Rafting Lana

Det begynner å bli en stund siden vi faktisk gjorde det, men jeg fikk aldri bildene før igår, så det tok sin tid å få blogget det:

Min "partner in crime" tok opp hansken og var villig til å være med på den farefulle ferden nedover Lana i en oppblåsbar båt, mens resten av de involverte - spesielt amerikanerne var svært bekymret over hvordan dette skulle gå. Og som tidligere nevnt: Bekymringen deres var litt smittsom, så vi sendte dem for å rekognosere og finne det minst farlige området å starte på.

De gjorde jobben bra, og søndagen hadde de funnet et område som så ut til å være dypt nok, uten sykler eller andre skarpe gjenstander stikkende opp, uten ville stryk, og egentlig viktigst av alt: uten hundelik og lignende liggende å slenge. De hadde også sørget for tau, i tilfelle katastrofen var ute. (at det så ut til å være et kloakk-utløp akkurat der, var ikke så veldig viktig)




Vi blåste opp båten, og oppdaget der og da at den var beregnet for "2 personer eller 95 kg". Vi var to fullvoksne mennesker, så vi valgte "2 personer" heller enn "95 kg". Og her er beviset:



(okei - det må innrømmes at vi aldri slapp taket i tauene, men også at det var langt mindre farlig enn vi fryktet: Vekten av de to personene var så stor at rompa skrapte i bunnen, så noe fart å snakke om klarte vi ikke å oppnå. Vi klarte stort sett å gjennomføre det hele uten å få en dråpe vann på oss, men dro likevel og drakk store mengder raki for å drepe eventuelle organismer vi var kommet i kontakt med iløpet av den farefulle ferden)

Neste punkt på listen over ti ting å gjøre før man forlater Albania: Bygge et monument av oss selv i parken. Jeg kjenner flere som jobber i sementfabrikken, så byggematerialer skal det gå greit å få tak i.