På byen med albanere

Var ute med tre albanere her en kveld, og plutselig gikk det et lys opp for meg hvorfor det albanske samfunnet er som det er:

• To kranglet så busta føyk


• tredjemann hadde nylig slått opp med kjæresten, men tok det med fatning


• fjerdemann la hele sin sjel i å oversette alt som skjedde for meg


• femtemann sluttet aldri med å erklære sin evige kjærlighet til meg


• sjette var dypt engasjert i en heftig diskusjon på telefonen


• sjuende prøvde å overbevise meg om at jeg trengte en privatsjåfør - ham

og alle gestikulerte med disse vanvittige faktene som alle albanere alltid gjør, samtidig som humøret svingte mellom alt fra desperasjon til lykke til irritasjon til..

Hvor mange var det egentlig jeg sa jeg var sammen med? En hel bøling!