene er det verken forbudt å spise svinekjøtt eller å drikke alkohol, og det er svært sjeldent man ser folk med slike sjal som muslimer bruker i Tirana.

..og for nesten et år siden ble jeg og en australsk venninne invitert av vår felles albanske venninne og hennes foreldre til å delta på den årlige pilgrimsreisen bektashimuslimene gjør til Tomorra-fjellet i sydalbania. Der har de fått låne en villa vi skal bo i, faren til venninnen skal skaffe lam som vi skal slakte og grille på selve festen som er 2 timers fottur unna, og ellers blir det nok full fest! Rapport følger i neste uke.

Men det som bekymrer meg litt er dagens avis. Der står det "Some 20.000 bektashi pilgrims to Tomorr, police request back ups". Videre nedover i artikkelen står det blant annet "..However, the pilgrimage has always been characterized by accidents, due to the lack of infrastructure and the large number of visitors to the mountainous area.." etc.

Jeg har allerede vært i distriktet et par ganger, og vet at her snakker vi kanskje om Albanias aller dårligste veier. Håper han som har bil får fikset air conditionen før vi drar.. Noe sier meg at dette kan bli mange timer i bilkø i stekende sol og 35+ plussgrader.

Monday, August 20, 2007

10 things to do before you leave Albania, part 3

We still haven't finished the list about 10 things to do before you leave Albania, and I've even discovered that some of the seven items we already have assembled has to be removed.

The one to get rid of first: Albania is extremely dry this summer, and the other day when I crossed the river Lana on one of the bridges, I not only noticed the intense smell from the river, but I saw a dead pig floating in it. And as I really don't want anybody to risk their lives because of this list, I think we better remove the rafting down the Lana in a cheap inflatable raft.

And the new ideas: Alwyn came up with a couple the other day. The one I liked the best was "eat a sheep's brain". As the regular readers of my blog knows, I once had the "pleasure" of eating a sheep's head in a restaurant in a village close to Tirana some months ago. And - unlike the norwegian version of this dish, the albanian didn't have the brain removed before serving, so it wouldn't be too hard to get the ingredients for this dish (but I did taste the brain, and I already know it's going to be hard to do this anyway. sheep's brains are horrible!)

Other ideas that Alwyn came up with, was "Drive the Rruga Elbasani in the dark". This one is going to be too hard for me, as I haven't got a driver's license. But I have already been a passenger on the distance, and it was much better driving there during dark than during day time: There was not a single car on the road, so we felt perfectly safe! (Only thing my driver complained about, was that there was something wrong about the car, so the lights turned itself off unless you held the switch up the whole time).

And Alwyn: didn't you come up with one more?

Anyway: seems I still need good ideas for he last couple of things to do..

Wednesday, August 15, 2007

Tilbake i Albania!

Det ble en lang sommerferie i år, men nå er man tilbake og klar for nye utfordringer igjen.

..Og hva har skjedd siden sist: Albanerne klarte faktisk å velge en ny president, uten at det ble regjeringskrise og tidlig-valg som alle hadde hadde ventet. Jeg er egentlig litt skuffet over det. Det er lissom så u-albansk at oposisjonen og regjeringspartiene blir enige om noe. Men det gjør min jobb uendelig mye enklere: istedenfor at samarbeidspartnerne mine jobber 24/7 med å lage valgmantall, så har de muligens litt tid å avse til prosjektet vårt, og det er bra.

Ellers er det strømkrise på hele Balkan, og i Albania prøver man å løse denne med strøm-rasjonering: Strømmen blir koblet ut hver dag fra 1300 - 1600 og fra 1900 - 2100, og det at vi valgte kontorlokalene vi holder til i fordi de var på samme strøm-nettet som statsministerens kontor og derfor aldri hadde strømbrudd, hjelper ikke lenger: Selv statsministeren blir berørt av rasjoneringen.

Min første strategi for å håndtere dette, var å innføre alternativ arbeidstid: fra 0700 til strømmen forsvinner, og dersom vi legger lunsjpausen til etter strømmen er gått, så mister vi bare en halvtime arbeidstid om dagen. Når vi i tillegg legger alle møtene til ettermiddagen, og dessuten jobber om kvelden av og til, så klarer vi å tyne ut full arbeidstid med strøm.
..men den andre strategien min var veldig mye bedre: Vi kjøper batterier og invertere til PCer og modem som gir nok strøm til tre timers bruk. Etter et par dager er utgiftene inntjent fordi vi blir mer effektive.

Det som er mest iøynefallende i et strøm-sparende Albania er at alle de offentlige bygningene, inkludert presidentens residens er flombelyst hele natta. Det er ingen som tenker på å spare strøm ved å skru av lyset, nei.

Monday, June 25, 2007

Hjelpsomme kundebehandlere

En amerikansk venninne har nettopp flyttet til Tirana, og det er første gang hun bor i Europa, så mange ting er naturligvis uvant for henne - som det at det faktisk finnes biler som går på Diesel istedenfor bensin.

Hun var på vei nordover til Montenegro i firmabilen, og måtte stoppe for å fylle tanken. Mannen på bensinstasjonen tok frem pumpa, og kommenterte "diesel?". Det falt naturligvis ikke min venninne inn at bilen hennes brukte diesel, så hun ba om bensin.

..og i typisk albansk ånd - her gjør man som kundene sier - fylte mannen opp tanken med bensin. Da tanken var full, pekte han på lokket på bensintanken hvor det stod "diesel", og kommenterte at hun ikke burde kjøre bilen med bensin på tanken. Min venninne ringte til en kollega for å finne ut om det faktisk spilte noen rolle at du fylte bensin på en dieselbil. "Ikke en gang tenk på å vri om nøkkelen", var svaret hun fikk. "Bilen blir ødelagt."

Så den hjelpsomme mannen på bensinstasjonen var behjelpelig å ringe etter servicebil for å få tauet bilen til verksted for å få tømt tanken igjen.

Wednesday, June 20, 2007

Ten things do to before you leave Albania, part II

Seems like I have more enemies than I knew of - and they obviously range from just disliking me up to wanting me dead. Amongst the suggestions I recieved (here in the blog or by email) are:


  • Spend a night in a bunker: Good idea to spend a night in a toilet, don't you think?

  • When leaving Albania for good, get yourself smuggled out of the country (like a lot of Albanians do, either volountarily or not): Yeah! I'd love to end up in jail for some years!

  • Swim across the artificial lake: The lake must be almost as polluted as the Lana river. Only difference is that when rafting the river, the goal is basically not to get wet - in order to survive.


But luckily I have some friends that don't want the worst for me. Gaute suggested to build an illegal building. That would indeed be very albanian. It sounds like a project that's too expencive for me, but we can downscale it a little to build a tree house in the big park. Only problem is that I really love the big park, and I don't want any more garbage in it, so I haven't quite decided yet.

Anyway: Thanks for all your help. We'll continue working on the list until it completed.

Wednesday, June 13, 2007

...Heldigvis!

En av dagens avisoverskrifter:


Skulle bare mangle! 20. juni er jo midt i ferien!

(SP er sosialistpartiet - hovedopposisjonspartiet - og det de mener ikke kan avlyses er presidentvalget: Første forsøk i parlamentet på å bli enige om en kandidat skal skje 20. juni. Når de etter 5 forsøk aldri har klart å få 3/5-dels flertall for en kandidat, blir det nyvalg i parlamentet istedenfor, så da er det på'n igjen!)

Friday, June 08, 2007

President Bush kommer til Albania

Jeg planla å skrive om dette til uken, men mens dere venter: Ta en titt på denne i dagbladet: artikkelen i dagbladet.