The mysterious bunker painter

 

Albania er på størrelse med Hedmark fylke - et knøttknøtt lite land, med andre ord. Og på denne lille plassen, er det spredt utover 700 000 bunkere. Disse ble laget på den tiden landets forhenværende diktator var på sitt galeste: han var ekstremt paranoid, og så fiender overalt. Derfor var det han fikk bygget alle disse sementklumpene som er spredt utover i landskapet uten mål og mening: Hoxha - diktatoren - visste jo ikke hvor et eventuelt angrep ville komme fra, så han måtte sikre seg fra alle kanter. Ideen var at alle var anvist "sin" bunker: 2-3 mennesker i hver, som de skulle skjule seg i ved en krigssituasjon.

Nå som kommunismen er borte og Hoxha er død, står fremdeles disse minnesmerkene hans overalt: De er altfor dyre å få fjernet.
  

Og jeg har begynt å fantasere om å liste meg ut i nattens mulm og mørke for å pynte på dem i all hemmelighet. Jeg ser for meg én bunker dekorert som en marihøne, én som en paraply, én som skilpadde, én som en vrengt parabolantenne, to ved siden av hverandre som kvinnebryst osv.

Det blir naturligvis litt av en jobb: Klarer jeg to hver natt, så er jeg ferdig med alle om 1000 år, men kanskje jeg kan verve hjelp?

Uansett: Se for dere avisoverskriftene, da!

Helgetur i paradis?

På tross av at albanere er veldig lette å bli kjent med, har jeg ikke så mange albanske venner. Antagelig mest fordi det utenlandske miljøet er så mye enklere å forholde seg til: Man bare møter opp til middagene på fredager eller onsdager, så har man alle de vennene man trenger.

Men jeg har nå ihvertfall fått meg en god venninne - opprinnelig fra bygde-Albania, men nå boende i Tirana. Og i helgen hadde jeg invitert meg selv og en australsk venninne på tur til hjembyen hennes Chorovoda i Skrapar - Kjent for landets beste raki, ost og honning, samt for de peneste jentene.

Personlig synes jeg kanskje at Skrapar burde vært kjent for den peneste naturen, og ikke bare for den beste rakien (som definitivt er god), men da jeg nevnte det for min kollega, sa hun at "Nei, Skrapar er jo ikke noe spesielt. Det er mange steder i Albania som er sånn" - og det har hun igrunnen rett i.

Så anse dette som en turistreklame: Kom til Albania! At man også opplever strøm- og vannbrudd, veier som er dårligere enn norske traktorspor i skogen og tidenes verste trafikkultur er jo bare sjarmerende!

Nasjonaldager..

Tirsdag og onsdag i neste uke er offentlige høytidsdager - og en av dem er nasjonaldagen. Problemet er bare at albanerne ikke blir enige om hvilken dag som er nasjonaldag.

28. november er uavhengighetsdagen: De feirer uavhengighet fra tyrkerne i 1912, mens 29. november er frihetsdagen, hvor de feirer frigjørelsen fra Tyskland etter 2. verdenskrig.

Og sosialistene vil ha 29. november som nasjonaldag. Problemet med dette er at frigjørelsen fra Tyskland også assosieres med begynnelsen på kommunismen, og det er jo noe man absolutt ikke vil feire, så demokratene - regjeringspartiet - påstår det at de siste tyske soldatene forlot landet noen minutter før midnatt 28. november, slik at både uavhengighetsdagen og frihetsdagen er på samme dag. At Tyskerne selv sier at de trakk seg ut den 29. spiller naturligvis ingen rolle.

Så hvordan løser albanerne dette problemet: Det er enighet at det ikke kan være opp til politikerne å bestemme, så historikerne skal ha det siste ordet. Men historikerne er jo naturligvis delt i to leire de også: Alt her i landet er jo politikk!

Og mens man venter på en løsning, går Demokratene og legger blomster på gravene til de falne i andre verdenskrig den. 28. november, mens sosialistene gjør det 29. Og nasjonaldagen feires den 29. inntil videre.

Men en annen kuriositet jeg oppdaget her en dag: I helgen var det en minne-seremoni for de falne tyskerne fra den andre verdenskrig. Minneseremoni for fienden? Er ikke det litt rart?

Opera på albansk-italiensk

Har alltid likt å gå i operaen, og i et land der de dyreste operabillettene koster mindre enn en norsk kino-billett, er det ingen grunn til å la være å gå.

Så igår var vi på Un Ballo in Maschera av Verdi. Det var et samarbeid mellom Operaene i Roma og Tirana, med kostymer og kullisser - samt 2 av hovedpersonene fra Roma, og resten albansk.

Og hvilken regi! Scenen der handlingen foregår hos spåkonen/heksen var legendarisk: plutselig fires det ned likkister og skjeletter fra taket. Og når hovedpersonene rett etterpå var på retterstedet, så var det som å se Golgata: Fullt av kors. Man kunne ikke annet enn å le.

Men en ting som er innmari irriterende med å gå i operaen her, det er albanerne. De skravler under hele forestillingen, glemmer å skru av mobiltelefonen, kommer for seint etter pausen et. Som en kamerat av (som jobber med EU-tilpasning) sa: "De fortjener rett og slett ikke å være en del av Europa!"

Så lenge det bare SER bra ut

Som kjent er det valgtider igjen. Og hva skjer: Sittende borgermester skal vise hvor flink han er til å få ting gjort, så nå driver de og graver opp alle gatene i byen, de pynter på parkene og de pynter og pusser.

..lar virkelig folk seg lure av frenetisk virksomhet to måneder før valget, mens ingenting skjer resten av valperioden?

Men det er veldig typisk albansk, dette her: Så lenge det ser bra ut på overflaten, så er det bra nok. Hjemme har jeg for eksempel et sånn digert, amerikansk fancy kjøleskap med isbitmaskin i døra, men det er naturligvis ikke koblet til vannet, så man kan ikke lage isbiter med det. Eller et annet eksempel: sist jeg skulle til Norge, surmulte jeg litt i innsjekkingen, fordi de kunne ikke sjekke meg inn lenger enn til Wien, så jeg måtte i ny innsjekkingskø der. Damen i skranken ga meg en invitasjon til businessloungen som plaster på såret, og jeg ble glad og fornøyd - helt til jeg kom til loungen og ikke slapp inn, fordi hun ikke hadde stemplet invitasjonen, og dessuten skrevet feil fligthnummer.

Et gammelt albansk munnhell går sånn: "Vi later som vi jobber, og regjeringen later som de betaler oss for det". Det er mye sannhet i det der, gitt. Og ikke bare når det gjelder arbeid..

valgtider

Det hotteste emnet i avisene for tida er forestående lokalvalg. Ifølge loven skal dette holdes en eller annen gang mellom 20. desember og 20. januar, (så og så lang tid etter forrige lokalvalg), men valg midtvinters i Albania er ingen god ide: Mange av landsbyene nordpå er uten vei det meste av vinteren, noe som gjør valgoppslutningen heller laber dersom valget holdes om vinteren.

Så det politikerne driver og diskuterer for tida, er om loven skal endres. Opposisjonen vil ha lovendringer, mens regjeringen ikke vil ha det. Og idag går fristen for å bestemme om det blir lovendring eller ikke ut. Og det er ikke nubbsjans om at de rekker å bli enige.

Så da blir det opptil presidenten å bestemme. Men hvis det ender med at lovene IKKE blir endret: Snakk om tidenes korteste valg-forberedelser og valg-kamp, da!