Kjentfolk

Det er utrolig hvor kort tid det tar før du kjenner "hele byen" her i Tirana. Hvis du går samme ruten til jobb hver dag, er det ikke lenge før alle de andre som pleier å befinne seg mellom hjemmet ditt og arbeidet på denne tiden av døgnet sier hei til deg. Og jogger du i parken, blir du på hils med noen hundre personer som jogger eller spaserer samtidig med deg.

Og de husker deg i alle butikker du er innom: Går du i samme butikken to ganger, er du allerede stamkunde, og kjøper du det samme de to gangene, så spør de tredje gangen om du skal ha "Det vanlige".

Mest imponerende er kelneren på fredags-stam-restauranten: Vi pleier å være 20-25 utlendinger som møtes der hver fredag for å spise middag. Og vi pleier å bli til stengetid. Og utover kvelden flytter vi oss naturligvis rundt og snakker med andre folk og slike ting. Likevel klarer han å ha separate regninger for oss alle. Vi ble nysgjerrige og spurte om hvordan han klarer det. Det viser seg at han har satt kallenavn på oss alle. Det er "Mannen med øredobb", "Giganten", "Den vakre", "Naomi" (eneste afrikaneren blant oss), "Lærerinnen" (hun er slett ingen lærerinne, men jobber med forurensningsproblemene). osv.
Han kalte meg "The dutch girl" - fordi aller første gang jeg var der, kom jeg sammen med en nederlender. Med andre ord husker han meg allerede fra det aller første besøket mitt der!

Men uansett: Det er skikkelig trivelig: Etter 8-9 måneder i Tirana treffer jeg mye flere kjentfolk på byen enn jeg noengang har gjort i Oslo - hvor jeg har bodd i 8-9 år.

Men et problem er det: Jeg legger selv aldri merke til folk rundt meg, så det er alltid masse mennesker som hilser på meg som jeg ikke aner hvem er. Jeg prøver å kompensere med å hilse på alle som ser ut som de kjenner meg, men da får jeg problemer igjen fordi alle ser på milevis avstand at jeg er utlending, og alle albanere stirrer åpenlyst på utlendinger.
Men i løpet av det neste halvåret er dette neppe noe problem lenger: Med det tempoet jeg får "bekjente" her, kommer jeg uansett til å være på hils med alle Tiranere rimelig snart uansett.

Fargerike politikere

Jeg tror ikke jeg har lest en eneste avis her nede uten å smile litt av politikernes ordkriger mot hverandre.

Dagens artikkel handler om en av de to-tre tingene som virkelig har vært krigsområde de siste månedene: Et påbegynt plankryss i byens mest travle rundkjøring. Borgermester Rama satte igang arbeidet under forrige regjerning (ledet av sosialistpartiet. Det partiet han nå selv sitter som leder av). Men statsminister Berisha mener at planene er en fare for liv og helse - både for bilister og fotgjengere, og vil fjerne hele greia, på tross av at det allerede har vært brukt en million dollar på prosjektet.

På onsdag ble rivingen av planovergangen startet, og i dagens avis (som kanskje bør ansette noen flere med engelskkompetanse) sier Rama: "I am here to declare once again that there is no other way than of resistance before this vandal, incompentent and fraudulent person. This is the way which is going to remove this unsuitable permier, not only for the Europe of 2006, the Balkan region but even for Albania, from power" og han fortsetter med "Everyone who will be part of this unprecedented barbarism at the damage of the public wealth is going to be held responsible sometimes soon"

Ganske sterkt å kalle statsministeren en bedragersk og inkompetent vandal, ikke sant?

Men Rama er ikke så veldig mye snillere med sine egne partimedlemmer. I en artikkel nylig kalte han medlemmene i et landsmøte for "Hooligans".