Et utvalg Albanske fornavn

Albanerne har det med å kalle ungene sine de merkeligste ting. Følgende er en liste over ganske vanlige albanske gutte- eller jentenavn med den norske oversettelsen:

Drita - Lyset
Besnik - Trofast
Jetmir - Godt liv
Bashkim - (fag-)forening
Fatmir - God lykke
Festim - fest
Shpëtim - Frelse
Sheqere - Sukker
Flutura - Sommerfugl

Enda bedre var det under diktator Hoxhas dager, da ble ungene kalt ting som Revolucionare (revolusjonær) eller Proletare.

Men mitt favorittnavn er Mbarim. Det betyr noe slikt som Avslutning - i håp om at det skal være det siste barnet familien får. Og det brukes fremdeles i avsidesliggende landsbyer. Innmari kjipt å være lillesøster eller lillebror til Mbarim!

På byen med albanere

Var ute med tre albanere her en kveld, og plutselig gikk det et lys opp for meg hvorfor det albanske samfunnet er som det er:

• To kranglet så busta føyk


• tredjemann hadde nylig slått opp med kjæresten, men tok det med fatning


• fjerdemann la hele sin sjel i å oversette alt som skjedde for meg


• femtemann sluttet aldri med å erklære sin evige kjærlighet til meg


• sjette var dypt engasjert i en heftig diskusjon på telefonen


• sjuende prøvde å overbevise meg om at jeg trengte en privatsjåfør - ham

og alle gestikulerte med disse vanvittige faktene som alle albanere alltid gjør, samtidig som humøret svingte mellom alt fra desperasjon til lykke til irritasjon til..

Hvor mange var det egentlig jeg sa jeg var sammen med? En hel bøling!

Rundtur i syd

Grunnen til at det har vært stille på denne siden en stund, er at jeg hadde besøk fra Norge, og benyttet sjansen til å se meg om i landet. Med innleid sjåfør og semi-diplomatiske skilter, var det bare å sette igang gjennom "turistruta": Berat, Gjirokaster, Sarande, Vlore og tilbake til Tirana - en runde på ca. 57 mil. Vi beregnet 4 dager på turen, og planla å ta oss god tid.

..men vi hadde jo hørt om de dårlige veiene, da..

Heldigvis var sjåføren dreven (med 20 års fartstid som sjåfør for Partiet, deretter som sjåfør for presidenten), og fjærene i bilen spretne. Det gikk så det suste. Største bekymringen var mangelen på "merkebensinstasjoner" når man kom sydover: Å kjøpe blyfri fra en vilkårlig bensinpumpe er visstnok ikke å anbefale.

Men en ting er sikkert: Albania er virkelig et vakkert land: Det har den villeste naturen, de mest autentiske og pittoreske gamlebyene, de største arkeologiske områdene og det blåeste middelhavet. Men er samtidig lengst ifra å bevare disse tingene på en god måte: Det er langt igjen til Albania blir et turistland!

Forøvrig var det ikke noen genistrek å reise utenom sesongen - spesielt ikke i år, som våren lar vente på seg: Ifjor på denne tida gikk folk flest i lette sommerklær, mens i år er det regn og kaldt, ingen oppvarming på hotellene, ikke nok oppvarming i restaurantene, overhodet intet varmt vann (Ingen grunn til å ha på varmtvannstanken når det ikke er gjester). Og vi hadde naturligvis ikke nok varme klær!

Kvinnesak på albansk

Det er kvinnedag idag - og det må jo markeres.

Men hvordan? Man kan jo velge den albanske måten å feire på - når man først er i Albania.

Og hvordan? Jo! Som kvinne får man/tar man seg fri fra jobb, og starter feiringen med en gedigen lunsj på restaurant. Når det er gjort, fortsetter man å feire resten av dagen. Jeg tipper at kvelden ikveld blir verre enn en vilkårlig lørdagskveld etter Grete Waitz-løpet i Oslo, jeg!
(Personlig blir ikke min feiring så intens: jeg hadde håndtverkere på besøk fram til tolvtida, deretter møte med den nye direktøren for sentralkontoret, før vi spiste en bedre lunsj, og returnerte til kontoret - hvor jeg planlegger å bli frem til visningen i den amerikanske filmklubben ikveld, etterfulgt av en bedre middag. Litt må man jo feire).

Tror konklusjonen blir at vi egentlig trenger to kvinnedager, jeg: En "norsk" for å kjempe for kvinnesaker, og en "albansk" for å feire oss selv.

Hett i parlamentet

Det er krise i parlamentet for tida: Opposisjonen vil ha vekk "Speaker of the parliament" (antar det tilsvarer vår stortingspresident), fordi hun visstnok ikke alltid holder seg til reglene. Demokratipartiet som sitter med makten, vil derimot ha henne.

Men opposisjonen tenkte at siden denne Topalli har fjernet mange av frynsegodene til regjeringsmedlemmene - fri bil med sjåfør og sånt - er hun sikkert upopulær blant noen av dem også, så de forlangte hemmelig valg for å bli kvitt henne.
Det sa statsminister Berisha nei til. Han skulle ikke ha noe hemmelig valg, nei!

Dette resulterte for det første i at mange av opposisjonen nektet å stemme - samtidig som Berisha i forfjamselsen glemte å stemme selv.

Men opposisjonen er rasende og vil ha ny avstemning - hemmelig. Og de vil forhindre parlamentet fra å få gjort jobben sin helt til de får viljen sin. Måten de gjør dette på, er å blåse i fløyter og horn slik at det ikke er ørens lyd å få.

For noen unger! (Men samtidig er jeg jo enig med opposisjonen, da. Det blir ikke noe skikkelig demokrati så lenge den ene parten skal kunne bestemme om en avstemning skal være hemmelig eller ikke)

Se opp for hull i veien

Jeg leste i turisthåndboka mi før jeg kom til Albania at landet er et av de tryggeste landene å være i i Europa. Den eneste virkelige faren her, er å falle ned i et hull i veien..


Dette bildet er tatt fra den gata som jeg var så glad for at de asfalterte for en tid siden. Kumlokkene fikk de aldri rota seg til å legge på plass igjen etter at veiarbeidet var unnagjort.