En kveld i operaen
Jeg har vært i operaen i Tirana mange ganger, og jeg burde snart bli vant til det, men det irriterer like gresselig hver gang:
På tross av at de minner publikum ikke mindre enn tre ganger på å skru av telefonen under forestillingen, ringer telefoner i ett sett. Og Albanerne prater ivei i telefonen heller enn å avvise samtalen.
..og bak meg satt tre kvinner som skravlet ivei seg imellom..
..og etter pausen var det plutselig en 4-5-årig jentunge foran meg som heller ikke kunne holde munn..
men det som virkelig irriterte var da en av damene bak meg begynte å synge til.
Og i tillegg var det minst 30 grader der inne, og akustikken er ikke veldig god.
Hvorfor utsetter man seg selv for noe slikt?
2 comments:
Det er en fantastisk sketsj med Smith & Jones der de er på klassisk konsert. Smith sitter på raden foran Jones og begynner å synge høylydt. Jones blir så sint at han sprekker, men blir hysjet på av resten av publikum som faktisk har reist lange veier for å høre på Smiths nynning. Kanskje dette var tilfellet her også? :-)
Hehe - er fristet til å si at når du går i operaen så får du som fortjent... men dama bak deg som begynte å synge... du må ha gjort mye galt for å fortjene det!
Post a Comment