Mimosaen blomstrer!

våren er her!


..men hvor ble det egentlig av vinteren? Var det under middagsluren min i forrige uke?

puddinger!

Som kjent er man delvis igang med å lage listen "10 ting å gjøre før du forlater Albania" (Se tidligere artikler), og delvis igang med å utføre tingene på den samme listen. Og denne helgen er det på tide å rafte Lana: Elven som renner så pent og pyntelig gjennom Tirana. Jeg har fått to oppblåsbare båter i gave på min 40.5-års dag (Takk igjen, Marianne), og jeg har lovet å designe anti-toxic drakter til pysene som er bekymret for forurensningsnivået i elva (Disse draktene er planlagt å lages av svarte søppelsekker og sølvfarget gaffatape, så de blir high fashion. Problemet er at mannen jeg har sendt ut for å lete etter gaffatape, slett ikke finner dette, så jeg vurderer å kjøpe en annen type tape: Så lenge den har en fin farge, er det jo ikke så nøye.)

..og så kommer det plutselig en mail med dokumentet "Environmental studies - rivers: Lana", hvor man kan lese at mengden av ammonium og nitritter er 160 ganger høyere enn EUs tillate høyeste grense, at det kun finnes 4 arter levende organismer i elva, at det i tillegg finnes tungmetaller, døde dyr, søppel, menneskelig avføring etc. etc.
Kort sagt, at det essensielt er mer forurenset enn hva man ville forvente av et kloakksystem.

Så plutselig ser det ut til at jeg enten blir den eneste til å rafte Lana (Jeg har jo ingen planer å komme i kontakt med vannet, så om det er forurenset spiller egentlig ingen rolle!), eller at jeg må finne på noe annet. Det hotteste forslaget pr. nå er å ta seg en båttur med de samme båtene på Tiranas nesten-like forurensede kunstige innsjø istedenfor.

Jeg vet ikke, jeg. Jeg synes det er litt for pysete å gi seg nå!

kvitteringer..

Jeg og min splitternyansatte kollega (OSCE spanderer assistent på meg! De betaler og jeg delegerer arbeid. Hvor perfekt er det!) hadde vært og kjøpt PC som han skulle bruke til jobben sin, og vi hadde mye å bære på, så vi bestemte oss for å ta en taxi hjem. Jeg vet jo at taxier som ikke er gule, og som har et løst taxiskilt på taket som de tar inn i bilen når de begynner å kjøre, er pirattaxier, men det er ofte hyggelige sjåfører i de bilene og, så vi tok en slik en.

Da vi var fremme betalte min kollega for turen, og spurte om å få en kvittering. "Kvittering? Vil du ha kvittering?" spurte sjåføren. "Ta så mange du vil" fortsatte han, og ga oss hele blokken med ferdig stemplede og undertegnede kvitteringer.

Det måtte skje før eller siden..

Da jeg flyttet til Albania for leeeeeenge siden, var det mange som var bekymret for meg. De syntes Albania hørtes skummelt ut, og enda skumlere ble det dersom de googlet landet: Det var mange nettsider der ute som ikke var oppdatert de siste 8-10 årene og som beskrev det anarkiet som oppstod etter pyramidespillskandalen i -97 med skuddveksling, bilkapringer og generell lovløshet. Jeg for min del hadde både forhørt meg litt rundt forbi, OG lest den eneste turistguiden som fantes (bradts guide) hvor det stod at Albania er et veldig trygt land å ferdes i. Den største faren er nok heller å knekke beina fordi man snubler i et hull i asfalten enn at man skulle oppleve noe kriminelt.

Og iløpet av de to årene er veiene også blitt betraktelig bedre. Det er nesten litt skuffende at veien mellom flyplassen og Tirana nå er av vanlig, europeisk standard, og ikke en mellomting mellom et vaskebrett og en skateboard-rampe. Og nesten alle gatene i Tirana sentrum har vært gravd opp og asfaltert igjen, i tillegg til at det tydeligvis ikke er like attraktivt for kreative kremmere å selge kumlokk som skrapjern lenger: Nesten alle kummene i gatene har faktisk lokk!

Så overraskelsen var ganske stor her en dag rett før jul: Vi skulle møtes hos noen amerikanske venner for å bake julebakst, og jeg og min kamerat tok en taxi dit. Mens jeg betalte gikk kameraten min ut av bilen, med ryggen først, og plutselig - i neste sekund var han ikke lenger å se. Heldigvis holdt han fremdeles i bildøra! Det viste seg nemlig at taxien hadde stoppet rett ved siden av en av de aller siste kummene i Tirana uten lokk.

Jeg hadde blitt ordentlig skuffet hvis dette ikke hadde skjedd med NOEN jeg kjenner før jeg drar herfra, men det var jo greit at det ikke skjedde med meg, da.