Parku i madh

Siden jeg ikke bor mer enn to minutter fra kontoret, er det ikke lenger noen vits i å jogge til jobb, så jeg tar meg en tur i "Den store parken" (parku i madh) før jobb istedenfor. Det er vel ikke egentlig en park - "Den lille bymarka" hadde nok vært et bedre navn, men har en viss sjarm - på sin måte: Allerede klokka sju om morraen er det fullt av liv her. De eldre mennene går tur eller drikker kaffi, morratrimmerne gjør linjegymnastikk, og de parkansatte surrer rundt i de grønne frakkene sine. Og sistnevnte er det mange av. Som regel kommer de bølingvis, tenner seg et bål, og står rundt det og prater. Og regner det har de med seg paraplyene sine. Ellers bruker albanerne parken til det meste: Sauer og kuer går og beiter, selv midtvinters er det fremdeles spor etter diverse piknikker, og det å jakte i parken er slett ikke ulovlig - og nei! Det er ikke husdyra man jakter på, det er for det meste fugler.

Joggeturen min går som regel på småstiene gjennom skogen fordi da kan jeg løpe en ganske stor runde. Og det gjorde jeg idag som vanlig. Etter en halvtimes tid, tok jeg ut på odden som stikker ut i "Den kunstige innsjøen". Der har jeg en vakker utsikt over byen med fjellene i bakgrunnen, og sola som såvidt er på vei opp slik at alt bader i et gyllent lys. Plutselig 3 meter fra meg blir jeg oppmerksom på en fyr som sitter der og nyter utsikten - med buksa nedpå lårene! Jaja - jeg er jo blitt fortalt at på grunn av drikkevannets kvalitet har alle albanerne kronisk diare. Og det er jo ikke den ting denne parken ikke kan brukes til!

..jeg fortsatte å løpe med blikket stivt festet på stien foran meg, jeg.